Kirkeveien

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Kirkeveien med nr. 114 og lamellblokkene nedover mot Marienlystjordet fotografert i slutten av 1930-årene. Til høyre Blindernveien, til venstre Ullevålsveien. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons.

Kirkeveien, FrognerMajorstuenLindern, bydel Frogner og St. Hanshaugen, fra Frogner plass til Geitmyrsveien. Oppkalt 1855 etter Vestre Aker kirke. En av Oslos hovedgater, viktigste gjennomfartsåre i de vestlige bydeler. Veien har tidvis hatt stor trafikk og betydelige trafikkproblemer. Den er del av Ring 2 (Kirkeveiringen) som Fv. 161. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstuen, langs Frognerparken i egen gresslagt trasé. Ruters mest trafikkerte bussrute, rute 20, kjører hele Kirkeveien; også andre bussruter går her.

Før 1855 var Kirkeveien bare en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål gård. Den ble anlagt fra Frogner Hovedgård i forbindelse med byggingen av Vestre Aker kirke. Fra Frogner plass til Middelthuns gate går Kirkeveien langs Frognerparken med tennisbanene og Frogner stadion, går videre over Majorstuen og fortsetter forbi Marienlyst, Vestre Aker kirke og Ullevål sykehus frem til Geitmyrsveien. Strekningen fra Valkyriegata til Vestre Aker kirke var til 1920-årene en vakker bjerkeallé med bare noen få og små hus langs sidene. Alleen var plantet 1873 etter ønske fra Jørgen Moe, den gang sogneprest i Vestre Aker. Begrunnelsen for huggingen av alleen var planlagt sporveisdrift, noe som imidlertid ikke ble noe av. Før 1948 var Kirkeveien grense mellom Oslo og Aker.

Ved krysset Kirkeveien/Ullevålsveien/Blindernveien, lå tidligere eiendommen Guldangelen.

Til 1879 var Kirkeveien også navn på Akersbakken.

Bygninger m.m.:

1–5. Murvillaer oppført 1914 (ark. S. W. Opsahl). I nr. 1b var en leilighet som tilhørte båtkonstruktøren Johan Anker (1871–1940).

23. Her, vis-à-vis inngangen til Frognerparken, ligger det nå to moderne boligblokker fra 1988 (ark. Hille+Mellbye AS v/ Kjell Godøy). Tidligere lå det her en fireetasjes murgård fra 1897, oppført for Egede Nissens barnehjem, senere August Herman Franckes guttehjem. Fra 1919 var bygningen overtatt av staten, den ble ombygd og brukt som gardekaserne, senere som politiskole, og under krigen også som kaserne og hovedkontor for Statspolitiet 1941-43, kalt Kaserne II.

26. oktober 1942 arresterte mannskaper fra Statspolitiet, kriminalpolitiet og Germanske SS Norge Oslo og Akers mannlige jøder over 15 år og fraktet dem hit for videre transport til Berg interneringsleir ved Tønsberg. Og det var herfra politiinspektør Knut Rød ledet den store aksjonen mot jødene i Oslo 26. november. Hit kom 100 innleide drosjer som så kjørte og hentet jødene, kvinner, barn og gamle, og brakte dem til Amerikalinjens kai ved Utstikker I, der Donau lå klar til å frakte dem til Stettin, hvorfra de skulle fraktes videre til Auschwitz med jernbane. De internerte mennene i Berg leir ble kjørt til kaia med tog fra Tønsberg.

Etter krigen ble Kirkeveien 23 overtatt av det norske forsvaret, og sommeren og høsten 1946 ble det innredet nytt vaskeri her, med maskiner fra et vaskeri på Damplassen i Ullevål Hageby.

27. Halvannen etasjes murvilla fra 1885. I 1890-årene bodde riksadvokat og ordfører Berhard Getz (1850–1901) her, 1898–1917 grosserer Karl A. Jensen (1863–1917), innehaveren av Fisk og Vildt-forretningen i Jensengården i Torggata. I 1990-årene er huset blitt «bygd inne» av to moderne boligblokker.

39. Her bodde i mange år glassmester Roald Larsen, som vant EM på skøyter på Frogner stadion rett over gaten i 1924.

50. Et seksetasjes hybelhus fra 1939 med 41 leiligheter ved hjørnet av Maries gate som ble rekvirert av tyskerne under krigen. Frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

51. Her åpnet i 1970 Luigi Valente sin første restaurant, «Valentes», senere også «lille kafé» ved siden av. Den ble solgt 1987, men navnet Valentes ble også brukt senere. Det har siden vært spisesteder i bygningen under ulike navn (Windy City, Curry & Ketchup, Sushi Tokyo). Gården ble delvis ødelagt i en dramatisk brann 2007.

