Okkupasjonen 1940–45

Okkupasjonen 1940–45. I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, som han døpte om til Gimle, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle Krigsskolebygningen i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.

Noen hovedbegivenheter under okkupasjonen. Opplysninger finnes også under de enkelte gate- og strøksartikler.

1940

8. april	Aftenavisene melder om tyske krigsskip på vei nordover mot Kattegat. Fyrlyktene i Oslofjorden slukkes.
9. april	Byen blir okkupert av tyske tropper. Forvirringen er stor i forsvarledelsen. Bortsett fra senkingen av Blücher ved Oscarsborg og forsvaret av Fornebu, er dagen den mørkeste noensinne for det norske forsvaret og landets politiske ledelse, som ikke engang klarer å mobilisere landets vernepliktige. Kongen, kongefamilien, regjeringen og Stortinget klarer imidlertid, takket være senkingen av Blücher og C. J. Hambros rådsnarhet, å komme seg av sted til Hamar med tog før tyskerne i 15-tiden marsjerer inn i byen eskortert av norsk ridende politi, mens folk står himmelfalne og ser på. Norges Banks gullbeholdning blir reddet og fraktet bort med 26 lastebiler. Om kvelden foretar Vidkun Quisling statskupp per radio.
10. april	«Panikkdagen». Det går rykter, angivelig satt ut av den kommunistiske Wollweber-gruppa, om at byen skal bombes av britiske fly, og en stor del av byens befolkning flykter hals over hode ut av byen.Da man etter hvert skjønner at ryktet var falskt, vender de fleste tilbake. Et tysk militærorkester holder konsert på Eidsvolls plass.
12. april	Hegdehaugens skole rekvireres til tysk feltpostkontor.
14. april	Oluf Reed Olsen og brødrene Leif og Kåre Moe forsøker å sprenge Lysaker bro.
15. april	Administrasjonsrådet opprettes med fylkesmann Ingolf Christensen som leder. Oslo formannskap godtar et tysk krav om å sende 200 anleggsarbeidere til Fornebu.
16. april	Et stort antall av byens skoler er blitt rekvirert til kaserner, men man prøver nå å få undervisningen i gang igjen i provisoriske lokaler. Tåsen skole bli rekvirert og en periode brukt som sykehus. Akershus landsfengsel blir tysk fengsel, Kriegsgewehrmachgefängnis. Sjursøya blir forlegning og depot for Luftwaffe.
25. april	Josef Terboven, som er utnevnt til Reichskommissar für die besetzen norwegischen Gebiete, ankommer Oslo. Han tar Stortingsbygningen til kontorer for seg og sin administrasjonsstab, noe som oppleves som en povokasjon.
17. mai	Administrasjonsrådet har vedtatt at dagen ikke skal feires, og den er derfor vanlig arbeidsdag uten flagging og barnetog
28. mai	Dagbladet blir stanset for første gang på grunn av en lederartikkel som falt tyskerne tungt for brystet.
1. juni	Reichskommissar Terboven holder sin første offentlige tale på Slottsplassen. Han ønsker nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge og henvender seg også til det norske folk og tilbyr samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. Privatkjøring med bil forbys.
7. juni	Fem bensinstasjoner skaffer seg trekull og konottdepoter
10. juni	Tidens Tegn blir forhåndssenurert for en periode på åtte dager.
7. juli	Første regelmessige radiosamband mellom Oslo og London opprettes i kjelleren i en villa på Sogn av ingeniør og marineoffiser Gabriel Smith.
15. august	Einar Gerhardsen overtar som ordfører etter Trygve Nilsen, men blir avsatt ni dager senere etter krav fra tyskerne.
26. august	Arbeiderbladet stanses.
18. september	Byen har fått 15 nye hestedrosjer, slik at antallet er kommet opp i 19
25. september	Reichskommissar Terboven danner sitt «kommissarstyre» med kommissariske eller konstituerte sttsråder. Politimester Kristian Welhaven blir avsatt, og arrestasjoner av fremtredende nordmenn begynner. NS-mannen Bernhard Askvig blir ny politimester.
28. november	Propagandaminister Josef Goebbels besøker byen. Han ankommer Østbanestasjonen, som er smykket med hakekorsbannere og girlandere, besøker blant annet æreskirkegården på Ekeberg, og idet han ser ut over byen, uttaler han at han synes Oslo er en stygg by.
1. desember	Frimurerlosjen åpnes som «museum», slik at man skal kunne se alle de «jødiske symbolene» her. Byggingen av den store Lambertseterleiren starter.
21. desember	Hirden provoserer til uro og slagsmål, bl.a. på Oslo handelsgymnasium i Munchs gate, hvor flere lærere og elever blir arrestert; også 16 bystyremedlemmer arresteres i disse dagene

