Storgata

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Storgata sett fra Kirkeristen i 1938 - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons

Storgata, Sentrum, i bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka, fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua. Gaten er blant de eldste i byen og lå opprinnelig i sin helhet utenfor byvollen, hvor den var hovedinnfartsåren for trafikken fra Vaterlands bru gjennom forstedene frem til Store Voldport. På 1700-tallet ble Storgata frem til Brugata og denne videre frem til Akerselva regnet som én gate og ble kalt Vaterlands Storgade. Storgatas nåværende løp nordover fra Brugata fantes allerede på 1700-tallet som en tilførselsvei til løkkeeiendommene omtrent frem til nåværende Hausmanns gate, men det var først da Nybrua stod ferdig 1827, at gaten ble opparbeidet helt til broen – med bistand fra Selskabet for Christiania Byes Vel, som også bekostet beplantningen langs denne delen av gaten. Strekningen frem til Brugata ble innlemmet i byen 1784, områdene nord for Brugata ble innlemmet 1839. Gaten har helt siden trikkens barndom vært en viktig sporveisgate, tidligere med trikkelinjer bl.a. til Gamlebyen (Oslo), Vålerenga/Etterstad, Kampen, Sinsen, Rodeløkka, Sagene (Sagene Ring), Korsvoll (Bjølsen) og Grefsen/Kjelsås. De tre førstnevnte svingte ned Brugata.

Storgata er fortsatt en viktig trafikkåre i byen som hovedtrasé for sporvognslinjene mellom Rikshospitalet og Sinsen/Grefsen stasjon og mellom Majorstuen og Kjelsås, samt en rekke østgående bussruter. Allerede mens gaten fremdeles lå utenfor byen, blomstret handel og håndverk her, og gatens sørlige del har fortsatt preg av travel forretningsgate. Krysset med Nygata, Pløens gate og Skippergata kalles populært «Stjerneplassen», med de to monumentale funkis-bygningene (nr. 10a og 12, se nedenfor).

Bygninger m.m.:

1. «Doblouggården», femetasjes forretningsgård oppført 1899–1902 for et aksjeselskap ledet av grosserer Christian Larsen (ark. Julius Foseid). Manufakturforretningen Brødrene Dobloug, holdt til her fra 1901. Firmaets engrosforretning flyttet i 1933 over i eget bygg i Dronningens gate 40. Brødrene Dobloug ble nedlagt i 1986, gården overtatt av Eiendomsspar, i butikklokalene kom først Gulins, senere bl.a. Lindex.

2–4–6. Her lå til 1960-årene tre gamle bondehandelsgårder; nr. 2, som var oppført omkring 1700, tilhørte kjøpmann Fr. David Heftye ca. 1830–1868. I kjelleren lå en liten kafé, Heftyekjelleren. Nr. 4 var fredet, og hadde et godt bevart gårdsrom fra 1700-tallet. Den nåværende bygningen er oppført 1973 (ark. Platou A/S) som kontor- og forretningsbygg, og rommet bl.a. Norges Automobilforbund inntil organisasjonen flyttet til Helsfyr ved årsskiftet 2003/2004.

3. To og en halv etasjes forretningsgård fra slutten av 1700-tallet, ombygd flere ganger; tilhørte en tid kjøpmann, justisråd Paul Thrane, i hans tid var gården et sentrum for byens musikkliv. Hans sønn, komponisten Waldemar Thrane, vokste opp her. I 1817 solgte Thrane gården til grosserer Jørgen Young. Gården var i familien Youngs eie til manufakturhandler Severin Jacobsen overtok som eier i 1893. Herrekonfeksjonsforretningen han etablerte i Grensen 1 1868, holdt til her i ca. 90 år. Under krigen var det tysk boksentral, Zentrale der Frontbuchhandlung her, nå kontorer for Turistforeningen. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Jørgen Young.

5. Seksetasjes forretningsgård fra 1955, ombygd og utstyrt med ny postmoderne fasade for Gjensidige Forsikring 1991 (ark. Sontum & Choynowski A/S).

7. Forretningsgård i fem etasjer, oppført 1901 (ark. Kristen Rivertz). Konfeksjonsfabrikken Stor-Ko-Fa hadde produksjon og butikk her fra 1929, fabrikken ble nedlagt 1981, butikken fortsatte i redusert form til 1988. Stor-Ko-Fa er i nå et forvaltningsselskap for eiendommer eid av etterkommere av firmaets grunnlegger, Olaf Røsberg.

