Hammeren

Maridalshammeren. Illustrasjon i boken «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» av Peter Frederik Wergmann, utgitt av Wergmann i Christiania1836-1837. - Foto Nasjonalbiblioteket / Public Domain
Hammeren, Maridalshammeren, ligger ved Skjærsjøelvas utløp i Maridalsvannet og har navn etter Kirkeby stangjernhammer anlagt av Peder Anker 1793. Råjernet kom dels fra Fossum og Bærum, men også fra ulike steder på Sørlandet. Det ble smeltet inne i en herder og støpt ut i smistykker. Disse ble videre bearbeidet ved uthamring til stangjern. Produksjon var det første året (1797) 476 skippund smidd jern, i 1798 økte produksjonen til 1189 skippund.

I tillegg til stangjernsproduksjonen ble alt av spiker og materiell til fløtningsinnretninger og fløterutstyr produsert i finsmia på stangjernshammeren. Ferdige produkter ble kjørt til Bærums jernopplag i Torggata 3. På returen til Maridalen fraktet man råjernsbarrer. Produksjonen ved stangjernshammeren varte til 1874. Arbeidsstokken ved stangjernshammeren var oppe i 72 mann på det meste (1799), den faste staben besto av 22 mann, herav 18 hammersmeder, 3 kullbrennere og 1 fullmektig. Trekullet til produksjonen ble først brent inne i Marka, men etter hvert ble tømmeret fløtet ned til Maridalsvannet og kullmilene ble reist nær oset i Skjærsjøelva. En del av trekullet ble videresendt langs Ankerveien til Fossum og Bærums verk.

Det er ingen levninger etter hammeren, men Ankerveien ligger som et synlig minne om trafikken til og fra smelteverkene.

Her ble Hammeren kraftverk åpnet 1900.

Broen over Skjærsjøelva ved utløpet i Maridalsvannet er Hammeren bru.