Rosteds gate

Rosteds gate, Fredensborg, bydel Grünerløkka og St. Hanshaugen (bydelsgrensen følger gaten), fra Møllergata til Fredensborgveien. Opprinnelig kalt Tværgaden, oppkalt 1874 etter professor Jacob Rosted (1750–1833), filolog og teolog, rektor ved Katedralskolen. Tradisjonell leiegårdsbebyggelse. Gaten betydelig oppgradert 2010.

Bygninger m.m.:

7. En eldre leiegård ved hjørnet av Deichmans gate. Her ligger den lille Orlando's Pub. Tidligere var det her et bakeriutsalg for H. Gimles bakeri, som hadde bakeriet sitt i Maridalsveien 39 ved Alexander Kiellands plass. Helge Gimle (1888–1959) grunnla bedriften i 1935. Virksomheten opphørte ikke lenge etter hans død. På hver side av inngangsdøren til puben ser man firmaets logo, en baker med bokstavene H, G og en kringle.

10. Treetasjes leiegård fra annen del av 1800-tallet ved hjørnet av Deichmans gate, kjøpt av Oslo Samvirkelag 1929 for å drive butikk her, ombygd til Snarkjøp (selvbetjening) 1958, nedlagt 1962.

12. Her lå tidligere en leiegård fra like etter 1900, nå erstattet av en moderne boligblokk. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Mathilde Rothenberg (f. Rosenholz 1891) som hadde vært gift med Abel Moses Rothenberg (1876–1941). Hun arbeidet med søm og håndarbeid. Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. En snublestein er satt ned i fortauet til minne om henne.

14. Her lå tidligere en fireetasjes leiegård fra like etter 1900, nå erstattet av en ny boligblokk. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene jødiske enkefru Anna Sara Feinberg (f. Rosenholz 1872), som hadde vært gift med Samuel Josef Feinberg (d. 1912). Hun hadde fem barn. To av sønnene bodde sammen med henne: Martin (f. 1899) som var disponent for Grønland Bekledningshus og Hermann ( f. 1901) som var revisor med kontor i Skippergata 33. Alle tre ble deportert med Donau 26. november 1942. Anna Sara Feinberg ble drept i gasskammer i Auschwitz 1. desember. Hermann døde 15. januar 1943 og Martin 4. februar. Tre snublesteiner er satt ned til minne om dem.

I en leilighet i annen etasje bodde jødiske Nathan Reichmann (f. 1888) som var enkemann, han hadde tre barn, som alle bodde i Bogstadveien 60. Han drev en frukt- og tobakksforretning i Herslebs gate 11. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham. Også sønnene Arne og David Michael, svigerdatteren Anna Frume, det lille barnebarnet Gerhard, datteren Cecilie og svigersønnen Abel Reiff, som bodde i Bogstadveien, ble drept i Auschwitz.

Den gamle leiegården ble brannherjet 18. desember 1982. Under rednings- og slokningsarbeidet oppstod flere dramatiske episoder, bl.a. ble en kvinne alvorlig skadd da hun måtte hoppe ut fra en brennende leilighet i fjerde etasje. Brannen var påsatt. Gården ble etter brannen revet og erstattet av en ny boliggård.

16. En fireetasjes nabogård ved hjørnet av Fredensborgveien. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske skreddermesteren Herman Isaksen (f. 1908), gift med Hanna (f. Londin 1911). De hadde én sønn Robert David (f. 1936). Herman Isaksen ble deportert 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 4. mars 1943. Hanna og Robert David kom seg over til Sverige. I fortauet er det satt ned en «snublestein» til minne om Herman Isaksen.