9. Bygård kjøpt av kjøpmann Thomas Gjørstad 1827, huset mot gaten antagelig oppført av ham 1848.

10a, 12. To forretningsgårder i funksjonalistisk stil med runde hjørnetårn og fasader i glass, stål og betong, oppført 1933–34 (ark. Ole Sverre). På tomten til nr. 12 lå, inntil Skippergata ble brutt gjennom her i 1931, en gammel håndverkergård, Schougården, oppført 1818 av garvermester Hans Helge Schou. Under krigen hadde Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon (NSH) kontorer her.

11. Her ligger nå en moderne forretningsgård. I gården som lå her tidligere, hadde den tyske marinen et utstyrslager under krigen.

13a. Her holder flere grupper buddhister som tilhører Oslo Buddhistiske senter til. Buddhistorganisasjonen Karma Tashi Ling, som holdt til her tidligere, holder nå til på Bjørndal.

14–18. Et åtteetasjes kontorbygg med buet fasade ved hjørnet av Storgata og Nygata, oppført 2016 (ark. ØKAW). De tidligere eiendommene ble slått sammen til ett bygg, men er artikulert med to forskjellige fasadeuttrykk. Riksrevisjonen har lokaler i kontoretasjene, mens bl.a. Burger King og G-sport med adresse 14–16 har lokaler på gateplan.

Den gamle nr. 18 var en treetasjes bolig- og forretningsgård, oppført 1881, senere bare kontorer og butikker. Fra slutten av 1920-årene var Carlings Magasin for herrer her. Firmaet var etablert av den svenske immigranten Fridolf Carling som drev fabrikk med produksjon av herreklær, import, engros- og detaljsalg. I 1980 ble Carlings overtatt av Frank Varner, og fra 1982 gort om til en jeansbutikk. I 1986 var det etablert fire filialer, to av dem i Oslo. Carlings er nå en butikkkjede med ca 150 butikker i Norden, 70 av dem i Norge. Den gamle gården var bevaringsverdig, men hadde så store setningsskader at den måtte rives. Bygget ved siden av, Storgata 14, den såkalte «Østbygården» på hjørnet, var fra begynnelsen av 1960-årene, men hadde lave etasjehøyder og var på flere måter uegnet for moderne kontordrift. Begge gårdene ble med noen års mellomrom kjøpt av Olav Thon, og deretter revet i forbindelse med oppføringen av nybygget.

15. «Gilbogården», treetasjes gård fra 1886, overtatt av børstefabrikant Ole Gilbo rundt 1900. Han hadde etablert firmaet sitt i 1879, men gikk etter hvert over fra børster til reiseeffekter; forretningen som forhandlet lærvarer, damevesker og kortevarer m.m. eksisterte til 1987, da det ble McDonald’s restaurant her.

17. En fireetasjes gård ved hjørnet av Pløens gate oppført i midten av 1870-årene som bolighus med forretninger i første etasje. Her var bokhandelen L. M. Berntzen, etablert 1896 av Lauritz Markus Berntzen (1853–1946). I 1933 ble forretningen overtatt av Berntzens sønn Thomas Hesselberg Berntzen (1890–1972). Senere var bokhandelen Norli Storgata her i flere år.

19. En fireetasjes gård påbygd én etasje. Her lå frem til de første krigsårene Herreekviperingen A/S, drevet av jødiske Berke Steinmann. Forretningen ble beslaglagt, og her opprettet Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer en samlesentral for brukte klær, sko, dekketøy, sengeklær osv., samt matvarer, som NS-myndighetene hadde stjålet fra jødiske hjem. Ting som ikke var så verdifulle at de egnet seg til auksjonsformål, kunne innleveres her fra 30. november 1942. Etter vask og rens skulle tyvegodset stilles til disposisjon for NS' Hjelpeorganisasjon, Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, Frontkjemperkontor og Frontkjemperheimer eller lignende institusjoner som kunne ha nytte av det. For det mer verdifulle tyvegodset ble en tilsvarende samlesentral opprettet i det beslaglagte Konfektionsmagasinet Garanti i Brugata 19.

20. «Gresviggården», forretningsgård oppført kort før 1900, i første etasje opprinnelig restaurant og bakeriutsalg, de øvrige etasjene var leid av De samvirkende fagforeninger, i 1910 var Vestre Arbeidersamfund her, i første etasje Pariserkinematografen, kort etter kom Gresvigs sykkelfabrikk, 1930–70 hadde Gresvigs stormagasin hele gården alene. Et av Oslo Byes Vels blå skilt ble satt opp på gården til minne om stiftelsen av LO som foregikk her. Ny G-sportforretning åpnet 2016 i Storgata 14–16.

