Forskjell mellom versjoner av «Restauranter og kafeer»

(Created page with "De første kafeer. Byens historie forteller om en vinstue som det gamle Oslos borgermester og to rådmenn drev i rådhuskjelleren. Etter storbrannen 1624, da rådhuset brant n...")
 
 
(10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
De første kafeer. Byens historie forteller om en vinstue som det gamle Oslos borgermester og to rådmenn drev i rådhuskjelleren. Etter storbrannen 1624, da rådhuset brant ned og byen ble flyttet bak Akershus, fikk Frederich Timmermand 1648 bevilling til å drive vinstue i nærheten av festningen, men han hadde åpenbart ingen heldig hånd med det. I kjelleren i byens nye rådhus (Nedre Slottsgate 1, der Gamle Raadhus Restaurant nå holder til) drev et medlem av Magistraten, senere viseborgermester Johan Piper, en skjenkestue. I 1730-årene holdt Cosmus Heitke kro og gjestgiveri nederst i Tollbugaten, og 1769 åpnet den engelske «ekvilibristen» Michael Stuart gjestgiveriet London Skienk ved Stortorvet.
+
[[Fil:Guldfisken restaurant - no-nb digifoto 20160309 00111 NB NS NM 09564.jpg|miniatyr|650x650pk|Gullfisken restaurant lå i Rådhusgata 2. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Narve Skarpmoen.]]
  
−
1800-tallet. Det var først på 1800-tallet det ble fart i serveringsnæringen i Oslo, med etablering av stadig flere skjenkestuer, kafeer og [[Konditorier.]] Et beryktet sted var Weidoras skjenkestue i Vaterland. Det er påstått at Grei Kafeteria i Skippergata 3 holder til i et lokale der Henrik Wergelands svigerfar drev et serveringssted. I 1830-årene kom kafeene for alvor, Madam Treschows Café, Monsens, Freyses, Peters og L’Orsas, og noe senere konditoriene.
+
'''Restauranter og kafeer'''. Byens historie forteller om en vinstue som det gamle Oslos borgermester og to rådmenn drev i rådhuskjelleren. Etter storbrannen 1624, da rådhuset brant ned og byen ble flyttet til området ved [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], fikk Frederich Timmermand 1648 bevilling til å drive vinstue i nærheten av festningen. I kjelleren i byens nye rådhus ([[Nedre Slottsgate]] 1, der Gamle Raadhus Restaurant nå holder til) drev et medlem av [[Magistraten]], senere viseborgermester Johan Piper, en skjenkestue.  
  
−
Mye tyder på at [[Engebrets Café]] er den kafé/restaurant som har vært lengst i kontinuerlig drift i Oslo, men det finnes også andre kandidater til betegnelsen «byens eldste»: Den ovenfor nevnte Grei Kafeteria, Gamlebyens Gjestgiveri i Oslo gate, Gamle Raadhus Restaurant og Statholdergaarden i Rådhusgata (se [[Calmeyergården]]). Da sentrum ble flyttet fra Kvadraturen til Karl Johans gate, ble Grand Café (se [[Grand Hotel]]), [[Gravesens kafé]] og [[Gravesens kafé]]een de mest populære møtestedene for dem som hevet seg over borgerlighetens skepsis overfor den slags etablissementer. Noe senere ble [[Blom]] et alternativt tilfluktssted for kunstnere og teaterfolk.
+
I 1730-årene holdt Cosmus Heitke kro og gjestgiveri nederst i [[Tollbugata|Tollbugaten]], og 1769 åpnet den engelske «ekvilibristen» Michael Stuart gjestgiveriet London Skienk ved [[Stortorvet]].
  
