Sjursøya

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Industri på Sjursøya. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon

Sjursøya, tidligere øy som lå sørøst for Bleikøya; den er i dag landfast. Tilhører bydel Nordstrand.

Sjursøya var tidligere en vakker, kupert øy og hadde 220 arter blomsterplanter og bregner. Den er sannsynligvis oppkalt etter en Sigurd (Sjur) eller Sivert som har bodd på øya i eldre tid. Den tilhørte i middelalderen Mariakirken i Oslo. Gårdsbruket Sjursøya, gnr. 199, ble skilt ut fra Jomfrubråten 1752. I gammel tid bodde det en fiskerfamilie på øya. Omkring 1800 ble det oppført et hus, visstnok etter tegninger av militærarkitekten Benoni Aubert, som senere kjøpmann H. P. Petersen eide. Først i annen halvdel av århundret skjøt bebyggelsen fart, og allerede i 1870-årene var alle tomter opptatt. På den østre del av øya var det nåleskog, og på det høyeste punkt var det reist et utsiktstårn. Den tidligere idylliske øya er beskrevet i litteraturen av bl.a. Johan Borgen og Karin Bang, som tilbrakte sin barndoms somre her ute.

Sjursøya i 1919. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

Ved en internasjonal havnekonkurranse i 1915 om planer for den videre utbygging av havnen inngikk Sjursøya som en viktig del, og øya ble i 1920 innkjøpt av Oslo kommune for havnekassens regning. Arbeidet med utsprengningen av øya ble satt igang i februar 1921 som nødsarbeid med 150 mann direkte under havneingeniørvesenets ledelse. Til enkelte tider ble det beskjeftiget opptil 1500 mann i to skift. Utsprengningen var ferdig i 1934, og det ble sprengt ut ialt ca. 900 000 m³ fast masse. Øya ble planert og gjort landfast. Den ble innlemmet i byen 1938.

Hele øya ble beslaglagt av tyskerne under krigen, og her hadde de sitt hovedforsyningslager for flybensin, depoter og forlegninger for Luftforsvaret, kalt Luftpark Halbinsel Sjursøya, offisielt Feldluftpark 4/III. Her var ifølge en etterretningsrapport 23 brakker, men alt i alt var det over 40 bygninger, blant annet seks store lagerbygninger med depoter for Luftflotte 5 med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger fra Stalag 303; 13. april 1945 var det 40 fanger her. Hvor de var innkvartert, er ukjent. Anlegget var beskyttet av én stor luftvernkanon og to mindre ytterst på en molo mot vest, her var også en liten brakke for luftvernsoldater. Litt lenger inne på moloen var det et lytteapparat og to mindre luftvernkanoner. Ved innkjørselen til anlegget var det en betongbunker med skyteskår, og forsvarsstillinger inne på landsiden. Av sikkerhetsmessige grunner ble mesteparten av lagrene flyttet til Tåsen og Kjelsås skoler og til Kunst og håndverksskolen mot slutten av krigen. Etter frigjøringen ble lagerområdet fortsatt brukt. I juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen. Om høsten ble det utført reparasjons- og utbedringsarbeider her. En bunker inne på området var så godt armert at man ikke fikk revet den i forbindelse med nybyggingsarbeidene, og den ble derfor bygd inn i et nyere hus.

På vestre del av Sjursøya, Sjursøymoloen, holdt Gassverket til. Øst for Gassverket ligger havnevesenets verksted, tatt i bruk 1959. Om de øvrige kaianlegg på Sjursøya, se Sjursøykaiene. Nord for Sjursøya ligger Kongshavnkaiene.