22. Forretningsgård som går gjennom hele kvartalet til Stenersgata (8), oppført 1898–1900 (ark. Halfdan Berle) med fasader av svart og hvit granitt, puss og hvit glasert tegl. I en av bakbygningene lå opprinnelig forlystelseslokalet Dovrehallen. En restaurant av samme navn ligger i 2. etasje i bygningen mot Storgata. I november 1941 ble denne gården herjet av en brann som spredte seg, og hele kvartalet ble ødelagt. Her lå en rekke boktrykkerier, bokbinderier og en eskefabrikk. I kjelleren var 1952–71 møtelokale for Det norske Studentersamfund (Kroa). – Arkitektkontoret Snøhetta hadde opprinnelig kontorer i denne bygningen og tok navnet sitt fra Dovrehallen; arkitektkontoret lå over Dovrehallen slik fjellet Snøhetta ligger på toppen av Dovrefjell.

21, 23 er nå en del av Folketeaterbygningen (Youngstorget 2). I nr. 21 lå opprinnelig apoteket Løven, som tilhørte apoteker Harald Thaulow, far til maleren Frits Thaulow. Apoteket flyttet over til nye lokaler i Storgata 14 i begynnelsen av 1930-årene. På den delen av eiendommen som vendte ut mot Youngstorget, stod Basarhallene. Nr. 23 var byens posthus 1813–32.

24. Oppført på 1700-tallet med stall (bevart) og driftsbygninger innover i kvartalet.

25. Seksetasjes forretningsgård i jugendstil, oppført 1916 (ark. Rudolf Jacobsen). Opprinnelig kinolokale i første etasje (Olympia), rundt 1920 firmaet Konfektionshuset og kinoen Scala Teater, ellers flere firmaer innen konfeksjonsbransjen, bl.a. Edvin Thorson, nå Edvins.

26. Femetasjes forretningsgård oppført 1898–99 (ark. Ludwig Zapffe). I annen etasje var det kjeglebane, videre oppover trykkeri og konfeksjonsfabrikk. Storgata Musikk og Foto ble etablert her i slutten av 1920-årene og var her i over 50 år. Gården har hatt servering i annen etasje i over 90 år, først Mercur avholdskafé, så Stabil kafé, deretter Capri café og nå Bella Napoli.

27. Forretningsgård fra 1837 med moderne fasade fra 1931. Her lå på midten av 1800-tallet et hus som tilhørte overrettsprokurator Schjødt, hvor den katolske menighet i Kristiania hadde et kapell. Kapellokalet ble i 1855 overtatt av boktrykkerfirmaet Hans Jacob Jensen & Carl Johannessen (fra 1856 drevet av Jensen alene). Bygningen er en av Oslos eldste gjenværende murgårder og har stått i fare for å bli revet. Eieren Olav Thon ønsker å bygge nytt, men byantikvaren har hatt innsigelser.

28. Leiegård i fire etasjer og taketasje oppført 1895 (ark. Kr. Rivertz). Nisjer med St. Olav-figurer på fasaden (en kafé i første etasje het St. Olaf, fra slutten av 1930-årene Kaffistova). Moritz Glotts Tobakfabrik, som senere holdt til i Torggata 33, var her 1898–1902. Her var ellers William Johnsens musikkhandel som solgte messinginstrumenter, Johnsen skiftet etternavn til Farre, og er kjent som stifteren av Møllergata skoles musikkorps. Klesforretningen Follestad & Co ble etablert her av Enoch Follestad 1923, og holdt til her i en årrekke, nå har firmaet butikker bl.a. i Eger-kvartalet, i Kongens gate 22, og ved Valkyrie plass. Nå holder HerreMagasinet til her. Firmaet Ur & Optikk AS, nå Gullborgen, har hatt butikk på hjørnet av Lybekkergata siden 1950-årene, de eier nå gården.

31. Her lå tidligere en fireetasjes forretningsgård oppført 1859 (ark. Jacob Wilhelm Nordan). Her åpnet Fortuna Bryggeri sine store ølhaller 1891. I slutten av 1890-årene overtok Arbeiderforeningen av 1894 gården. Revet i slutten av 1990-årene for å gi plass til nybygg for Sparebank 1.

33. Her lå opprinnelig Tukthuset. Den nåværende bygningen er et kontorbygg i 9 etasjer med forretninger på gateplan, oppført 1938 (ark. Egil Haanshuus og G. H. Halvorsen).

Under krigen hadde Stadtkommandantur kontorer og telefonsentral her. Her hadde også Standortartzt legekontor, og det var også tannlegekontor for tyske soldater. Her var det også Chemische Untersuchungsstelle. Mot slutten av krigen ble alt tyngre utstyr sendt til Tyskland mens bare lettere utstyr ble beholdt. På veggen mot Storgata var det montert en diger tysk ørn, som i maidagene 1945 resolutt ble revet ned av brannvesenet. Etter at tyskerne var flyttet ut, flyttet 33 engelskmenn inn. De var her til årsskiftet 1945/46, deretter overtok norske militære. Forsvarsdepartementet hadde også kontorer her i flere år.

