Prinsens gate

Prinsens gate, Sentrum, fra Strandgata til Nedre Vollgate ved Wessels plass. Gaten var opprinnelig den nordligste av de øst-vestgående gatene i den gamle kvadraturen, og hadde opprinnelig navnet Øvre Stræde, nåværende navn fikk den omkring 1700; inntil da hadde Kirkegata hatt navnet Prindsens Gade. Den vestligste delen av Prinsens gate ble omregulert i forbindelse med byggingen av Stortinget og anlegget av Wessels plass i 1860- og 1870-årene.

Prinsens gate er, og har alltid vært, en av de viktigste forretningsgatene i byen. De fleste øst-vestgående sporvognsrutene i sentrum går gjennom Prinsens gate. På 2000-tallet er gateløpet forlenget østover som Dronning Eufemias gate. Gaten ble bygget om med trikk i begge retninger med midler fra Oslopakkene, og nyåpnet i 2017. Fortauene ble bredere og fikk granittheller, sykkelstativer, nye benker og trær. Det skal ikke lenger være ordinær biltrafikk, men varelevering har fått egne lommer. Busstrafikken ble flyttet til Tollbugata.

Bygninger m.m.:

1. Bygård oppført i to og en halv etasje ca. 1855 for høyesterettsassessor Eskild Bruun; påbygd til tre etasjer 1909. N. A. Andresen leide lokaler til sin bank her før han fikk sin egen gård i Kirkegata. Fred. Olsen hadde kontor i bygningen fra 1903 til 1917.

2. Forretningsgård oppført 1932 (ark. Eindride Slaatto; tildelt Houens diplom 1933) for De-No-Fa A/S (De-No-Fa og Lilleborg Fabriker). Her lå tidligere en enetasjes gård fra 1700-tallet. Under krigen hadde tyskerne her sitt Marineausrüstungsstelle som sørget for utrustning og forsyninger for skip i tysk tjeneste; selve lageret lå i Waldemar Thranes gate 86. I femte og sjette etasje her i Prinsens gate hadde de også «Standortkrankenrevier der Kriegsmarine», et tysk marinehospital.

3a. Fireetasjes forretningsgård oppført etter bybrannen 1858, opprinnelig med senklassisistiske fasader, i 1960-årene modernisert. I 1890-årene holdt Norsk Vexel- og Landmandsbank til her, i 1904 solgt til Østlandske Petroleum Comp. A/S, som senere ble til Norske Esso AS, og både før og eter den annen verdenskrig var det kontorer for Tiger oljer (Essos bensin og oljemerke) her.

3b. Leiegård oppført 1861 (ark. T. Binneballe).

6. Citybox hotell, åpnet 2013. Billighotell med automatisk innsjekking.

7. Fireetasjes gård med senklassisistisk fasade, opprinnelig oppført etter bybrannen i 1858, 1922 slått sammen med nr. 9. Som nabogården ble også her hele gården bak fasaden revet og gjenoppbygd med moderne kontorer 1985. Den gamle gården var tegnet av H. E. Schirmer. En rekke firmaer, bl.a. Norsk Lloyd, Fellesbanken, Wesmans forsikring, bank, rederi og havaribyrå har hatt kontorer her. I 1930 årene hadde Nasjonal Samling sine partikontorer her. Hit ble et politivåpenlager flyttet fra Fredensborgveien 24, antagelig i 1944. NSB hadde sitt hovedkontor her fra 1991 til de flyttet til Schweigaards gate 23 i 2013.

8, 10. Her lå opprinnelig to gamle gårder som i begynnelsen av 1900-tallet måtte vike plass for Hovedpostkontoret, Dronningens gate 15. I nr. 10 holdt arbeidsanstalten for fattige til 1803–12; senere flyttet til Prinds Christian Augusts Minde i Storgata.