53. Et seksetasjes hybelbygg fra 1936 med 41 små leiligheter. Rekvirert for innkvartering av tyskere under krigen. Huset hadde egen bestyrerinne, en Heimleiterin. Frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

54. Leiegård oppført 1919 (ark. Kr. Biong) i fem etasjer; premiert av Selskabet for Christiania Byes Vel for utmerket leiegårdsarkitektur.

57. Et femetasjes hybelhus fra 1930 med 68 hybelleiligheter og forretningslokaler i første etasje. Under krigen var det i en skomaker, en sportsforretning, en tobakksforretning, en fiskeforretning (Kirkeveien Fisk & Vilt) og en restaurant (Willys Kafé og Restaurant) i lokalene. Fra restaurantens kjøkkenavdeling var det matheis. En av hyblene ble brukt som møtested av Milorg.

59. Vinkelgården, funkisbygning fra 1935 (ark. K. Bakke-Jacobsen). Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her 1992–2008, da den flyttet til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning ble etablert her allerede 1937. Plassen foran gården ble rehabilitert 2008–09 og ble etter mange forsinkelser gjenåpnet med nytt dekke av lys granitt og en sitteskulptur av Gunn Harbitz. Samtidig fikk plassen offisielt navnet Vinkelplassen, et navn som lenge har vært i bruk. I 2012 ble Vinkelgården solgt fra Christian Ringnes-selskapet T6 Holding til Nordea Liv. Alle de tidligere leietakerne ble sagt opp og hele gården leid ut til DNB for en periode på 15 år. Uten småbutikkene ble plassen effektivt tømt for liv.

61. Majorstua posthus (1956, ark. Odd B. Pedersen).

62. Femetasjes leiegård og forsamlingslokale, oppført 1898 med møtelokale for Metodistkirken, fra 1902 Treiders misjonslokale, her forkynte den kjente skolemannen Otto H. Treider (1856–1928). 1906 overtatt av Frelsesarmeens 8. korps, som har vært eier siden 1917. I tillegg til Majorstua korps holder også en av Fretex-butikkene tilher

64. Majorstuhuset, et monumentalt kontor- og forretningsbygg i nyklassisisme fra 1932 (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), bygd der den gamle Majorstua som har gitt området navn, lå. Ved hjørnet mot Bogstadveien der Krogh Optikk har lokaler, henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om den gamle Majorstua som lå omtrent her.

Mellom Majorstuen og Marienlyst er det leiegårder stort sett fra 1920-årene, de fleste oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen, som nr. 65, der Arne Steens Bok og papirhandel holdt til fra 1926 på hjørnet av Trudvangveien. Arne Steen (1901–83) drev bokhandelen frem til begynnelsen av 1980-årene. Her var også A. Magnussens kolonialforretning og en rekke andre småbutikker, disse ble etter hvert erstattet av utstyrsforretningen Stoffrestebua, fra 1994 har navnet vært Kid Interiør.

69. Leiegård fra 1929 ved hjørnet av Hammerstads gate. I annen etasje i oppgang A bodde cand. oecon. Knut Møyen, sentral i organiseringen av den militære motstanden fra sommeren 1940. Her hadde han og Jens Christian Hauge en rekke møter fra julen 1941 og utover i 1942 til Møyen måtte flykte til Sverige, og det var herfra han rømte 29. juli 1942 under en dramatisk flukt

75 og 77. To fireetasjes bygårder fra henholdsvis 1915/16 og 1902/03 på hver side av der Åsaveien munner ut i Kirkeveien. Her i krysset Åsaveien–Kirkeveien, ble statspolitimannen Johan Tjørn skutt av to Linge-karer 18. september 1944.

84. Majorstuen kirke.

81–95. Del av Jessenløkken Boligselskap, bygd 1919–22 av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (leder Harald Hals).

90. En av Marienlyst-blokkene, beliggende ved hjørnet av Suhms gate, oppført 1936. Her bodde tre fremtredende NS-medlemmer under krigen. I annen etasje i oppgang A bodde statspolitilegen Hans Eng. Asbjørn Sunde gjorde 20. august 1942, på oppdrag fra Politi-gruppa og Milorg, et mislykket forsøk på å likvidere ham ved å skyte ham gjennom vinduet i leiligheten hans. I fjerde etasje i samme oppgang bodde i de siste krigsårene Charles Hoff, tidligere verdensrekordholder i stavsprang, journalist, under krigen idrettsråd i Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett. I syvende etasje i oppgang D bodde major Jan Kielland, sjef for Arbeidstjenestens utskrivningskontor for Akershus. Han hadde AT-arkivet i leiligheten sin.

