Religiøse forhold
Kristne menigheter
I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke (Gamle Aker kirke), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke (Hellig Trefoldigheds Kirke); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), som sammen med Garnisonskirken på Akershus (Akershus slottskirke) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud. Fra midten av 1800-tallet ble det, på grunn av befolkningsvekst og byutvidelser, nødvendig å opprette flere nye menigheter og bygge flere nye kirker. Oslo hadde på det meste 53 sokn og 58 kirker innenfor Den norske kirke. Etter sammenslåinger av sokn fra 2013 av, er antall sokn i dag (2019) 38. Antall kirker er 58, men flere er helt eller delvis utleid til annen kirkelig bruk eller til andre kirkesamfunn.
Den romersk-katolske kirke har fire kirker i Oslo: St. Olav Domkirke , St. Hallvard, St. Dominikuskat og St. Joseph, foruten flere kapeller. Det finnes også flere ortodokse kirker, både gresk-ortodoks kirke og russisk-ortodoks (Hellige Nikolai kirke), og en rekke frimenigheter (frikirke, adventistene, baptistene, metodistene), foruten internasjonale kirker som en svensk (Margaretakyrkan), en anglikansk (St. Edmund's Church), en tysk (Deutsche Evangelische Gemeinde) og en amerikansk (luthersk) menighet (American Lutheran Church).
Religiøst mangfold
Oslo har siden 1960-årene blitt en tiltagende flerkulturell og religiøst mangfoldig by. I 2008 var rundt 40 000 innbyggere, eller nærmere sju prosent av Oslos befolkning, medlemmer av muslimske trossamfunn. Det er om lag samme andel som er medlemmer i kristne trossamfunn utenfor statskirken. Byen har også et betydelig antall buddhister, hinduer og jøder.
Før innvandringen til Norge skjøt fart i 1970- og 1980-årene hadde ikke Oslo andre ikke-kristne menigheter enn Det Mosaiske Trossamfund, som ble etablert i hovedstaden i 1892. Deres første lokale lå i Mariboes gate 10. Deretter etablerte man synagoge i Osterhaugsgaten. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfunn til i Østre Elvebakke 4 ved Akerselva. Dagens synagoge i Bergstien ble innviet 21. mai 1920. Arkitekt var Herman Herzog.
Fra slutten av 1980-årene har muslimene vært den største religiøse gruppen utenfor Den norske kirke. Noen hundre etniske nordmenn har konvertert til islam, men langt de fleste muslimer har egen eller familiebakgrunn fra et land der islam dominerer.
I 1960- og 1970-årene foregikk det en betydelig innvandring til Oslo fra bl.a. Pakistan og Tyrkia. I de første årene innvandret det i hovedsak arbeidssøkende menn. Denne første fasen var preget av etablering. Det var først da kvinner og barn kom flyttende etter at det ble stiftet en rekke muslimske organisasjoner. Mange av de tidlig etablerte moskeer/organisasjonslokaler holdt til i ominnredede forretnings- eller industrilokaler. I 1983 var det åtte menigheter med til sammen 3540 medlemmer i hele Norge. Veksten har vært betydelig. I 2008 fikk om lag 40 muslimske organisasjoner offentlig støtte for mer enn 40 000 medlemmer.
Islamske organisasjoner
Islam i Oslo representerer et stort mangfold. De mange organisasjonene er uttrykk for at det er forskjellige retninger innenfor islam. De fleste hører til sunni, men sjia er også representert med noen. Mangfoldet av organisasjoner har dessuten bakgrunn i at muslimene gjerne har søkt til moskeer der de kan møte mennesker med opprinnelse i samme land. Muslimer med bakgrunn fra Pakistan utgjør den største gruppen. Ellers finnes det blant annet bosniske, tyrkiske, marokkanske, somaliske og kurdiske muslimske organisasjoner.
Geografisk er de fleste organisasjonene og moskeene lokalisert i Grønland og Gamlebyen, men stadig flere bygger eller slår seg nå ned utenfor bykjernen. I en årrekke var det planer om en stor moské på Vaterland. Planene var så vidt konkrete at andre, nyere bygninger i området i en periode ble orientert i forhold til det planlagte moskébygget og dets innretning mot Mekka. Tanken var at denne skulle betjene alle Oslos muslimer. Men det muslimske mangfoldet har for lengst vist at én moské ikke kan tilfredsstille alles behov.
