Forskjell mellom versjoner av «Maridalen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(9 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Margaretakirken.jpg|miniatyr|600x600px|''Ruinen av Margarethakirken fotografert i 2012. - Foto Helle Norhein / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
 
'''Maridalen,''' dalføre nordover fra [[Brekke (strøk)|Brekke]]; del av Marka ([[Marka (bydel)|bydel Marka]]), men hører administrativt inn under [[Nordre Aker (bydel)|bydel Nordre Aker]]. Ca. 650 innb.  
 
'''Maridalen,''' dalføre nordover fra [[Brekke (strøk)|Brekke]]; del av Marka ([[Marka (bydel)|bydel Marka]]), men hører administrativt inn under [[Nordre Aker (bydel)|bydel Nordre Aker]]. Ca. 650 innb.  
  
Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen.
+
''Navnet'' er etter kirken i dalen ([[Margaretakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen.
  
Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen.
+
Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk ([[Ankerveien]]), senere videre nordover til Hakadals Verk ([[Greveveien]]). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, [[Skar leir]], utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved ca. 15 av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra [[Maridalsvannet]]. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø.
  
[[Kategori:Geografiske navn (Marka)]]
+
[[Maridalen landskapsvernområde]] ble opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen ''Maridalens Venner''. Maridalen har egen [[Maridalen skole|skole]] og [[Maridalen kirke|kirke]].
 +
 
 +
[[Maridalsveien]] går gjennom dalen fra Brekke til Skar, på vest- og nordsiden av Maridalsvannet. Fra Hammeren til Skar går [[Gamle Maridalsvei]] forbi Maridalen skole til Skar. Det er bussforbindelse fra Skar til [[Nydalen]]. Maridalen er innfallsport til [[Nordmarka]] og [[Lillomarka]], og det er parkeringsarealer på Skar, Hammeren og [[Låkeberget (plass)|Låkeberget]]. Det går også lysløype i dalen fra [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til Hammeren som knyttes til løypenettet i Nordmarka, og det går også skiløype over jordene mellom Hammeren og Skar.
 +
[[Kategori:Marka]]
 +
[[Kategori:Daler]]
 +
{{#coordinates:primary|60.0064793|10.7791419|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 17. jun. 2020 kl. 09:58

Ruinen av Margarethakirken fotografert i 2012. - Foto Helle Norhein / Creative Commons

Maridalen, dalføre nordover fra Brekke; del av Marka (bydel Marka), men hører administrativt inn under bydel Nordre Aker. Ca. 650 innb.

Navnet er etter kirken i dalen (Margaretakirken), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på Kirkeby i Maridalen.

Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved Hammeren med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved Skar var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved ca. 15 av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø.

Maridalen landskapsvernområde ble opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kirke.

Maridalsveien går gjennom dalen fra Brekke til Skar, på vest- og nordsiden av Maridalsvannet. Fra Hammeren til Skar går Gamle Maridalsvei forbi Maridalen skole til Skar. Det er bussforbindelse fra Skar til Nydalen. Maridalen er innfallsport til Nordmarka og Lillomarka, og det er parkeringsarealer på Skar, Hammeren og Låkeberget. Det går også lysløype i dalen fra Korsvoll til Hammeren som knyttes til løypenettet i Nordmarka, og det går også skiløype over jordene mellom Hammeren og Skar.