1941

16. januar	Max Manus blir møtt av statspolitifolk i leiligheten sin i Vidars gate 4, og stuper ut gjennom et vindu i annen etasje. Han fraktes skadet til Ullevål sykehus, hvorfra han får hjelp til å flykte 14. februar.
28. januar	Heinrich Himmler kommer til Oslo. Han blir vist helleristningene ved Sjømannsskolen og legger ned en krans på den tyske æreskirkegården på Ekeberg.
30. januar	Den første kontingenten av frivillige på 230 mann til Regiment Nordland av Waffen-SS, en militæravdeling som skal settes inn på tysk side på Østfronten, avlegger ed til Himmler i Hippodromen på Vinderen.
5. februar	Gassverket innfører rasjonering av gass.
12. mars	Quisling taler i Colosseum kino og retter et kraftig angrep på kongefamilien.
30. mars	Om natten blir utstillingsvinduer i butikker eid av jøder tilgriset med antisemittiske slagord. En sveitfører i Hirden og fire andre hirdmenn står bak.
8. april	I Colosseum markeres ettårsdagen for okkupasjonen med blant annet en tale av Quisling.
3. mai	Anne Kures hotell i Voksenkollveien, der det bor mange tyskere, brenner i løpet av natten ned til grunnen. Årsaken til brannen kan ha vært en sigarettglo kastet i en papirkurv.
4. mai	Oslos skuespillere nekter å opptre i den nazifiserte kringkastingen, og en del av de mest kjente får livsvarig forbud mot å opptre offentlig
20. mai	2000 Oslo-folk søker om å få potetparseller.
21. mai	Himmler besøker igjen Oslo og tar den første norske SS-avdelingen, Hirdregiment 7 Viking på 150 mann, i ed. Edsavleggelsen foregår i den beslaglagte Frimurerlosjen
26. juni	Nationaltheatrets styre blir arrestert
11. august	En tysk skole blir opprettet for alle skoletrinn. Undervisningen starter 1. september.
8. september	Levering av melk til arbeidsplasser i byen blir stansetf, noe som fører til spontan arbeidsnedleggelse på flere store bedrifter. Quisling taler igjen i Colosseum og kommer med kraftige angrep på sine motstandere.
9. september	25 000 arbeidere i Oslo streiker.
10. september	Denne dagen utløper fristen for innlevering av radioer, noe som startet i august. Streiken fortsetter og Terboven erklærer unntakstilstand i Oslo og de nærmeste kommuner etter «melkestreiken». En rekke arbeiderledere og tillitsmenn arresteres, og 27 personer blir til dømt døden eller lange tukthusstraffer ved standrett i Kristinelundveien 22. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm blir henrettet på Østre skytterlags skytebane på Stig.
15. september	Unntakstilstanden opphører. Terroren har gjort et dypt inntrykk på folk.
23. september	Gulbrand Lunde avduker Snorre-bautaen på Nisseberget.
10. november	Bredtveit arbeidsskole tas i bruk som tysk fengsel.
26. november	Fem motstandsmenn: telegrafist Sigurd Johannessen, Oslo, kjøpmann Tønnes Winther, Oslo, direktør Rolf Lea, Høvik, advokat Harald Torsvik, Ålesund og politikonstabel Karl Eriksen, Ålesund, blir henrettet. De var blitt dømt til døden av Den tyske krigsrett for «spionasje of forræderisk begunstigelse av fienden».
10. desember	Komponisten Christian Sinding begraves på statens bekostning. Etter minnehøytideligheten i Universitetets aula, der Gulbrand Lunde taler, arrangeres en parade på Universitetsplassen, før selve begravelsen skjer i det nye krematoriet på Borgen. David Monrad Johansen aler ved båren.

