Stortorvet

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Stortorvet sett mot Vår Frelsers kirke rundt 1870. - Foto Per Adolf Thorén / Oslo Museum / Creative Commons
Stortorvet, Sentrum, plassen foran Oslo Domkirke. Torget avgrenses i øst av Kirkegata, i sør av en husrekke, i vest av gateløpet som forbinder Kongens gate og Møllergata og i nord av Grensens forlengelse mot øst. På torget, som nå brukes til blomstersalg, er det tre kunstverk. Midt på torget står Christian 4-statuen, utført av Carl Ludvig Jacobsen, avduket 28. september 1880. I det sørøstre hjørnet står en dyrefontene, utført av Skule Waksvik, avduket i 1955, den stod da på vestsiden av torget, foran Christiania Bank og Kreditkasses hovedkontor. Skulpturen som er utført som et kvadratisk basseng i cyenitt med en sokkel med en hane og to høner på toppen, ble git byen av Selskabet for Oslo Byes Vel og Christiania Bank og Kreditkasse. I den vestlige delen av torget står fonteneskulpturen «Vann i sten», utførti rød granitt av Anne-Marie Backer Mohr og Bjart Mohr. De vant en konkurranse om utsmykng av torget i 1985, men skulpturen ble av økonomiske årsaker ikke ferdig til montering og avdukning før i 1994. I torgets nordvestre hjørne er det en Narvesen-kiosk, og i 2018 ble det satt opp «nygamle» gatelykter på torget - kopier av de første elektriske
Torget sett vestover fra Domkirken i 1904. - Foto Olaf Væring / Digitalt Museum / Creative Commons
gatelyktene i Christiania, satt opp her i 1892.


Opprinnelig lå byens torg på toppen av Rådhusgata (Christiania Torv). Der lå byens kirke og rådhus, og en offentlig vannpost stod midt på plassen. Fra 1640-årene ble Christianiamarkedet holdt der i februar hvert år. Etter den store bybrannen 1686 ble det imidlertid besluttet at kirken og bebyggelsen nærmest festningen ikke skulle bygges opp igjen. Det ble funnet tomt til byens nye kirke utenfor de egentlige vollene, på området øst for Store Voldport. Her var det opprinnelig en stor dam, og store vanngraver strakte seg foran vollene. Over vanngraven ved Store Voldport (omtrent ved det nåværende krysset Karl Johans gate/Kongens gate) førte en trebro. Mot øst og vest var dammen avgrenset av to fjellknauser med fremspringende bastioner, den ene på den nåværende kirketomten og den andre omtrent der Kreditkassens bygning senere ble reist.

Kirken ble innviet 1697 (Oslo Domkirke). Dammen vest for kirken ble fylt igjen omkring 1700; omtrent samtidig ble vollene revet. I 1717 ble det forordnet at området kunne brukes til dumping av søppel og avfall. Store Voldport ble ødelagt under Karl 12s beleiring 1716 og ble revet 1718. Til erstatning ble det oppført en vaktstue (Corps de Garde, Kortegården) på østsiden av Kongens gate.

Bebyggelsen rundt den åpne plassen ble reist i flere etapper. De første bygningene ble oppført på sørsiden allerede på 1600-tallet; på vestsiden tok det lengre tid, fordi borgerne satte seg imot at forstaden Grændsen skulle bygges sammen med byen. Tomtene på nordsiden lå lenge ubebygde; de lå foran en stor hage som i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte general Caspar Herman von Hausmann. Hjørnetomten mot kirken (Stortorvet 11) ble bebygd omkring 1750.

Planeringen av torget begynte omkring 1730. I 1735 krevde borgerne at torget ble satt i stand, men de ble selv nødt til å forestå det videre arbeidet med oppfylling, og det ble kjørt på flere tusen lass. 1736 ble Christianiamarkedet flyttet til torget, som samtidig ble offisielt innviet. En ny oppfylling i 1749–50 førte til at torget ble liggende noe høyere enn før. 1756 ble det reist en straffepåle («kag») her, og den offisielle stadsvekten stod her til ut i 1870-årene.

Byens første postkasse stod også på Stortorvet. Stortorvet fikk sin første gatebelysning – fire svakt lysende tranlamper – i 1770. Den berømte gasslykten Fiat Lux! ble tent 8. januar 1848; den ble senere flyttet for å gi plass for Christian 4-statuen.

Christianiamarkedet holdt til på Stortorvet hvert år til 1899, senere fortsatte det i noen år med årlige hestemarkeder. Men allerede fra midten av 1700-tallet ble det holdt «akseltorv» flere dager i uken, hvor bøndene som brakte varer til byen måtte fallby disse i to timer før de kunne selge fritt til byens borgere. Dette ble opphavet til den daglige torghandel på Stortorvet, som har fortsatt frem til vår egen tid. Etter hvert ble det meste av torghandelen flyttet bort, bl.a. til Nytorvet (Youngstorget), og nå er det for det meste blomsterhandlerne som bruker Stortorvet.