−
De folkelige tilbudene ble ført videre i forlystelsesetablissementer som [[Tivoli]], [[Alhambra]], Løven i Møllergata, Eldorado, [[Dovrehallen]] i Storgata og [[Fredriksborg]] på Bygdøy. Etableringen av [[Christiania Dampkjøkken]] i Torggata/Møllergata 1857 var et tilbud til dem som søkte det rimeligste når det gjaldt dekning av elementære matbehov. Kommunen drev også i mange år et serveringssted for trengende, St. Hallvard i Pilestredet, nedlagt 1955. Bondeungdomslagets [[Christiania Dampkjøkken]] var særlig rettet mot utenbys tilreisende, mens [[Christiania Dampkjøkken]] søkte sitt klientell blant travle byfolk og vel nærmest kan sammenlignes med våre tiders «fastfood»-steder. Teddy’s Soft Bar i Brugata er den eneste av de klassiske ungdomssnackbarene fra 1950-årene som fortsatt eksisterer med originalt interiør.
+
==== 1800-tallet ====
 +
Det var først på 1800-tallet at det ble fart i serveringsnæringen i Oslo, med etablering av stadig flere skjenkestuer, kafeer og [[Konditorier.]] Et beryktet sted var Weidoras skjenkestue i [[Vaterland]]. Det er antatt at Grei Kafeteria, som lenge ble drevet i [[Skippergata]] 3, holdt til i et lokale der Henrik Wergelands svigerfar drev serveringssted. I 1830-årene kom kafeene for alvor, Madam Treschows Café, Monsens, Freyses, Peters og L’Orsas, og noe senere konditoriene.
  
−
«Brune» og «hvite» spisesteder. Det utviklet seg et skille mellom de «brune» kafeene som serverte øl og mat som mettet, og restauranter med hvite duker og service. Til den første gruppen hørte bl.a. Original Pilsen i Tollbugata, Guldfisken i Rådhusgata, [[Olympen]] på Grønland («Lompa»), Lorry i Parkveien, Justisen, den gang på hjørnet av Grubbegata og Pløens gate, og Den gamle Major på Majorstuen. Christiania Dampkjøkken, og senere i enda større grad [[Oslo Folkerestauranter]], drev flere av disse kafeene og var de første kjedene i Oslos restaurantnæring. [[Tostrupkjelleren Restaurant]] på Stortings plass og Amalienborg («Malla») i Arbeidergata fikk en spesiell posisjon som møtesteder for mediafolk og politikere.
+
Mye tyder på at [[Engebrets Café]] er den av dagens restauranter som har vært lengst i kontinuerlig drift i Oslo, men det finnes også andre kandidater til betegnelsen «byens eldste»: Gamlebyens Gjestgiveri i Oslo gate, Gamle Raadhus Restaurant og Statholdergaarden i [[Rådhusgata]] (se [[Calmeyergården]]). Da sentrum ble flyttet fra [[Kvadraturen]] til [[Karl Johans gate]], ble Grand Café (se [[Grand Hotel]]), [[Gravesens kafé]] og [[Theatercaféen|Theatercafeen]] de mest populære møtestedene for dem som hevet seg over borgerlighetens skepsis overfor den slags etablissementer. Noe senere ble [[Blom]] et alternativt tilfluktssted for kunstnere og teaterfolk.
  
−
Til de mer «mondene» utestedene, restauranter med hvite duker, hørte bl.a. restauranten i Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johan og Dronningens gate, Lyches Restaurant i Frimurerlogen, [[Annen Etage]] i Continental, Kaba i Odd Fellow-bygget og [[Skansen]] på Kontraskjæret. Sistnevnte var, sammen med [[Ekebergrestauranten]] og restauranten på Ingierstrand Bad, fremstående representanter for den hypermoderne, funksjonalistiske arkitekturen i mellomkrigstiden. Restauranter med hvite duker og dans, «dine and dance»-restauranter, var bl.a. Cecil på hjørnet av Stortingsgata og Rosenkrantzgata, Humla i Universitetsgata, Grand Hotels Speilen, Bristols [[Mauriske hall]], [[Regnbuen]] og [[Dronningen]].
+
De folkelige tilbudene ble ført videre i forlystelsesetablissementer som [[Tivoli]], [[Alhambra]], Løven i Møllergata, Eldorado, [[Dovrehallen]] i Storgata og [[Fredriksborg]] på [[Bygdøy]]. Etableringen av [[Christiania Dampkjøkken]] i Torggata/Møllergata 1857 var et tilbud til dem som søkte det rimeligste. Kommunen drev også i mange år et serveringssted for trengende, St. Hallvard i [[Pilestredet]], nedlagt 1955. Bondeungdomslagets [[Kaffistova|kaffistover]] var særlig rettet mot utenbys tilreisende, mens [[Automat-kafeer|automatkafeene]] søkte sitt klientell blant travle byfolk og vel nærmest kan sammenlignes med våre tiders «fastfood»-steder.  
  
−
Restauranter som tidlig satset på gourmetmenyer, originale miljøer og farvede duker, var bl.a. Blom, Hans R. Larsens La Belle Sole i Observatoriegata, Odd Beckers Frascati i Høyres Hus, Hroar Deges Tre Kokker på Solli plass og Eivind Hellstrøms [[Bagatelle]].
+
Teddy’s Soft Bar i [[Brugata]] er den eneste av de klassiske ungdomssnackbarene fra 1950-årene som fortsatt eksisterer med originalt interiør.
  