Om kvelden 4 mai 1944 klarte Max Manus, Gregers Gram og Edvard Tallaksen å komme seg inn i leiligheten til Kielland, der det bare var en hushjelp til stede, og få ødelagt AT-arkivet. Fem skolegutter – Dick Zeiner-Henriksen (1924–2016), Hans Petter Styren (f. 1923), John Hatland (1924–44), Per Arne Stranger-Thorsen (1923–44) og Lars Erichsen (1922-44) holdt vakt ved inngangene til gårdsrommet sør for blokken langs Suhms gate. NS-legen Hans Eng, som kom hjem fra et sykebesøk, oppdaget guttene som holdt vakt og ringte til Statspolitiet fordi han trodde de var der for å ta ham. Boligkomplekset ble omringet, det kom til skyting. Max Manus, Gregers Gram og Edvard Tallaksen klarte å komme seg ut og i sikkerhet. Det gjorde også Dick Zeiner-Henriksen og Hans Petter Styren, som gikk i samme klasse på Frogner skole. Men de tre andre – Lars Emil Erichsen som gikk på Oslo Handelsgym, John Hatland og Per Arne Stranger-Thorsen, som gikk i samme klasse på Vestheim skole, – ble tatt til fange av statspolitifolk og tyskere. De ble torturert, dømt til døden 24. mai og henrettet på Trandum dagen etter, samme dag som de to Vestheim-elevene skulle ha vært oppe til skriftlig eksamen artium i matematikk.

I annen etasje i oppgang B bodde i de første krigsårene jødiske Nathan Fein (f. 1887), gift med Rakel (f. Selikowitz 1899). Han var ekspeditør i trikotasjeforretningen Rexi i Pilestredet 29, der hans kone var disponent. Han ble arrestert og ført til Grini 2. september 1942, deportert med Monte Rosa 20. november og fraktet til Auschwitz. Ved evakueringen av leiren i januar 1945 ble han sendt til Buchenwald. Under transport herfra ble han skutt 15. mars 1945. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Hans kone Rakel kom seg over til Sverige.

92. På Marienlystjordet, der det nå er en underjordisk garasje, Shell-stasjon og et minigolfanlegg, hadde det tyske under krigen Marine Ausrüstungsstelle Oslo et jernlager med fire store brakker og en vaktstue. Lageret var strengt bevoktet, det var utlagt landminer, og det var søkelys. I midten av juni 1945 ble lagerområdet kontrollert av norske styrker, men det var fremdeles noen tyske mannskaper igjen her. De fire lagerbrakkene ble solgt i slutten av desember 1946, vaktbrakken som var på 32 m2, ble solgt i februar året etter.

98–114. Marienlystblokkene, funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene på 7 og 8 etasjer, den øverste (114) har en del på 8 og én på 10 etasjer og underetasje. Arkitekter for blokkene var: Hans S. Wang (98), Finn Bryn og Johan Ellefsen (100), Olav Olavson (102), Sverre Poulsson (104, 106, 108, 110) og F. S. Platou (112, 114). Området som er Norges tettest utnyttede boligområde, er vernet, og et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp på nr. 114 som markering av dette tidlige, modernistiske boligområdet.

98. Den nederste av Marienlystblokkene ved hjørnet av Wilhelm Færdens vei. Her hvor det nå er en italiensk kafé og et fysikalsk institutt, var det opprinnelig en frukt- og tobakksforretning med Joh. Lysdahl som innehaver, fra 1946 med fru Esther Bjerke (1917–97) som ekspeditrise. Etter Lysdahls død i 1967 overtok Esther Bjerke butikken, som da fikk navnet Joh. Lysdahls Eftf., men på folkemunne ble forretningen, som var en populær godtebutikk for barna i strøket, i alle år bare kalt «Esther». De andre forretningene var en elektrisk forretning og en kolonialforretning.

104. En av funkis-skiveblokkene langs Kirkeveien. I en leilighet i tredje etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske språklæreren Josef Berg (1917–94) på hybel hos grosserer F. Prager i de første krigsårene. Han ble deportert med Monte Rosa 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Han var en av de få som overlevde.

110. I oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske fysikeren Tibor Graf (f. 1908). Han hadde kommet fra Ungarn høsten 1939, var utdannet elektroingeniør og hospiterte på Universitetet i Oslo. Han ble deportert 30. september 1943 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent.

112. I en leilighet i sjette etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Herman Mesner (f. 1911), gift med Ethel Golda (f. Milner 1915). De fikk sønnen Fred 26. august 1942. Mesner var disponent i Hamburger Bazar i Brugata 5, en forretning som solgt glass, stentøy og porselen, både engros og i detalj. Den førte også elektriske artikler, kjøkkentøy, sportsartikler, barnevogner m.m. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 5. januar 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Hans bror Martin Meszansky, som bodde i Gyldenløves gate 18, ble deportert samtidig. Ethel med sønnen Fred kom seg over til Sverige.

114. Den øverste og høyeste av skiveblokkene. Her var det tidligere bl.a. tobakksbutikk, kolonialforretning, isenkram- og fargehandel, bakeriutsalg, senere 7–11-butikk, nå begravelsesbyråer og premiebutikk. På taket av denne tietasjes høye blokken fra 1936, med 81 leiligheter ved hjørnet av Blindernveien, der man fra de øverste etasjene kan se ut over hele byen, hadde Det sivile luftvern en utkikksbrakke og alarmanlegg under krigen. I kjelleren var det offentlig tilfluktsrom. Ved hjørnet mot Blindernveien, der det er et begravelsesbyrå, er blokken markert med et av Oslo Byes vels blå skilt til minne om byggingen av Marienlystblokkene i 1930-årene.

123–27. Kontorfunksjonærenes boligselskap (1919, ark. H. F. Coll).

123. Leiegård i et av Jessenløkken-kompleksene fra 1920-21 ved hjørnet av Jonas Reins gate. Her bodde den jødiske grossereren Elias Feinberg (f. 1894), gift med Clara (f. Oster 1885) og deres to barn Kai (f. 1921) som var student, og Rachel (f. 1923) som var gymnasiast på Fagerborg skole. Elias Feinberg ledet firmaet E. Feinberg & Co (E. og H. Feinberg) i Prinsens gate 2, som hadde agentur for metaller, ferrolegeringer og kjemikalier. Han var også en av de ledende innen Det Mosaiske Trossamfund. Hos familien Feinberg bodde også skoleeleven Johan (Hansi) Reiss (f. 1929), en flyktning fra Wien. Hele familien og Hansi Reiss ble deportert med Donau 26. november 1942. Clara, Rachel og Hansi Reiss ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Selv døde Elias Feinberg 7. januar 1943. Sønnen Kai overlevde og kom hjem til Norge 27. oktober 1945, og fant familiens leilighet bebodd av personer som ikke hadde regnet med at noen ville komme tilbake. Alt av verdi var konfiskert av NS-myndighetene. Han fikk tilbake leiligheten, hvor han senere ble boende, og gikk inn i farens tidligere firma (nå Bergmetall), der han ble leder. Han gjorde en stor innsats når det gjaldt gjenreisningen av Det Mosaiske Trossamfund, og ble etter hvert en av menighetens ledere. Fem snublesteiner er satt ned her til minne om Elias, Clara, Rachel og Kai Feinberg og Hansi Reiss.

159. Bygning oppført som Ullevål Transformatorstasjon 1924 for Kristiania Elektricitetsverk i nyklassisisme (ark. Thv. Astrup). Ominnredet til kontorer 1995, nå treningsstudio. Ny bygning med boligfløy 1966 (ark. G. Greve, G. Grung).

163–171. Flere kommunale aldershjem (1927, ark. H. Petersen), se Sagbankens Stuer.

166. Ullevål sykehus (eldste bygning fra 1887).

Denne adressen har også UiO Det medisinske fakultets Institutt for helse og samfunn. I Fredrik Holsts hus, like ved Lille Ullevål gårds våningshus med Kirkeveien videregående skole, er bl.a. Avd. for allmenmedisin, Avd. for samfunnsmedisin, Senter for medisinsk etikk og administrasjon og instituttledelse. Avd. for sykepleievitenskap holder til i den ene av sjerneblokkene i Nedre Ullevål 9, like ved.

173. Heftyes barnehjem (1913, arkitekt: O. Hoff). Nå Heftyes barnehage.

175–83. Kommunaltjenestemennenes Boliglags hus, reist 1910–20 (ark. Harald Hals, Henry F. Coll og F. Linthoe). Bebyggelsen er samstemt og utgjør en del av Lindernområdet; det første eksempel på moderne byplanprinsipper i Norge. Byplanen for området er laget av konstituert reguleringssjef E. Bjerknes 1903–06.