1942

22. januar	Avisene offentliggjør Politidepartementets kunngjøring datert 20. januar om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder. Jødene skal også fylle ut et registreringsskjema innen 1. mars.
1. februar	«Statsakten på Akershus». Quisling lar seg utnevne til «ministerpresident for den nasjonale regjering». Propagandaen betegner dagen «som større enn 7. juni 1905, ja større enn 17. mai 1814!».Osvald-gruppa utfører sprengninger på Østbane- og Vestbanestasjonene i protest.
2. februar	Dristig kupp på Ullevål sykehus, hvor fire syke fanger blir befridd av motstandsfolk forkledd som tysk politi
23. februar	Biskopene nedlegger sine embeter.
12. mars	Quislings regjering gjeninnfører § 2, den såkalte jødeparagrafen i Grunnloven.
19. mars	Det skjer en kraftig eksplosjon i en motorbår som er i ferd med å legge til kaia ved Østbanen. Fire mennesker blir drept og to skadet.
24. mars	Det blir innført forbud mot dans på offentlige steder
25. mars	98 prosent av Oslos lærere protesterer skriftlig mot nazifisering av skolen. Arrestasjonen av lærerne begynner umiddelbart, og ca. 1000 av dem sendes til fangeleiren Grini
3. april	Biskop Berggrav hindres i å holde langfredag-gudstjeneste i Oslo Domkirke. Han blir tatt i forvaring av politiet, men tusener samler seg foran kirken og synger salmer og fedrelandssanger. – Første påskedag nedlegger prestene sine embeter
9. april	Det meldes at biskop Berggrav er arrestert og internert sammen med flere av kirkens ledende menn
14. mai	Paleet, Fred Olsens gate 6, blir totalskadet i en brann. En av byens fineste og mest bevaringsverdige trebygninger, der Christian Frederik bodde i 1814, og som senere var Carl Johans residensnår han var i Christiania, går dermed tapt. Brannruinen blir revet i desember.
2. juli	Et tysk bombefly av typen Dornier 17M-1 styrter i Hansakollen i Maridalen under innflyging til Gardermoen. Besetningen på tre omkommer.
18. juli	Quisling feirer sin 55-årsdag med mottagelse på Slottet og senere et stort fødselsdagsselskap i det nyombygde Gimle på Bygdøy.
Juli-august	Milorg i Oslo og på Østlandet blir hardt rammet av opprullinger. Flere av ledere blir arrestert, andre må flykte.
3. august	Kong Haakons 70-årsdag. Politiet i Oslo arresterer 900 personer på gaten for å ha gått med blomst i knappehullet.
21. august	Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 blir sprengt av Oslvald-gruppa. Det oppstår betydelige materielle skader, og politibetjent Arne Tofteberg blir drept.
25. september	Nasjonal Samlings riksmøte i Oslo på toårsdagen for nedleggelsen av Administrasjonsrådet blir forstyrret av et britisk bombeangrep mot Victoria terrasse. Fire Mosquito-fly slipper flere bomber over sentrum, men bommer på målet sitt. Isteden blir flere leiegårder truffet, fire mennesker blir drept og ca. 70 skadet.
9. oktober	Melk er blitt mangelvare, og matmangelen begynner å bli prekær.
26. oktober	Alle jødiske menn over 15 år blir arrestert og internert. Samtidig vedtar Quisling-regneringen Lov om inndragning av all eiendom og formuer tilhørende jøder.
31. oktober	Kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisettes i Trefoldighetskirken, etter at de omkom 25. oktober, da bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som foregår på statens bekostning, deltar representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter. Noen dager senere blir ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.
22. november	Lærerne som ble sendt til Kirkenes på tvangsarbeid om våren, kommer tilbake til Oslo
26. november	Alle jødiske kvinner og barn som befinner seg i byen, blir arrestert og fraktet til Amerikalinjens kai ved Vippetangen, der troppe- og fangeskipet Donau ligger til kai. Hit fraktes også alle de jødiske mennene som har vært internert siden 26. oktober. I alt 531 jøder må gå om bord i Donau, som frakter dem til Settin. Herfra blir de fraktet med tog, stuet inn i godsvogner, til Auschwitz, der kvinnene, barna og de gamle, i alt 346 mennesker, straks blir drept i gasskamrene. Arbeidsføre menn blir internert i konsentrasjonsleiren. I mars året etter er så godt som alle de norske jødene fra Donau døde. Dette er starten på deportasjonen av i alt 772 norske jøder; kun 34 overlever.