−
Det eksisterer en håndfull restauranter som har spesialisert seg på fiskeretter, men mange har måttet erkjenne at restaurantgjester som oftest foretrekker kjøttretter. En av dem var den norske stat, som en kort periode drev fiskerestauranten Hvalfisken i samme gård som Terrassehotellet på Victoria Terrasse, og som ble bombet under krigen. Nå ligger Utenriksdepartementets bygning der. Rene vegetarrestauranter har vist seg å være et enda vanskeligere restaurantkonsept i Oslo.
+
==== «Brune» og «hvite» spisesteder ====
 +
Det utviklet seg et skille mellom de «brune» kafeene med øl og mat, og restauranter med hvite duker. Til den første gruppen hørte blant annet Original Pilsen i [[Tollbugata]], Guldfisken i [[Rådhusgata]], [[Olympen]] på Grønland («Lompa»), Lorry i [[Parkveien]], Justisen (den gang på hjørnet av [[Grubbegata]] og [[Pløens gate]]) og Den gamle Major på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]. Christiania Dampkjøkken, og senere i enda større grad [[Oslo Folkerestauranter]], drev flere av disse kafeene og var de første kjedene i Oslos restaurantnæring. [[Tostrupkjelleren Restaurant]] på [[Stortings plass]] og Amalienborg («Malla») i [[Arbeidergata]] fikk en spesiell posisjon som møtesteder for mediafolk og politikere.
  
−
Disse Oslo-restaurantene er blitt beæret med en stjerne i Guide Michelin, som i mange år har vært ansett som den internasjonale restaurantnærings adelskalender: Annen Etage (1984–85, 2002–04), Bagatelle (1986–92, 1995–97; 2008, samt to stjerner 1993–94, 1998–2007, 2009), D’Artagnan i Øvre Slottsgate (1988–95), Feinschmecker på Frogner (1991–), Le Canard på Briskeby (1992–), Oro (2002–04), Statholdergaarden (1998–) og restaurant Oscars gate (2008–).
+
Til de mer «mondene» utestedene, restauranter med hvite duker, hørte blant annet restauranten i Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johan og [[Dronningens gate]], Lyches Restaurant i [[Frimurerlosjen|Frimurerlogen]], [[Annen Etage]] i [[Continental]], Kaba i [[Odd Fellow Ordenen|Odd Fellow-bygget]] og [[Skansen]] på [[Kontraskjæret]]. Sistnevnte var, sammen med [[Ekebergrestauranten]] og restauranten på Ingierstrand Bad, fremstående representanter for den hypermoderne, funksjonalistiske arkitekturen i mellomkrigstiden. Restauranter med hvite duker og dans, «dine and dance»-restauranter, var blant annet Cecil på hjørnet av [[Stortingsgata]] og [[Rosenkrantz’ gate|Rosenkrantz' gate]], Humla i [[Universitetsgata]], Speilen på Grand Hotel, Bristols [[Mauriske hall|Den mauriske hall]], foruten [[Regnbuen]] og [[Dronningen]].
  
−
Stor økning. Antallet spise- og skjenkesteder har økt kraftig i senere år. 1989 var det 700 serveringssteder i Oslo, ti år senere 1265; 2010 var tallet ca. 1500. Denne økningen har satt sterkt preg på byens utvikling, ikke minst på grunn av store fremmedkulturelle innslag. Blant de første slike var Ben Josephs La P’tite Cuisine (1963) i Cort Adelers gate og Valentes (1970) i Kirkeveien. Den første kinarestauranten åpnet allerede 1956 i Sofies gate. I 1970 åpnet den første pizzarestauranten, Peppe’s Pizza på Solli plass. Den første greske restauranten var Akropolis på Sandaker i 1979, og den første indiske ble åpnet i Fredensborgveien i 1982.
+
Restauranter som tidlig satset på gourmetmenyer, originale miljøer og farvede duker, var blant annet Blom, Hans R. Larsens La Belle Sole i [[Observatoriegata]], Odd Beckers Frascati i Høyres Hus, Hroar Deges Tre Kokker på [[Solli plass]] og Eivind Hellstrøms [[Bagatelle]].
  
