Storgata

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 12:07 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Sentrum, bydel Sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka, fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua. Gaten er blant de eldste i byen, og lå opprinnelig i sin helhet uten...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Sentrum, bydel Sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka, fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua. Gaten er blant de eldste i byen, og lå opprinnelig i sin helhet utenfor byvollen, hvor den var hovedinnfartsåren for trafikken fra Vaterlands bru gjennom forstedene frem til Store Voldport. På 1700-tallet ble Storgata frem til Brugata og denne videre frem til Akerselva regnet som én gate og ble kalt Vaterlands Storgade. Storgatas nåværende løp nordover fra Brugata fantes allerede på 1700-tallet som en tilførselsvei til løkkeeiendommene omtrent frem til nåværende Hausmanns gate, men det var først da Nybrua stod ferdig 1827, at gaten ble opparbeidet helt til broen – med bistand fra Selskabet for Christiania Byes Vel, som også bekostet beplantningen langs denne delen av gaten. Strekningen frem til Brugata ble innlemmet i byen 1784, områdene nord for Brugata ble innlemmet 1839. Gaten har helt siden trikkens barndom vært en viktig sporveisgate, tidligere med trikkelinjer bl.a. til Gamlebyen (Oslo), Vålerenga/Etterstad, Kampen, Sinsen, Rodeløkka, Sagene (Sagene Ring), Korsvoll (Bjølsen) og Grefsen/Kjelsås. De tre førstnevnte svingte ned Brugata.

Storgata er fortsatt en viktig trafikkåre i byen som hovedtrasé for sporvognslinjene mellom Riskhospitalet og Sinsen og mellom Majorstuen og Kjelsås, samt en rekke østgående bussruter. Allerede mens gaten fremdeles lå utenfor byen, blomstret handel og håndverk her, og gatens sørlige del har fortsatt preg av travel forretningsgate. Krysset med Nygata, Pløens gate og Skippergata kalles populært «Stjerneplassen», med de to monumentale funkis-bygningene (nr. 10a og 12, se nedenfor).