9. Forretningsgård oppført for Christiania Handelsbank 1898–99 (ark. Bernhard Steckmest); 1986–87 ble bygningen unntatt fasaden revet og bygd sammen med nabobygningen Kirkegata 24, som allerede tidligere hadde tatt opp i seg Prinsens gate 11. Nå lokaler for Høyskolen Kristiania.

12. Forretningsgård på hjørnet av Kirkegata, oppført 1887–88 (ark. Harald Olsen) for gullsmed David Andersen. Senere holdt forsikringsselskapet Norvegia i mange år til i bygningen, deretter Bergens Kreditbank. Senere ulike leietakere.

14. Forretningsgård oppført 1902 (ark. Ove Ekman) for firmaet Ebbesen & Jensen, som fortsatt har butikk i gården. I den bygningen som lå her tidligere, holdt L‘Orsas kafé til i 1860- og 1870-årene; den var et av byens mest populære møtesteder hvor bl.a. Henrik Ibsen vanket.

18. Gatens eldste hus. Opprinnelig oppført som enetasjes gård omkring 1640, påbygd til to etasjer 1816, da den også fikk ny empirefasade med buegavl. Byens første ordfører, kjøpmann Andreas Tofte (1795–1852), bodde og drev forretning her 1824–48.

Fra 1940 var Arne Gimnes Bok- og Papirhandel her, etablert 17. januar dette året av Arne Gimnes (1895–1977). I tillegg til bokhandelen startet han også Arne Gimnes Forlag A/S, fra 1948 med Øivind Seip Berggrav (1913–70) som forlagssjef og disponent.

Gården ble skadet i en brann 1989. Under restaureringsarbeidene ble det funnet et rosemalt tak fra ca. 1640. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Andreas Tofte.

Ved krysset Prinsens gate/Kongens gate begynte den såkalte Mariboebakken eller Barclaybakken, som hadde navn etter to eiere av det nå forsvunne Prinsens gate 20, auksjonsdirektør Peter Henrik Barclay – som eide bygningen på hjørnet av Prinsens gate og Nedre Slottsgate på 1700-tallet – og industrimannen Ludvig Mariboe, som oppførte bygningen mot Kongens gate og Prinsens gate (Mariboegården). Bygningene ble revet 1916 for å gi plass for Telegrafbygningen (Kongens gate 21).

22. Femetasjes forretningsgård oppført 1894 for forsikringsselskapene Brage og Sigyn (ark. Henrik Nissen). I mange år var apoteket Elgen i første etasje.

25. Forretningsgård fra 1898, opprinnelig bygd for A/S Norsk Kleber- og Skiferforretning (ark. C. Michaelsen). Firmaet Standard har hatt butikk i gården siden den var ny, opprinnelig som undertøys- og mønsterforretning (Standard Mønsterforretning), senere som leketøysbutikk.

26. «Schiøllgården», også kalt «Alliancegården», opprinnelig en fireetasjes leiegård i nyrenessanse oppført 1881 for direktør Oscar Schjøll (ark. Henrik Nissen d.e.), påbygd til fem etasjer 1899 (ark. Christian Reuter). Allerede før 1900 begynte kontoriseringen, og 1910 gjorde A/S Norske Alliance den til et rent kontorbygg. I kjelleren lå frem til 1950-årene et folkelig spisested kalt «Østerskjelleren,» i første etasje var det diverse forretninger, bl.a. Halléns hanskebutikk på hjørnet mot Akersgata og fra 1930-årene av en filial av Bærums Sparebank. Etter at Stortinget overtok gården i 1977 og bygde om store deler av bygningen til stortingskontorer, fikk kun én av de gamle virksomhetene bli – Halvorsens Conditori, grunnlagt 1881. Fra Schøllgården ble det bygd en underjordisk passasje under Wessels plass over til Stortingsbygningen.

Et nytt stort ombyggingsarbeid ble igangsatt høsten 2015. Denne gang ble hele gårdens indre revet for å bygge nye kontorer innenfor de gamle fasadene. Etter store økonomiske overskridelser og forsinkelser ble bygningen tatt i bruk i 2019.