−
== Referanser i denne artikkelen ==
+
Det eksisterer en håndfull restauranter som har spesialisert seg på fiskeretter. En av dem var den norske stat, som en kort periode drev fiskerestauranten Hvalfisken i samme gård som Terrassehotellet på Victoria Terrasse, og som ble bombet under krigen. Nå ligger Utenriksdepartementets bygning der. Rene vegetarrestauranter var lenge sjeldne.
  
−
[[Alhambra]], [[Annen Etage]], [[Automat-kafeer]], [[Bagatelle]], [[Blom]], [[Calmeyergården]], [[Christiania Dampkjøkken]], [[Dovrehallen]], [[Dronningen]], [[Ekebergrestauranten]], [[Engebrets Café]], [[Fredriksborg]], [[Grand Hotel]], [[Gravesens kafé]], [[Kaffistova]], [[Konditorier.]], [[Mauriske hall]], [[Olympen]], [[Oslo Folkerestauranter]], [[Regnbuen]], [[Skansen]], [[Tivoli]], [[Tostrupkjelleren Restaurant]]
+
I 1989 var det 700 serveringssteder i Oslo. Ti år senere var det 1265, og i 2010 var tallet ca. 1500. Blant de første utenlandske restaurantene i Oslo var Ben Josephs La P’tite Cuisine (1963) i [[Cort Adelers gate]] og Valentes (1970) i [[Kirkeveien]]. Den første kinarestauranten åpnet allerede 1956 i [[Sofies gate]]. I 1970 åpnet den første pizzarestauranten, [[Peppes Pizza|Peppe’s Pizza]] på [[Solli plass]]. Den første greske restauranten var Akropolis på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i 1979, og den første indiske ble åpnet i [[Fredensborgveien]] i 1982.  
  
−
== Referanser til denne artikkelen ==
+
Flere Oslo-restauranter er blitt beæret med en stjerne i Guide Michelin, som i mange år har vært ansett som den internasjonale restaurantnæringens adelskalender, se tabell.
  
−
[[Konditorier.]]
+
'''Oslo-restauranter med stjerne i Guide Michelin'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|''Restaurant''
 +
|''Adresse''
 +
|''Tre stjerner ***''
 +
|-
 +
|Maaemo
 +
|[[Schweigaards gate]]  15 b
 +
|2016–20, 2021–
 +
|-
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|-
 +
|''Restaurant''
 +
|''Adresse''
 +
|''To stjerner **''
 +
|-
 +
|Bagatelle
 +
|Bygdøy allé 3
 +
|1993–94,  1998–2007, 2009
 +
|-
 +
|Maaemo
 +
|Schweigaards gate  15 b
 +
|2014–15
 +
|-
 +
|
 +
|
 +
|
 +
|-
 +
|''Restaurant''
 +
|''Adresse''
 +
|''En stjerne *''
 +
|-
 +
|Annen Etage  Continental
 +
|[[Stortingsgata]]  24
 +
|1984–86 og  2002–06
 +
|-
 +
|Bagatelle
 +
|[[Bygdøy allé]] 3
 +
|1986–92,  1995–97, 2008 og 2009–14
 +
|-
 +
|D’Artagnan
 +
|[[Øvre Slottsgate]] 16
 +
|1988–95
 +
|-
 +
|Spisestedet Feinschmecker
 +
|[[Balchens gate]] 5
 +
|1991–2012
 +
|-
 +
|Le Canard
 +
|[[President Harbitz’ gate|President Harbitz' gate]] 4
 +
|1994–2011
 +
|-
 +
|Statholdergaarden
 +
|[[Rådhusgata]] 11
 +
|1998–
 +
|-
 +
|Oro
 +
|[[Tordenskiolds gate]] 6
 +
|2001–05
 +
|-
 +
|Restaurant Oscarsgate
 +
|[[Pilestredet]] 63
 +
|2008–12
 +
|-
 +
|Ylajali
 +
|[[St. Olavs plass]] 2
 +
|2014–15
 +
|-
 +
|Fauna
 +
|[[Solligata]] 2
 +
|2014–16
 +
|-
 +
|Kontrast
 +
|[[Maridalsveien]] 15 e
 +
|2016–
 +
|-
 +
|Galt
 +
|[[Frognerveien]] 12
 +
|2018–20
 +
|-
 +
|Omakase
 +
|[[Vikaterrassen]], [[Ruseløkkveien]] 3
 +
|2020–22
 +
|-
 +
|Hot Shop
 +
|[[Københavngata]] 18
 +
|2022–
 +
|-
 +
|Hyde
 +
|[[Rosteds gate]] 15b
 +
|2022–
 +
|-
 +
|Schlägergården
 +
|[[Lilleakerveien]] 30
 +
|2022–
 +
|-
 +
|Sabi Omakase
 +
|[[Vikaterrassen]], [[Ruseløkkveien]] 3
 +
|2023–
 +
|-
 +
|Stallen
 +
|[[Underhaugsveien]] 28
 +
|2023–
 +
|-
 +
|Mon Oncle
 +
|[[Universitetsgata]] 9
 +
|2023–
 +
|-
 +
|Savage
 +
|[[Kongens gate]] 5
 +
|2023–
 +
|-
 +
|À L'aise
 +
|[[Essendrops gate]] 6
 +
|2023–
 +
|-
 +
| colspan="3" |De fleste restauranter i leksikonet er  omtalt under sine respektive gateadresser.
 +
|}
 +
 
 +
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]
 +
[[Kategori:Byhistorie]]

Nåværende revisjon fra 16. jun. 2023 kl. 07:02

Gullfisken restaurant lå i Rådhusgata 2. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Narve Skarpmoen.

Restauranter og kafeer. Byens historie forteller om en vinstue som det gamle Oslos borgermester og to rådmenn drev i rådhuskjelleren. Etter storbrannen 1624, da rådhuset brant ned og byen ble flyttet til området ved Akershus festning, fikk Frederich Timmermand 1648 bevilling til å drive vinstue i nærheten av festningen. I kjelleren i byens nye rådhus (Nedre Slottsgate 1, der Gamle Raadhus Restaurant nå holder til) drev et medlem av Magistraten, senere viseborgermester Johan Piper, en skjenkestue.

I 1730-årene holdt Cosmus Heitke kro og gjestgiveri nederst i Tollbugaten, og 1769 åpnet den engelske «ekvilibristen» Michael Stuart gjestgiveriet London Skienk ved Stortorvet.

1800-tallet

Det var først på 1800-tallet at det ble fart i serveringsnæringen i Oslo, med etablering av stadig flere skjenkestuer, kafeer og Konditorier. Et beryktet sted var Weidoras skjenkestue i Vaterland. Det er antatt at Grei Kafeteria, som lenge ble drevet i Skippergata 3, holdt til i et lokale der Henrik Wergelands svigerfar drev serveringssted. I 1830-årene kom kafeene for alvor, Madam Treschows Café, Monsens, Freyses, Peters og L’Orsas, og noe senere konditoriene.

Mye tyder på at Engebrets Café er den av dagens restauranter som har vært lengst i kontinuerlig drift i Oslo, men det finnes også andre kandidater til betegnelsen «byens eldste»: Gamlebyens Gjestgiveri i Oslo gate, Gamle Raadhus Restaurant og Statholdergaarden i Rådhusgata (se Calmeyergården). Da sentrum ble flyttet fra Kvadraturen til Karl Johans gate, ble Grand Café (se Grand Hotel), Gravesens kafé og Theatercafeen de mest populære møtestedene for dem som hevet seg over borgerlighetens skepsis overfor den slags etablissementer. Noe senere ble Blom et alternativt tilfluktssted for kunstnere og teaterfolk.

De folkelige tilbudene ble ført videre i forlystelsesetablissementer som Tivoli, Alhambra, Løven i Møllergata, Eldorado, Dovrehallen i Storgata og Fredriksborg på Bygdøy. Etableringen av Christiania Dampkjøkken i Torggata/Møllergata 1857 var et tilbud til dem som søkte det rimeligste. Kommunen drev også i mange år et serveringssted for trengende, St. Hallvard i Pilestredet, nedlagt 1955. Bondeungdomslagets kaffistover var særlig rettet mot utenbys tilreisende, mens automatkafeene søkte sitt klientell blant travle byfolk og vel nærmest kan sammenlignes med våre tiders «fastfood»-steder.

Teddy’s Soft Bar i Brugata er den eneste av de klassiske ungdomssnackbarene fra 1950-årene som fortsatt eksisterer med originalt interiør.