1943

6. januar	I kuldeperioden får skolebarn i Aker en times skolegang per dag. Bare ett eller to klasserom blir oppvarmet. Undervisningen innskrenker seg til retting og utdeling av hjemmeoppgaver. Elevene får 1/3 liter svenskesuppe
15. april	Dagbladet og Morgenbladet stanses for godt av den tyske sensuren
20. april	Sabotasjeaksjoner mot Oslo arbeidskontor på St. Olavs plass og i Heimdalsgata. Tysk politi skylder på en kommunistisk gruppe
28. april	To tyske skip blir senket og ett skadet på Oslo havn ved en aksjon av Oslogjengen
16. august	Politifullmektig Gunnar Eilifsen dømt til døden og skutt for å ha nektet å hente to jenter til arbeidstjeneste. – Alle hjemmeværende offiserer, ca. 1600, blir arrestert og senere internert i Tyskland
16. september	Tyskerne sperrer av store områder på østkanten og foretar hittil størtste razzia etter sabotører
9. oktober	Det brenner i Nationaltheatret; scenen og diverse rekvisita ødelagt
15. oktober	Flere professorer og studenter ved Universitetet blir arrestert
28. november	Brann i Universitetets aula
30. november	Universitetet stenges. Bygningene i sentrum og på Blindern og universitetsklinikkene omringes av politi. Alle tilstedeværende professorer og studenter, ca. 1200, arresteres. Over 700 studenter senere sendt til fangeleir i Tysland
19. desember	Tysk ammunisjonsskip eksploderer på Filipstad