Tilbakegangen for torghandelen hadde også sammenheng med at torget fra slutten av 1800-tallet ble et viktig kommunikasjonsknutepunkt, med flere sporvognsruter og drosjeholdeplass, og dermed ble det trangt om plassen. Ekebergbanen hadde sin endeholdeplass i sentrum (med sporsløyfe) på Stortorvet til 1960-årene.

Bygninger m.m.:

1. Oslo Domkirke.

2. Forretningsgård oppført for vinhandler Herman Alexander Kopp (1879–80), arkitekt Wilhelm von Hanno. En overdådig nyrenessansebygning med fasade til tre gater. Tidligere lå det her en bygning fra annen halvdel av 1700-tallet. «Koppgården» er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Jacob Dybwads Bokhandel, forlag og sortimentsbokhandel, etablert i 1852 av Jacob Dybwad (1833–1899), hadde lokaler her fra starten av og frem til 1986, da den flyttet til Karl Johans gate 12. Innganen var fra Karl Johans gate, og den kalte seg da også «Bokladen på Karl Johan». Den var en fortsettelse av broren Christopher Andreas Dybwads (1817–89) C. A. Dybwads Boghandling fra 1848. Ved Jacob Dybwads død kom sønnene Jacob (1857–1900) og Bertram (1861–1940) inn som eiere, men etter Jacob jr.s død året etter ble Bertram Dybwad eneeier. Forlaget gav først og fremst ut skolebøker, mest kjent er kanskje «Nordahl Rolfsens lesebok». Men forlaget gav også ut annen littratur, og var bl.a. Fridtjof Nansens forlegger. 1857–1955 var forlaget kommisjonær for Videnskaps-Akademiet i Oslo og var i mange år utgiver av «Almanakken». – Forlagsdelen av firmaet hadde lokaler i Øvre Vollgate 15.

3. Forretningsgård oppført 1926 (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide) for papirfirmaet Richard Andvord; firmaet hadde fra grunnleggelsen i 1865 holdt til i den forrige bygningen på tomten, oppført 1860 (ark. Emil Victor Langlet), sterkt brannskadet 1925. «Andvordgården» er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

4. (og Karl Johans gate 13) er en forretningsgård fra 1896 (ark. Ove Ekman). I bygningens 1. etasje lå frem til 2013 Svaneapoteket.

5. Her lå opprinnelig Kortegården (eg. Corps de Garde), en militær vaktbygning som ble oppført etter at Store Voldport var revet 1718. I første halvdel av 1800-tallet tjenstgjorde den som brannvakt og bolig for brannmesteren, til den nye Brannvakten stod ferdig 1856. Hattemaker Frey, som overtok eiendommen, lot oppføre en toetasjes bygning (påbygd til fire etasjer 1869), som ble revet 1896 for å gi plass til den nåværende forretningsgården (ark. Bernhard Steckmest). Heisen fra 1898 (restaurert 1989) er byens (og antagelig landets) eldste som fortsatt er i drift.

Nr. 6 ble på slutten av 1800-tallet slått sammen med Karl Johans gate 15; her lå til 1959 Robsahm-gården, som ble ødelagt av brann. Christiania Bank og Kreditkasse hadde sine lokaler i den forrige bygningen her fra 1858.

7. Kreditkassens tidligere hovedkontor; oppført 1971 (ark. F. S. Platou). Bygningen, som har fasadedekorasjoner mot Stortorvet utført av Finn Christensen, rommer nå diverse kontorer, bl. for Bane Nor og Energi Nor og en klesforretning. Her lå tidligere eiendommene Stortorvet 7 (1877, ark. H. Stammam og V. Nordan), som rommet Kreditkassens hovedkontor fra 1878, og Stortorvet 8 (ca. 1876, ark. Jacob Wilhelm Nordan og H. M. Schirmer), som banken overtok 1912.

9–12. GlasMagasinet. I nr. 9 lå Peter Simonsens kolonialforretning («Simonsen på Torvet») 1857–1935 og S. Amundsens fargehandel 1867–1884. Nr. 11 er hjørnebygningen mot Domkirken. Her lå tidligere en toetasjes bygning fra omkring 1800, hvor Elephant-Apotheket holdt til til 1972. Nr. 12 var opprinnelig en egen bygning mot Torggata, nå slått sammen med nr. 11.

13. «Hasselgården», nå med adresse Torggata 1.