«Brune» og «hvite» spisesteder

Det utviklet seg et skille mellom de «brune» kafeene med øl og mat, og restauranter med hvite duker. Til den første gruppen hørte blant annet Original Pilsen i Tollbugata, Guldfisken i Rådhusgata, Olympen på Grønland («Lompa»), Lorry i Parkveien, Justisen (den gang på hjørnet av Grubbegata og Pløens gate) og Den gamle Major på Majorstuen. Christiania Dampkjøkken, og senere i enda større grad Oslo Folkerestauranter, drev flere av disse kafeene og var de første kjedene i Oslos restaurantnæring. Tostrupkjelleren Restaurant på Stortings plass og Amalienborg («Malla») i Arbeidergata fikk en spesiell posisjon som møtesteder for mediafolk og politikere.

Til de mer «mondene» utestedene, restauranter med hvite duker, hørte blant annet restauranten i Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johan og Dronningens gate, Lyches Restaurant i Frimurerlogen, Annen Etage i Continental, Kaba i Odd Fellow-bygget og Skansen på Kontraskjæret. Sistnevnte var, sammen med Ekebergrestauranten og restauranten på Ingierstrand Bad, fremstående representanter for den hypermoderne, funksjonalistiske arkitekturen i mellomkrigstiden. Restauranter med hvite duker og dans, «dine and dance»-restauranter, var blant annet Cecil på hjørnet av Stortingsgata og Rosenkrantz' gate, Humla i Universitetsgata, Speilen på Grand Hotel, Bristols Den mauriske hall, foruten Regnbuen og Dronningen.

Restauranter som tidlig satset på gourmetmenyer, originale miljøer og farvede duker, var blant annet Blom, Hans R. Larsens La Belle Sole i Observatoriegata, Odd Beckers Frascati i Høyres Hus, Hroar Deges Tre Kokker på Solli plass og Eivind Hellstrøms Bagatelle.

Det eksisterer en håndfull restauranter som har spesialisert seg på fiskeretter. En av dem var den norske stat, som en kort periode drev fiskerestauranten Hvalfisken i samme gård som Terrassehotellet på Victoria Terrasse, og som ble bombet under krigen. Nå ligger Utenriksdepartementets bygning der. Rene vegetarrestauranter var lenge sjeldne.

I 1989 var det 700 serveringssteder i Oslo. Ti år senere var det 1265, og i 2010 var tallet ca. 1500. Blant de første utenlandske restaurantene i Oslo var Ben Josephs La P’tite Cuisine (1963) i Cort Adelers gate og Valentes (1970) i Kirkeveien. Den første kinarestauranten åpnet allerede 1956 i Sofies gate. I 1970 åpnet den første pizzarestauranten, Peppe’s Pizza på Solli plass. Den første greske restauranten var Akropolis på Sandaker i 1979, og den første indiske ble åpnet i Fredensborgveien i 1982.

Flere Oslo-restauranter er blitt beæret med en stjerne i Guide Michelin, som i mange år har vært ansett som den internasjonale restaurantnæringens adelskalender, se tabell.

Oslo-restauranter med stjerne i Guide Michelin

Restaurant Adresse Tre stjerner ***
Maaemo Schweigaards gate 15 b 2016–20, 2021–
Restaurant Adresse To stjerner **
Bagatelle Bygdøy allé 3 1993–94, 1998–2007, 2009
Maaemo Schweigaards gate 15 b 2014–15
Restaurant Adresse En stjerne *
Annen Etage Continental Stortingsgata 24 1984–86 og 2002–06
Bagatelle Bygdøy allé 3 1986–92, 1995–97, 2008 og 2009–14
D’Artagnan Øvre Slottsgate 16 1988–95
Spisestedet Feinschmecker Balchens gate 5 1991–2012
Le Canard President Harbitz' gate 4 1994–2011
Statholdergaarden Rådhusgata 11 1998–
Oro Tordenskiolds gate 6 2001–05
Restaurant Oscarsgate Pilestredet 63 2008–12
Ylajali St. Olavs plass 2 2014–15
Fauna Solligata 2 2014–16
Kontrast Maridalsveien 15 e 2016–
Galt Frognerveien 12 2018–20
Omakase Vikaterrassen, Ruseløkkveien 3 2020–22
Hot Shop Københavngata 18 2022–
Hyde Rosteds gate 15b 2022–
Schlägergården Lilleakerveien 30 2022–
Sabi Omakase Vikaterrassen, Ruseløkkveien 3 2023–
Stallen Underhaugsveien 28 2023–
Mon Oncle Universitetsgata 9 2023–
Savage Kongens gate 5 2023–
À L'aise Essendrops gate 6 2023–
De fleste restauranter i leksikonet er omtalt under sine respektive gateadresser.
Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Restauranter_og_kafeer&oldid=58019»