Etter krigen var det her bl.a. kontorer for Norges Statsbaners hovedadministrasjon, som hadde fått kontorene sine ved Jernbanetorget ødelagt i en sabotasjeaksjon 14. mars 1945. I 1991 flyttet NSB til Prinsens gate, deretter til Schweigaards gate 23 i 2013. Her er det gamle jernbaneselskapet nå er under navnet Vy. Lenge var det Vinmonopol-utsalg med inngang fra Storgata, nå en Kiwi-butikk.

34. Gunerius.

34b. En toetasjes gård, muligens oppført tidlig på 1800-tallet, en av gatens eldste bygninger. Senere eid av garver Charles Borgen, som også eide de nærmeste gårdene i Brugata, fra slutten av 1870-årene hadde han butikk i første etasje, garveri i bakgården og bodde i annen etasje. Slik hadde også den neste eieren A. O. Engh det. I slutten av 1920-årene kom gullsmed Paul Bjerke hit, familien Bjerke overtok gården i 1960-årene og hadde virksomhet her i en årrekke.

36a. Salgshallen, basarbygning med 32 boder anlagt 1932 til erstatning for basarhallene ved Youngstorget som var revet (ark. Byarkitekten v/ Harald Hals og Adolf Tandberg). Bakgrunnen var at kommunen så behov for et sted for omsetning av brukte klær.

36. Prinds Christian Augusts Minde.

36c. Gassverkets gamle kontorbygning fra 1883 med fasader i pusset og rød tegl (ark. G. A. Bull). Her startet Gassverkets virksomhet med adresse 36. I tillegg til kontorbygningen var det her diverse anlegg. Her holdt også Brenselsentralen til. Senere har bl.a. Arbeidsformidlingen og Arbeidsløses kafé holdt til her. Nå akuttinstitusjon for rusavhengighet med bl.a. Sprøyterommet, Prindsen Mottakssenter. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Gassverket og eksteriøet er fredet.

37. Dette var fra 1860-årene kontoradressen til firmaet J. Olsens Enke AS, som 1878 flyttet til Elmholt på Bestum.

38. Blå Kors-huset, forretnings- og kontorbygg i 9 etasjer, oppført 1940, arkitekter Hugo Brustad og Johan Meyer. Inneholder bl.a. en forsamlingssal med plass til 600 personer og en fløy med Blå Kors Klinikk for alkoholikere. Nå bl.a. hovedkontor for Redd Barna. Oslo Buddhistsenter holder også til her.

Under krigen var Østbye Skismørninger og Splitkeinfabrikken her, samt et giftgasslager. Fabrikken produserte også beholdere for landminer. 4. oktober 1944 ble fabrikken utsatt for sabotasje utført av Pelle-gruppa, men skadene ble små.

I 1950-årene var det i første etasje en rekke forretninger: Ingvar Hatleviks møbelforretning, Bokheimen Bok- og Papirhandel (etablert 1946 av Gudlaug Thorstensen (1902–92) og Ruth Tønnesen (1908–79), en kolonialforretning, en tobakksforretning, en frisersalong, Det Blå Kors utsalg og Charles Wolf sportstrikotasjefabrikks butikk. Fabrikken som produserte sportstøy av merket ChaWo, lå også i bygget).

39. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Ebbells gate. Her bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Philipp Gosias (f. 1883), som var skilt, og her drev han Handelshuset Gerson agentur og import, som blant annet hadde verksted for knappemontering og hatteompressing. Han ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars.

40. Oslo kommunale legevakt (se Legevakten) og Krohgstøttens sykehus.

42. På denne eiendommen står Krohgstøtten.

43. Her har musikkforretningen Hornaas musikk holdt til siden 1908.

45. Her lå restaurant Cordial, en av de gamle Oslorestaurantene fra tiden omkring 1900, i mange år.

51. Kontor- og industribygg i 8 etasjer i funksjonalistisk stil ved hjørnet av Hausmanns gate, oppført 1937 (ark. Fritz Jordan). Det ble, oppført for Thoresen & Thorvaldsen, en jern-, stål- og metallforretning. Om tyskerne rekvirerte hele, eller bare deler av bygget under krigen, er uklart, men i midten av juni 1945 var det fremdeles tyskere her i påvente av hjemsendelse. Inneholder nå bl.a. kontorer for Helseetaten og Velferdsetaten.

53 Her lå tidligere Gassverkets anlegg (også adresse til Hausmanns gate 14). Nå bl.a. lokaler for MiRA-Senteret.

55. Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel