Geitmyrsveien

En del av Lindern-bebyggelsen i Geitmyrsveien 62-76. Foto: Mahlum / Creative Commons

Geitmyrsveien, St. Hanshaugen, bydel St. Hanshaugen, fra Ullevålsveien til Kirkeveien. Oppkalt 1879 etter Gjetemyren gård (Geitmyra), Tåsenveien 2, nåværende skrivemåte fra 1955.

Bygninger m.m.:

På østsiden av veien fra Knud Knudsens plass til Brandts gate lå tidligere løkka Dokka.

1b. En leiegård ved det som tidligere het St. Hansplassen, fra 1962 Knud Knudsens plass. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Bertha Kazerginski (f. 1867), som hadde vært gift med Samuel Kazerginski (1863–1939). Hun hadde to barn: Herman (f. 1888) og Elise (f. 1890), som var gift med Mendel Bernstein. Bertha Kazerginski ble hentet fra Ullevål sykehus, der hun var innlagt, og deportert med Gotenland 24. februar 1943. Hun ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. En snublestein er satt ned i fortauet utenfor inngangen til minne om henne. Også sønnen Herman Valner som bodde i Halvdan Svartes gate 40b, ble deportert og døde i Auschwitz. Datteren Lise Bernstein kom seg over til Sverige.

7d. Gamle Aker menighetshus, oppført 1926 (ark. Harald Petersen). Under den annen verdenskrig, da Ila skole var rekvirert av tyskerne, foregikk skolens undervisning bl.a. her.

15. Den tidligere adressen til en leiegård med inngang fra Brandts gate, oppført 1933, nå med adresse Brandts gate 2. I første etasje i oppgang a bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen David Isak Bermann (f. 1899) og hans kone Ida (f. 1904), de hadde sønnen Narve på tre år og fikk i 1942 sønnen Ingar. Bermann drev butikken Stensgatens kjøkkenutstyr i Stensgata 22b, like ved det lille parkanlegget med fontenen nedenfor Blåsen. Han ble angitt og arrestert 1. april 1942, satt en tid på Grini og ble senere sendt til Nord-Norge. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz, 22. januar 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Ida og sønnen Narve kom seg over til Sverige, mens Ingar som bare var en baby, ble tatt hånd om av en barnepike og holdt skjult under hele krigen.

19. Det ankerske waisenhus.

25b. Toetasjes murvilla fra ca. 1890, oppført av murmester Johan E. Strøm for formann Lars Olsen hos Conrad Langaard. Dagens fantasifulle utseende stammer fra en ombygning 1898 for byggmester J. M. Olsen (ark. Ludwig Zapffe).

27 og 27b ( nå 27 og 29), en moderne boligblokk og en murvilla i jugendstil. Villaen var eid av disponent Mendel Bernstein (f. 1890), forstander i Det Mosaiske Trossamfund og innehaver av Bernsteins Magasin i Markveien 67. Han var gift med Elise (f. Kazerginski 1890). De hadde fire barn: Solveig (f. 1914) som var gift med pianisten Robert Levin, hadde datteren Mona på to år og bodde i Gabels gate 46b, Lillian (25 år i mars 1942), gift Kanter og bodde i København, Sigmund (f. 1922) som var ingeniørstudent og Dagfinn (f. 1928). Mendel Bernstein kom seg over til Sverige sammen med de fleste av sin nærmeste familie, men sønnen Sigmund ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 5. februar 1943. Villaen ble beslaglagt av tyskerne 10. september 1942, og de beholdt den til 31. oktober 1944. De brukte den som bordell for tyskere og norske nazister. Også Bernsteins bil ble konfiskert. Utenfor porten er det satt ned en snublestein til minne om Sigmund Bernstein.