Bygninger m.m.: 1. Doblouggården, femetasjes forretningsgård oppført 1899–1902 for et aksjeselskap ledet av grosserer Christian Larsen (ark. Julius Foseid). Manufakturforretningen Brødrene Dobloug, grunnlagt 1870, flyttet sin detaljforretning inn her 1901, etter noen år kjøpte firmaet gården, og disponerte hele fra 1920-årene av. Firmaets engrosforretningen som holdt til her fra 1911, flyttet 1933 over i eget bygg i Dronningens gate 40. Detaljforretningen er nedlagt, gården overtatt av Eiendomsspar, i butikklokalene kom først Gulins, senere bl.a. Lindex. – 2–4–6. Her lå til 1960-årene tre gamle bondehandelsgårder; nr. 2, som var oppført omkring 1700, tilhørte kjøpmann Fr. David Heftye ca. 1830–1868. I kjelleren lå en liten kafé, Heftyekjelleren. Nr. 4 var fredet, og hadde et godt bevart gårdsrom fra 1700-tallet. Den nåværende bygningen er oppført 1973 (ark. Platou A/S) som kontor- og forretningsbygg, og rommet bl.a. Norges Automobilforbund inntil organisasjonen flyttet til Helsfyr ved årsskiftet 2003/2004. – 3. To og en halv etasjes forretningsgård fra slutten av 1700-tallet, ombygd flere ganger; tilhørte en tid kjøpmann, justisråd Paul Thrane, i hans tid var gården et sentrum for byens musikkliv. Hans sønn, komponisten Waldemar Thrane, vokste opp her. I 1817 solgte Thrane gården til grosserer Jørgen Young. Gården var i familien Youngs eie til manufakturhandler Severin Jacobsen overtok som eier i 1893. Herrekonfeksjonsforretningen han etablerte i Grensen 1 1868, holdt til her i ca. 90 år, nå holder Turistforeningen til her. – 5. Seksetasjes forretningsgård fra 1955, ombygd og utstyrt med ny postmoderne fasade for Gjensidige Forsikring 1991 (ark. Sontum & Choynowski A/S). – 7. Forretningsgård i fem etasjer, oppført 1901 (ark. Kristen Rivertz). Konfeksjonsfabrikken Stor-Ko-Fa hadde produksjon og butikk her fra 1929, fabrikken ble nedlagt 1981, butikken fortsatte i redusert form til 1988. Stor-Ko-Fa er i nå et forvaltningsselskap for eiendommer eid av etterkommere av firmaets grunnlegger, Olaf Røsberg. – 9. Bygård kjøpt av kjøpmann Thomas Gjørstad 1827, huset mot gaten antagelig oppført av ham 1848. – 10a, 12. To forretningsgårder i funksjonalistisk stil med runde hjørnetårn og fasader i glass, stål og betong, oppført 1933–34 (ark. Ole Sverre). På tomten til nr. 12 lå, inntil Skippergata ble brutt gjennom her i 1931, en gammel håndverkergård, Schougården, oppført 1818 av garvermester Hans Helge Schou. – 13 a. Buddhistorganisasjonen Karma Tashi Ling har et samlingssted her. I samme bygning en mindre gruppe buddhister som tilhører Oslo Buddhistiske senter. – 15. Gilbogården, treetasjes gård fra 1886, overtatt av børstefabrikant Ole Gilbo rundt 1900. Han hadde etablert firmaet sitt i 1879, men gikk etter hvert over fra børster til reiseeffekter; forretningen som forhandlet lærvarer, damevesker og kortevarer m.m. eksisterte til 1987, da det ble McDonald’s restaurant her. – 17. Oppført i midten av 1870-årene som bolighus med forretninger i første etasje. – 18. Treetasjes bolig- og forretningsgård oppført 1881, senere bare kontorer og butikker. Fra slutten av 1920-årene Carlings Magasin for herrer. Firmaet, etablert 1908 av den svenske immigranten Fridolf Carling, drev fabrikk for herreklær, import, engros- og detaljsalg. 1980 ble Carlings overtatt av Frank Varner, og fra 1982 gjort om til jeansbutikk, 1986 var det etablert fire filialer, to av dem i Oslo. Carlings er nå en jeanskjede med ca. 150 butikker i Norden, 70 av dem i Norge. – 18. «Gresviggården», forretningsgård oppført kort før 1900, i første etasje opprinnelig restaurant og bakeriutsalg, de øvrige etasjene var leid av De samvirkende fagforeninger, i 1910 var Vestre Arbeidersamfund her, i første etasje Pariserkinematografen, kort etter kom Gresvigs sykkelfabrikk, 1930–70 hadde Gresvigs sportsforretning hele gården alene, nå G-sport. – 22. Forretningsgård som går gjennom hele kvartalet til Stenersgata (8), oppført 1898–1900 (ark. Halfdan Berle) med fasader av svart og hvit granitt, puss og hvit glasert tegl. I en av bakbygningene lå opprinnelig forlystelseslokalet Dovrehallen. En restaurant av samme navn ligger i 2. etasje i bygningen mot Storgata. I kjelleren var 1952–71 møtelokale for Det norske Studentersamfund (Kroa). Også sportsforretningen Super G. – 21, 23 er nå en del av Folketeaterbygningen (Youngstorget 2). I nr. 21 lå opprinnelig apoteket Løven, som tilhørte apoteker Harald Thaulow, far til maleren Frits Thaulow. Apoteket flyttet over til nye lokaler i Storgata 14 i begynnelsen av 1930-årene. På den delen av eiendommen som vendte ut mot Youngstorget, stod Basarhallene. Nr. 23 var byens posthus 1813–32. – 24. Oppført på 1700-tallet med stall (bevart) og driftsbygninger innover i kvartalet. – 25. Seksetasjes