1944

3. februar	Tysk politi arresterer utgiverne av de illegale avisene London-nytt og Vårt Land. Flere andre aviser tatt utover i måneden. Det største kuppet gjør tyskerne med Fri Fagbevegelse, hvor redaktøren og 122 medarbeidere blir arrestert
21. februar	Et nybygd skip til den tyske marine blir sprengt ved Rådhuskaia av Oslogjengen
14. mai	Hjemmefrontens parole om å motsette seg registrering av stridsdyktig ungdom blir spredt i 100 000 eksemplarer i Oslo-området. Tusenvis av unge menn forsvinner fra Oslo, og begrepet «Gutta på skauen» blir til
17. mai	Kunngjøring om innkalling av tre årsklasser til tvungen arbeidsinnsats blir offentliggjort
18. mai	Registreringskontoret for mobilisering av ungdom, Akersgt. 55, sprenges ved en aksjon av Oslogjengen. Omfattende razzia på gatene av tysk politi og norske SS-soldater
21. mai	Sprengning av Oslo arbeidskontors arkiver i Wergelandsveien
30. mai	Per Kures fabrikk på Hasle brenner ned etter eksplosjon. Hittil hardeste slag mot krigsviktig industri i landet, utført av kommunistisk sabotørgruppe
28. juni	Svovelsyrefabrikk på Lysaker sprenges og produksjonen stanses, sabotasje ved Oslogjengen
9. august	Lastebil full av rasjoneringskort kapres på åpen gate for å skaffe mat til «gutta på skauen»
13. august	Oslo Sporveiers busshall på Bjølsen sprenges. Tyskernes største lager av jagerfly og reservedeler i Sør-Norge går tapt
9. september	Tyske lagre av ammunisjon på Kampen, og av oljefat på Vestheim skole går opp i flammer
12. oktober	Tysk lager av flydeler i Ringnes Bryggeri sprenges. Oljelageret til Norsk Vacuum Oil på Sørenga blir satt i brann
14. oktober	Fabrikk for landminer og granathylser på Bryn sprenges. Politimann i tysk tjeneste skutt, dømt til døden av Hjemmefrontens ledelse
21. oktober	Tysk lager av bensin og olje på Grünerløkka settes i brann
23. november	Fire tyske skip på til sammen 25 000 t blir senket eller skadet på Oslo havn av arbeidere ved Aker og Nyland verksteder. Svenska kullagerfabrikens verdifulle lager i Kongens gate sprenges og ødeleggees
26. desember	Venstres hus i Møllergata sprengt under en sabotasjehandling mot Borgervaktkontoret
31. desember	Allierte fly slipper bomber over Oslo sentrum. Målet, Victoria Terrasse, blir ikke truffet, derimot en sporvogn og flere bolighus. 87 norske drept og over 1000 husville

1945

15. januar	Soldat- og fangetransportskipet «Donau» blir ødelagt og satt på grunn ved Drøbak etter eksplosjon av sprengladning påsatt i Oslo havn.
januar	I januar ble skip på i alt omkring 22 000 t senket ved Akers mek. Verksted
23. januar	Stort tysk lager av bensin og spesialoljer i Schwensens gate satt i brann av Milorg og Oslogjengen. Mange mennesker omkom
8. februar	Generalmajor Karl Marthinsen, leder for det norske sikkerhetspolitiet, likvidert i Blindernveien av folk fra Hjemmfronten
9.–10. februar	34 motstandsfolk og Oslo-borgerere henrettet som represalier for likvideringen av Marthinsen
15. mars	Bygningen til NSBs hovedstyre på Jernbanetorget sprengt av Oslogjengen, som ledd i omfattende jernbanesabotasje over hele landet. Politimester Jonas Lie lover 10 000 kroner for opplysninger som kan føre til pågripelser
2. mai	Arkiver fra Politidepartementet og Justisdepartementet «hentes» av Oslogjengen, for at de ikke skal bli ødelagt av nazistene
7. mai	Tyskerne kapitulerer i Norge
8. mai	Proklamasjon fra Hjemmefrontens ledelse til folket om å vise disiplin, ro og verdighet. Milorg besetter offentlige bygninger. En alliert militærkommisjon ankommer byen. Reichskommissar Terboven og politisjef Rediess begår selvmord
9. mai	Britiske commando-soldater, The Red Devils, ankommer byen og blir hjertelig hyllet
10. mai	Norske polititropper fra Sverige kommer til byen. Arrestasjoner av landssvikere settes i gang
13. mai	Kronprins Olav kommer til Oslo, en av de største blant mange jubeldager i mai. Videre utover i måneden kommer fanger fra Tyskland og flyktninger fra Sverige og Storbritannia
7. juni	Kong Haakon og resten av kongefamilien stiger i land på Honnørbrygga, mottatt av Kronprinsen og bl.a. Oslos ordfører Einar Gerhardsen