Nisseberget

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Nisseberget, høyde i Slottsparken ved Frederiks gate mellom Wergelandsveien og Slottsbakken; den hørte til Marielyst løkke og ble 1824 overtatt av staten ved Slottskommisjonen. Under Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883 var C. H. G. Olsens stjernekikkert på Nisseberget en av attraksjonene. I perioden 10. juni–20. juli 1887 ble det arrangert kunstnermarked på Nisseberget hvor det var reist et provisorisk borganlegg med sommerteatret «Borgen». I 1894 ble folkeobservatoriet Kikkertpaviljongen flyttet hit fra Abelhaugen, men nedlagt samme år. Bygningen ble først revet 1909.

I 1941 var det 700 år siden Snorre Sturlason døde, og det syntes NS-myndighetene burde markeres. Det ble utgitt en egen frimerkeserie på seks merker med kjente motiver, designet av Harald Damsleth, og på Nisseberget ble det reist en høy bautastein til Snorres minne. Steinen var ikke hugget for anledningen, men var ifølge professor Wilhelm Rasmussen funnet i Røyken, der den hadde ligget ferdighugget lenge og derved hadde fått alderens patina. Avdukningen fant sted 23. september 1941. Unghirden stod oppstilt, det ble holdt taler av professor Gunnar Schnitler, statsråd Gulbrand Lunde og professor Klaus Hansen, som mottok bautaen på vegne av Oslo by. Etter avdukningshøytideligheten ble denne minnedagen avsluttet med et kort festprogram i Universitetets aula.

I forbindelse med reisningen av bautaen var det også planer om landskapsmessige endringer, blant annet utvidelse av Frederiks gate, slik at steinen skulle bli mer synlig fra gatene nedenfor. På denne måten ville Slottsbakken bli flankert av to høyder – Abelhaugen og «Snorrehaugen», begge med monumenter. Snorre-bautaen fikk imidlertid en kort levetid, den ble revet i 1945, og hvor den ble av, er det ikke lenger noen som vet.