Kristinelundveien

Kristinelundveien, Frogner, bydel Frogner, fra Bygdøy allé til Solheimsgata. Oppkalt 1914 etter eiendommen Kristinelund (nr. 14). Dette er en særpreget boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911–29, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien, 1928–33 ble det på østsiden bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Under krigen var det mange av husene i denne veien som falt i smak hos tyskerne, og derfor ble rekvirert

Bygninger m.m.:

1, 3 og 5. Tre treetasjes blokker fra begynnelsen av 1930-årene (ark. Hans Sev. Wang). Hver av blokkene hadde opprinnelig tre store leiligheter med bl.a. to pikeværelser i hver leilighet. I underetasjene var det tre garasjer. I leiligheten i annen etasje i nr. 1 bodde skipsreder Sigurd Skaugen (1907–75) i rederiet I. M. Skaugen.

2. Trevilla fra 1911 (ark. Ivar Næss) oppført for daværende kaptein, senere generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880–1961). Villaen ble en periode i 1990-årene brukt som behandlingshjem for ungdomskriminelle.

4. En stor nybarokk murvilla på venstre side av bakken oppover fra Bygdøy allé, oppført i 1915 som privatbolig for skipsreder Thomas Fearnley d.y. (1880–1961) i Fearnley & Eger (ark. Henrik Bull). Nå kinesisk ambassadørbolig

Under krigen ble huset rekvirert og brukt av blant andre Oberlandesforstmeister Stahlmann i Reichskommissariat og admiral Otto Ciliax, fra 1943 av Josef Terboven som hans Oslo-residens. Fearnley flyttet til Toresplassen ved Sollihøgda, der han senere bodde.

7. Funkisvilla oppført 1930 (ark. Magnus Poulsson) for ingeniør Otto Chr. Rode (1868–1939), direktør ved Aug. Pellerin Fils & Co. margarinfabrikk. Villaen ble under krigen rekvirert og brukt av Terbovens sikkerhetsoffiser.

13. En murvilla fra 1930, eid av slaktermester Bjarne Løvic Johansen (1898–1957), innehaver av pølsemakerfirmaet Jens C. Johansen. Huset ble rekvirert av tyskerne 20. oktober 1944 og beholdt frem til frigjøringen.

14. Kristinelund, oppført 1838 (ark. Christian H. Grosch) som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser (1800–1887) , en av de første på vestkanten. Ombygd 1902 (ark. Hjalmar Welhaven) og 1914 (ark. Arnstein Arneberg). Utsiktspaviljongen på taket er opprinnelig. Huset er fredet. Keyser kjøpte eiendommen 1828, og gav den navn etter sin mor, bispinne Kristine (eg. Kirstine) Keyser. Den tilhørte tidligere Frogner hovedgård. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

18. Stor murvilla fra 1928, eid av enkefru Dagny Hirschfeld (1888–1966), etter at hennes mann, forretningsmannen Moritz Hirschfeld var død i 1936. Sammen med mannen og senere etter hans død, opprettet hun flere legater. Huset ble rekvirert av Reichskommissariat 1. juli 1941 og brukt av dr. Hunhausen i utdanningsavdelingen.

19. Funkisvilla oppført rundt 1930 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas).

20. Villa i nybarokk bygd for disponent, senere godseier Nils Olav Young Fearnley (1881–1961), oppført 1917 (ark. Morgenstierne og Eide; Sundts premie 1918). Under den annen verdenskrig var huset rekvirert og ble brukt av Stabssjefen for Germanske SS Norge.

22. Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil 1916 (ark. Einar Engelstad) for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde (1865–1939). Huset er bygd på en forstøtningsmur i skråningen mot Halvdan Svartes gate, og gir fra denne siden inntrykk av en skipsside med overbygning. Folkevittigheten døpte snart den borgliknende jobbetidsvillaen «Forbrydelsen». Etter den første verdenskrig ble bygningen brukt som kinesisk ambassade.

Under krigen ble den rekvirert og brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen. Mer enn 150 av dem ble dømt til døden i summariske rettsaker i denne villaen, blant disse var Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Men her ble også «ariske» ektepar viet med brød og salt. I krigsårene vaiet den svarte SS-fanen fra flaggstangen

Etter krigen bodde skipsreder Ludvig G. Braathen (1891–1976) her. Huset brukes nå til kontorer for Nordisk Skibsrederforening. Det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

25. Villa bygd 1925 for skipsreder Kaare Schøning (1884–1960), medinnehaver av firmaet Wilh. Wilhelmsen fra 1927, (ark. Nicolai Beer), tildelt Sundts premie 1932. Villaen ble under krigen rekvirert av Reichskommissariat og brukt som bolig for Leiter der Hauptabteilung Volkswirtschaft, Terbovens personlige rådgiver, Carlo Otte, fra 1943 med rang av SS-Oberführer, en mektig mann som hadde ansvar for Norges økonomi og valuta under krigen. Nå Tyrkias ambassadørbolig.