forretningsgård i jugendstil, oppført 1916 (ark. Rudolf Jacobsen). Opprinnelig kinolokale i første etasje (Olympia), rundt 1920 firmaet Konfektionshuset og kinoen Scala Teater, ellers flere firmaer innen konfeksjonsbransjen, bl.a. Edvin Thorson, nå Edvins. – 26. Femetasjes forretningsgård oppført 1898–99 (ark. L. Zapffe). I annen etasje var det kjeglebane, videre oppover trykkeri og konfeksjonsfabrikk. Storgata Musikk og Foto ble etablert her i slutten av 1920-årene og var her i over 50 år. Gården har hatt servering i annen etasje i over 90 år, først Mercur avholdskafé, så Stabil kafé, deretter Capri café og nå Bella Napoli. – 27. Forretningsgård fra 1837 med moderne fasade fra 1931. Her lå på midten av 1800-tallet et hus som tilhørte overrettsprokurator Schjødt, hvor den katolske menighet i Kristiania hadde et kapell. Kapellokalet ble i 1855 overtatt av boktrykkerfirmaet Hans Jacob Jensen & Carl Johannessen (fra 1856 drevet av Jensen alene). Bygningen er en av Oslos eldste gjenværende murgårder og sto 2010 i fare for å bli revet. Eieren Olav Thon ønsker å bygge nytt, men byantikvaren har innsigelser. – 28. Leiegård i fire etasjer og taketasje oppført 1895 (ark. Kr. Rivertz). Nisjer med St. Olav-figurer på fasaden (en kafé i første etasje het St. Olaf, fra slutten av 1930-årene Kaffistova). Moritz Glotts Tobakfabrik, som senere holdt til i Torggata 33, var her 1898–1902. Her var ellers William Johnsens musikkhandel som solgte messinginstrumenter, Johnsen skiftet etternavn til Farre, og er kjent som stifteren av Møllergata skoles musikkorps. Klesforretningen Follestad & Co ble etablert her av Enoch Follestad 1923, og holdt til her i en årrekke, nå har firmaet butikker bl.a. i Akersgata og ved Valkyrie plass. Nå holder HerreMagasinet til her. Firmaet Ur & Optikk AS, nå Gullborgen, har hatt butikk på hjørnet av Lybekkergata siden 1950-årene, det eier nå gården. – 31. Her lå tidligere en fireetasjes forretningsgård oppført 1859 (ark. Jacob Wilhelm Nordan). Her åpnet Fortuna Bryggeri sine store ølhaller 1891. I slutten av 1890-årene overtok Arbeiderforeningen av 1894 gården. Revet i slutten av 1990-årene for å gi plass til nybygg for Sparebank1. – 33. Her lå opprinnelig Tukthuset. Den nåværende bygningen er et kontorbygg i 9 etasjer med forretninger på gateplan, oppført 1938 (ark. Egil Haanshuus og G. H. Halvorsen). Under den annen verdenskrig var bygningen rekvirert av tyskerne og ble brukt til kontorer for Stadtkommandantur. Etter krigen bl.a. kontorer for Norges Statsbaners hovedadministrasjon, senere flyttet til Prinsens gate. Lenge var det Vinmonopol-utsalg her, nå Kiwi-butikk. – 34. Gunerius. – 34b. En toetasjes gård, muligens oppført tidlig på 1800-tallet, en av gatens eldste bygninger. Senere eid av garver Charles Borgen, som også eide de nærmeste gårdene i Brugata, fra slutten av 1870-årene hadde han butikk i første etasje, garveri i bakgården og bodde i annen etasje. Slik hadde også den neste eieren A. O. Engh det. I slutten av 1920-årene kom gullsmed Paul Bjerke hit, familien Bjerke overtok gården i 1960-årene og hadde virksomhet her i en årrekke. – 36a. Salgshallen, basarbygning med 32 boder anlagt 1932 til erstatning for basarhallene ved Youngstorget som var revet (ark. Byarkitekten v/ Harald Hals og Adolf Tandberg). Bakgrunnen var at kommunen så behov for et sted for omsetning av brukte klær. – 36. Prinds Christian Augusts Minde. Til denne adressen hører også hjørnetomten mot Hausmanns gate (36c), hvor Prinds Christian Augusts Minde tidligere hadde kontorer og diverse anlegg. Senere har bl.a. Arbeidsformidlingen og Arbeidsløses kafé holdt til her. – 37. Dette var fra 1860-årene kontoradressen til firmaet J. Olsens Enke AS, som 1878 flyttet til Elmholt på Bestum. – 38. Blå Kors-huset, forretnings- og kontorbygg i 9 etasjer, oppført 1940 (ark. Hugo Brustad og Johan Meyer). Inneholder bl.a. en forsamlingssal med plass til 600 personer og en fløy med Blå Kors Klinikk for alkoholikere. Også lokaler for MiRA-Senteret. Tidligere lå det her en bygning der Splitkein skifabrikk holdt til. – 40. Oslo kommunale legevakt (se Legevakten) og Krohgstøttens sykehus. – 42. På denne eiendommen står Krohgstøtten. – 43. Her har musikkforretningen Hornaas musikk holdt til siden 1908. – 45. Her lå restaurant Cordial, en av de gamle Oslorestaurantene fra tiden omkring 1900, i mange år. – 51. Kontor- og industribygg i 8 etasjer i funksjonalistisk stil, oppført 1937 (ark. Fritz Jordan). – 53 var tidligere Gassverkets anlegg (også adresse til Hausmanns gate 14). – 55. Krohgstøtten.

Referanser i denne artikkelen

Basarhallene, Dovrehallen, Gresvig, Gunerius, Kaffistova, Krohgstøtten, Krohgstøttens sykehus, Legevakten, MiRA-Senteret, Olsens Enke, Prinds Christian Augusts Minde, Tukthuset