Ullern (bydel)

Ullern, administrativ bydel i Ytre by vest/nord, mellom Lysakerfjorden i sør og grensen mot bydel Vestre Aker i Ullernåsen/Husebyskogen og Sørkedalsveien i nord. Bydelen strekker seg fra grensen mot bydel Frogner i Frognerelva i øst, dvs. den gamle grensen mellom Oslo og Aker, til grensen mot Bærum i Lysakerelva i vest. Ullern er en av de fire bydelene i Oslo som har hatt uendret avgrensning siden bydelsforvaltningen ble innført i 1988. Bydelen har et areal på 9413 daa (9,4 km²) og hadde 2018 33 463 innbyggere. Dette gir Ullern det fjerde laveste folketallene blant Oslos bydeler; bare Grorud, Bjerke og Stovner hadde færre bosatte.

Navn og logo. Bydel Ullern har navn etter Ullern-gårdene (Øvre og Nedre Ullern). Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 6 og har en stilisert skiløper i sin logo som forestiller guden Ullr.

Bebyggelse. Den bymessige utbyggingen av Ullern startet alt på 1800-tallet i tilknytning til industrien langs Lysakerelva i vest, fra Lilleaker og nedover, samt i Skøyen-området i sørøst. Åpningen av Drammensbanen i 1872 ga støtet til en viss bymessig utbygging utenom industriområdene, likeledes åpningen av sporvognsforbindelsen til Skøyen i 1903; denne ble forlenget til Lilleaker i 1919 og over bygrensen i 1924 (Bærumsbanen). Områdene lenger nord i bydelen ble åpnet for utbygging ved åpningen av Røabanen (Smestadbanen) til Smestad i 1912 og til Røa i 1935, samt ved åpningen av forbindelsen Sørbyhaugen–Jar over Ullernåsen (Kolsåsbanen) i 1942. Fordi bydelen på denne måten er utbygd over et langt tidsrom, har bebyggelsen et svært variert preg. Villabebyggelse dominerer, men stedvis forekommer en del terrasse- og blokkbebyggelse fra etterkrigstiden, først og fremst i større områder som er bygget ut under ett. Eksempler på slike områder er Hoff (1920-årene og årene omkring 1950), langs Kolsåsbanen på Ullernåsen (1960-tallet), Ullerntoppen og Åsjordet (1980- tallet), Lysejordet (1970- og 1980-tallet) og områdene henholdsvis vest for Frognerparken (slutten av 1970-tallet) og ved Skøyen stasjon omkring år 2000.

Ullern har betydelige arbeidsplassområder, i det alt vesentlige samlet i tre områder, fra Lilleaker og sørover langs Lysakerelva, på begge sider av Drammensveien (E 18) gjennom store deler av bydelen og i området Skøyen–Hoff. Ullern har etter Nordre Aker flest arbeidsplasser av bydelene i Ytre by. Det er lite igjen av den tradisjonelle industrien i bydelen, men bydelen har hovedkontorer for betydelige industribedrifter, særlig innen oljeindustrien, og i næringen bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (bl.a. Veidekke ASA og Hafslund ASA). Av egentlig industrivirksomhet merkes særlig farmasøytisk industri (Alpharma AS) på Hoff. Ullern har også mange arbeidsplasser i næringene finansvirksomhet/forretningsmessig tjenesteyting (bl.a. Gjensidige Forsikring på Lysaker og Skøyen); bare Frogner har utenom Sentrum flere arbeidsplasser i denne næringen. En viktig arbeidsplass er Radiumhospitalet, del av Oslo Universitetssykehus HF, som ligger ved Ring 3 på østsiden av Mærradalen.

Ullern har relativt lite regulerte «grønne områder»; det meste finnes langs Lysakerelva i vest og Frognerparken/Vestre Gravlund i øst, samt stedvis langs Hoffselva sentralt i bydelen.

Befolkningsforhold. Ullern er blant Oslos minste bydeler etter folketall. Med en befolkningstetthet på 3,21 innbyggere per daa (2010) ligger Ullern litt over Ytre by som helhet (3,05), men noe under hele Oslo (3,83; begge tall ekskl. Marka). Befolkningsutviklingen i Ullern har i tiårsperioden 2000–10 vært omtrent som i Ytre by som helhet, henholdsvis 13,7 % vekst i Ullern, 11,9 % i Ytre by. Til sammenligning hadde hele Oslo en vekst i folketallet på 15,6 % i denne perioden.

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Ullern var i 2010 14,6 % , hvorav 8,1 prosent var fra et vestlig og 6,5 prosent fra et ikke-vestlig land. Som i de andre vestlige bydelene er innvandrerandelen i Ullern totalt sett relativt lav, og en relativt høy andel av den er fra vestlige land. Således har bare to bydeler, Vestre Aker og Nordstrand, en lavere samlet andel innvandrere enn Ullern, og bare tre andre bydeler har en høyere andel vestlige enn ikke-vestlige innvandrere i sin befolkning, de to bydelene i Indre by vest og Vestre Aker.

Samferdsel. Fire skinnegående kollektivlinjer går gjennom bydelen til Sentrum, alle med utgangspunkt utenfor kommunen. Regnet fra nord er dette T-baneforbindelsene Østerås–Stortinget–Ellingsrudåsen (Røabanen) og Kolsås–Stortinget–Mortensrud (Kolsåsbanen). Lenger sør går sporvognslinje 13 Jar–Nationaltheatret–Grefsen stasjon. Lengst i sør går Drammensbanen med to stasjoner i/tett opptil bydelen, Skøyen og Lysaker; begge er også viktige knutepunkter for busstransporten.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 18 Drammensveien/Sjølystveien som går parallelt med Drammensbanen gjennom bydelen. Fra Skøyen stasjon tar Drammensveien av mot Skøyen og Majorstuen (Ring 2) mens E 18 fortsetter Sjølystveien. Sentralt gjennom bydelen går Bærumsveien/Vækerøveien (Rv. 160)/Ullernchausseen (Ring 3) til Smestadkrysset hvorfra Sørkedalsveien (Rv. 168) tar av mot Majorstuen og Sentrum. Viktige tverrforbindelser er Vækerøveien som fører gjennom hele bydelen, fra Rv. 168 på Røa i nord til E 18 i sør (utgjør Rv. 160 mellom Bærumsveien på Bjørnsletta og E 18 på Vækerø). Mellom Ullernchausséen og E 18 på Lysaker fører Lilleakerveien. På Skøyen stasjon har NSB skiftestasjon; her vender de fleste lokaltogene fra Oslo mot sør, øst og nord.

Senterdannelser mv. Bydelsforvaltningen har kontorer i Drammenveien på Skøyen (Thune). Det er større forretnings- og servicesentre på Skøyen og Lilleaker; dertil er det atskillig omsetning av kapitalvarer langs E 18 gjennom bydelen. Bare to av bydelene, Alna og Frogner har større butikkhandelsomsetning per innbygger enn Ullern. GTh

Ullern bydel Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget 2007 2011 2015 2007 2011 2015 Høyre 43,2 57,6 56,0 7 9 9 Arbeiderpartiet 17,3 17,5 16,0 3 3 3 Venstre 11,9 9,7 9,0 2 2 1 Fremskrittspartiet 15,1 6,2 5,6 2 1 1 Sosialistisk Venstreparti 5,7 4,0 2,9 1 1 Kristelig Folkeparti 2,2 1,8 2,0 Miljøpartiet De Grønne 0,5 1,6 6,6 1 Rødt 2,6 1,2 1,6 Andre 1,5 0,4 0,3