33. Løkkeanlegg fra 1800-tallet, har hatt navnene «Voldeløkken» og «Nikolailøkken». Gårdstunet med våningshus i sveitserstil (oppr. empirestil) oppført 1836, ombygget 1859 med veranda 1918 og gavlbalkong 1932. Rundt tunet ligger to eldre uthus; låven ble utvidet til stall for 24 hester i 1899. Boliger oppført i stallbygningen i senere år.

33d. Her lå tidligere Gamle Aker alders- og sykehjem, oppført 1917 av Gamle Aker menighet for innsamlede midler, den første bygning bygd som gamlehjem i Oslo (ark. Halfdan Berle). Driften ble nedlagt i 1986, huset ble skadet av brann og revet i 1989. Nå erstattet av en moderne boligblokk, oppført 2015.

35. Toetasjes murbygning fra 1881, reist som Kristiania (senere Oslo) Guttehjem (ark. Harald Olsen). Guttehjemmet ble nedlagt 1976, da hadde vel 200 gutter hatt sin oppvekst her. Fem etasjes boligblokk med 15 leiligheter fra 1994 (ark. GASA A/S v/ Per Kr. Monsen).

44, 46. Sammen med Banksjef Frølichs gate 2c, bolighus, oppført 1870–72, tilhører Frølichbyen. På nr. 46 står et av Oslo Byes Vels blå skilt som markering av Frølichbyen.

45. Teglvilla, oppført 1922 som privatbolig for fabrikkeier Olaf Isachsen (ark. Arnstein Arneberg), solgt til Cathinka Guldbergs Gamlehjem og ominnredet 1935. Påbygd en fløy kort før den annen verdenskrig, brukt som gamlehjem til 1973, da ny bygning i Lovisenberggata 7 ble tatt i bruk. Huset som tilhører Lovisenberg Diakonale sykehus, huser nå Hospice Lovisenberg, der pasienter i livets sluttfase gis pleie. Tilbygg for psykiatri oppført 2004 (ark. Petter Bogen).

48. Halvannen etasjes murhus mellom Banksjef Frølichs gate 2c og 2b, beholdt adressen da 2c ble skilt ut fra eiendommen i begynnelsen av 1980-årene. Huset som er en del av Frølichbyen, ble oppført 1872 etter tegninger av G. A. Bull.

Her i dette huset med butikk mot gaten, hadde XU-sentralen sitt hovedkvarter under hele krigen uten å bli oppdaget. Her arbeidet Øystein Strømnæs (1914–80), organisasjonens leder 1942–45, og hans to faste medarbeidere her, Astrid Løken (1911–2008) og Anne Sofie Østvedt (1920–2009). Sistnevnte var organisasjonens nestleder under dekknavnet Aslak de siste par årene. Hun og Strømnæs giftet seg etter krigen.

56–58, 62–76. Lindern hageby.

59–65. Små halvannen etasjes bolighus i pusset tegl, oppført i slutten av 1880-årene (ark. Oscar Hoff) for Christiania Selvbyggerforening.

67. Løkkeberg. På samme adresse ligger det tidligere Løkkeberg barnehjem.

69–71. Universitetets odontologiske fakultetet, tidligere Tannlegehøyskolen, nr. 69 oppført 1925–26 (ark. Th. Chr. Hauff). Nr. 71, en seksetasjes blokk, oppført 1968, Institutt for klinisk odontologi, Avdeling for oral kirurgi og oral medisin. På veggen ved inngangspartiet et keramisk mosaikkarbeid utført av Finn Christensen, gitt av Den norske tannlegeforening og Det norske tannlegeselskap til innvielsen av bygget.

75. Folkehelseinstituttet (tidl. Statens institutt for folkehelse), laboratoriebygninger fra 1930 (ark. Bredo Greve) og 1969 (ark. Harald Ramm Østgaard og Per Cappelen). Tre bygninger oppført i 1929 er fredet i forbindelse med Helsesektorens landsverneplan. Vernet omfatter de tre eldste bygningene, forhager og hageanlegg ved hjørnebygningen og kontorvillaen.