Wergelandsveien

Wergelandsveien, Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, fra Holbergs gate ved Nordraaks plass langs Slottsparken til Parkveien. Gaten ble opprinnelig regulert som en del av slottsarkitekt Linstows plan for området mellom Slottet og byen og fikk 1852 navnet Lille Parkvei, nåværende navn 1864 etter dikteren Henrik Wergeland (1808–45), som fra 1841 bodde i Grotten på sørsiden av gaten. Nordsiden av gaten var opprinnelig bebygd med trevillaer, som alle nå er revet.

Bygninger m.m.:

1. Forretningsgård oppført for Norges Brannkasse, bestående av to bygg, det eldste (nr. 3) fra 1960, det nyeste (nr. 1 som også omfatter Holbergs gate 25 og 27) fra 1982. Arkitekt for begge: F.S. Platou A/S. Der den nyeste bygningen ble reist, lå (til 1977) Norges Brannkasses gamle bygning fra 1897, tegnet av Bredo Greve og Heinrich Jürgensen. Den var kjent for en rikt dekorert inngangsportal i kleberstein, som ble gjenreist i Uranienborgveien 15 da gården ble revet. Norges Brannkasse ble siden slått sammen til UNI forsikring, som hadde hovedkvarter her før sammenslåingen med Storebrand. Bygningen disponeres nå bl.a. av Boligbygg Oslo KF.

2. Grotten.

3. En kontorbygning fra etterkrigstiden, bygd ved siden av den daværende bygningen til Norges Brannkasse ved hjørnet av St. Olavs gate. Her lå tidligere en bygård fra slutten av 1800-tallet. I fjerde etasje hadde Innrulleringskontoret for Arbeidstjenesten kontorer. De ble sprengt i en sabotasjeaksjon 21. mai 1944. Aksjonen var vellykket, men tre Milorg-karer ble arrestert. Bygningen ble satt i brann og påført så store skader at den ble revet sommeren 1946.

5. Hybelhus i 9 etasjer med 119 leiligheter, oppført 1931 (ark. Jørgen H. Berner). Under krigen var 90 av leilighetene rekvirert, og både tyske sivile som arbeidet i «Deutsche Zeitung» og tyske offiserer var innkvartert her. Restaurant Grotten i første etasje ble brukt som SS-offisersmesse («Waffen-SS Casino»). Etter frigjøringen ble leilighetene tyskerne hadde brukt, overtatt av amerikanske soldater. I oktober 1945 startet tilbakeføringen til leilighetenes rettmessige eiere ved at 80 leiligheter ble frigitt.

1991 ble bygningen ominnredet til Slottsparken appartementshotell, nå Thon Hotels Slottsparken Apartments. I underetasjen fortsatte i mange år Grotten restaurant.

7. Den tidligere «Dovre-gården», en tietasjes kontorbygning bygd 1958 for forsikringsselskapet Dovre, som innstilte virksomheten 1978. Den var deretter noen år hovedkontor for Leif Høegh & Co. A/S, inneholder nå bl.a. Canadas ambassade. Seksetasjes tilbygg 1979 (ark. Holter).

15. Her lå opprinnelig slottsarkitekt Linstows privatbolig, en trevilla i tidlig sveitserstil, oppført 1846.

Den gamle villaen var under krigen rekvirert av NS og brukt til undervisning, og det var gravd skyttergraver i hagen foran huset. I september 1945 ble huset tatt i bruk som Finnmarks husmorskole for evakuerte jenter fra Honningsvåg, Alta, Porsanger og Hammerfest. Huset hadde to kjøkkener med elektriske komfyrer og god skapplass. Kursene varte en måned, og det var plass til fem jenter på kjøkkenkurs og seksten på sykurs, åtte om formiddagen og åtte om ettermiddagen. De fire lærerinnene fra Finnmark bodde i huset.

Huset ble revet 1955 for å gi plass til «Lektorenes Hus», bygd 1958 (ark. Ragnar Nilsen).

17. Kunstnernes Hus.

21. Opprinnelig en leiegård i tre etasjer, oppført 1866 (ark. Jacob W. Nordan). Den ble senere overtatt av diakonissene som drev privat klinikk her, senere Wergelandsveiens klinikk. Bygningen ble disponert av Norges Musikkhøgskole til 1989; gården skadet av brann samme år. I forhagen stod fra 1982 en statue av Kirsten Flagstad av Joseph Grimeland (1961); den ble flyttet til Kirsten Flagstads plass foran operaen i Bjørvika i 2008.

23b. Oppført som privatbolig ca. 1865 av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, og var lenge kjent for sin vakre forhage, nå kontorer for Det norske Skogselskap.

25. Oppført som privatbolig 1847 (ark. Johan Nebelong) for generalløytnant Johan Georg Ræder, ominnredet for hoffmarskalk Fredrik Rustad 1904. Nå kontorer, bygningen renovert 1998.

27. Oppført som privatbolig 1864 (ark. Thøger Binneballe), senere leiegård til 1915, da det militære sykehus flyttet hit fra Wergelandsveien 3b, senere Rikshospitalets plastisk-kirurgiske avdeling (til 1990). Fra 1994 administrasjonssenter for Høgskolen i Oslo (nå Oslo Met - Storbyuniversitetet). På plenen foran huset stod skulpturen «Omsorg for mennesket - vårt ansvar - vårt yrke» utført av Ada Madssen midlertidig plassert. Den var i sin tid en gave til sykepleieutdannelsen i Bjerregaards gate, og ble avduket 2. juni 1969. Nå plassert utenfor OsloMet, Pilestredet 35.

29. Her lå opprinnelig Johan Henrik Nebelongs privatbolig, en nygotisk villa fra 1846, 1880–1909 eid av fabrikkeier Knud Graah. Dennes arvinger solgte 1918 huset til Den nye lærerskole (senere Oslo lærerhøgskole), som rev den gamle villaen og lot oppføre en ny skolebygning på eiendommen 1932 (ark. Henry Coll).

Skolebygningen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt som kaserne for «Wache-Untekunft Lehrschule unter Stabskompanie der Marinenstammabteilung Norwegen». I kjøkkenet i kjelleren ble det laget mat til mannskapene som var innkvartert her, i Hallings skole og i Pilestredet 34, 36 og 38.

Bygningen ble siden brukt bl.a. som undervisningslokaler for Høgskolen i Oslo. Eiendommen ble kjøpt 2005 av Stiftelsen Fritt Ord, ombygd og gjenåpnet 2007 som Litteraturhuset.