I 2019 har Oslo sentrum tre moskeer som er tegnet og bygget spesielt til formålet, og to utenfor bykjernen. Moskébygningene inngår i normale gateløp. Formålet er likevel lett å iaktta, for alle fire av de fem har minaret – tårnet som i muslimske land tradisjonelt blir brukt til å kalle til bønn fra. I Oslo kalles det ikke til bønn fra minaretene fem ganger om dagen slik man kan høre det i muslimske land. Kallet til bønn kan bare høres inne i lokalet.
De nybygde moskeene viderefører de tidligere ominnredede lokalers funksjon ved at de i tillegg til å være et sted for bønn, har rom for koranskole, leksehjelp, kjøkken for tilberedelse av mat bl.a. ved feiring av høytider, bibliotek og seminarrom. I moskeen møtes man selvsagt først og fremst for å be. Den har alltid et sted der en kan foreta den nødvendige rituelle vask før bønnen.
I veggen i bønnerommet er det en nisje som peker ut retningen til Mekka slik at de bedende kan vite hvilken vei de skal bøye seg i bønn. Rommet har en prekestol der imamen (den som leder bønnen) holder sine prekener under fredagsbønnen.
Alle de nybygde moskeene, og som oftest også de øvrige, er innrettet med en egen del der kvinner kan samles til bønn adskilt fra mennene. Noen steder er dette på et galleri, i en egen del av bygningen eller kun adskilt fra resten av bønnerommet med et forheng. De tre Oslo-moskeene bygd spesielt som dette har også egen kvinneinngang.
Den eldste av bygningene reist spesielt til moskéformål ligger i Åkerbergveien 28b og eies av World Islamic Mission. Den ble åpnet i 1995. Moskeen er lett synlig i gatebildet med sine to minareter. Fasaden er dekket med keramiske fliser fra Iran. Den er på 1260 m2 og har plass til 1500 personer.
Jamaat e-Ahl-e Sunnat har rundt 5000 medlemmer (2010). Moskeen deres Jamaat e-Ahl-e Sunnat-moskeen, også kalt Jamea Masjid, er med sine 7249 m2 Nordens største moské og har plass til 5400 personer. Den ble oppført 2005 (ark. Pride Architects). Den ligger i Urtegata 11/Motzfeldts gate 10. Medlemmer av pakistansk opprinnelse dominerer. En del av bevegelsen er preget av islamsk mystikk. Stiftelsen Jamia Islamia Hafiz driver koranskole med 320 elever i alderen 6 til 16 år. Gutter og jenter møter i hver sine klasser, seks ettermiddager i uka.
Islamic cultural centre er en verdensomspennende religiøs bevegelse som stiftet sin første organisasjon i Norge i 1973. Deres nye moské ble åpnet 20. februar 2009 i Tøyenbekken 24. Bygningen er på 3100 m2 og har plass til 1300 personer. Arkitektfirmaet Pride Architects har tegnet moskeen. Islamic cultural centre representerer en gren av Jamaat-i-islami, en moderat politisk islamsk retning, og har sine røtter i India og Pakistan. De fleste som er organisert her er av pakistansk opprinnelse. Organisasjonen har om lag 3000 medlemmer (2009).
Det er mer enn 30 andre moskeer i Oslo, men de holder til i gamle leiligheter eller konverterte næringsbygg. Kommer man innenfor en av disse, ser man et rom tilrettelagt for bønn, og strukturen i rommet er akkurat slik den er i dem som er bygget til formålet. Også i disse er det omfattende aktivitet i tilegg til bønnen. De betyr mye som samlingssteder for å ivareta islamske tradisjoner og kultur, og er nok for mange også et bindeledd til familienes opprinnelig hjemland.
Ahmadiyya Ahmadiyya-menigheten har siden 1980/81 drevet Nor Moské i Frognerveien 53, og oppgir å ha 1500 medlemmer (2010). Store hovedretninger i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer. Ahmadiyya Muslim Jaamat var i 2010 i ferd med å fullføre en 3500 m2 moské kalt Bait-ul-Nasr tett ved E 6 i Søren Bulls vei på Furuset. Byggingen ble påbegynt i 1990-årene, men sto stille i en årrekke bl.a. på grunn av entreprenørens konkurs.
Andre religioner
Buddhistforbundet hadde i 2009 10 315 medlemmer, en økning fra 1498 medlemmer i 1998. Mange av Oslos buddhister har vietnamesisk opprinnelse. De har et eget tempel, men dette er lokalisert i Rælingen kommune.
De fleste nordmenn som har konvertert til buddhismen, møtes i buddhistsenteret Karma Tashi Ling på Bjørndal. Denne organisasjonen har også et samlingssted i Storgata 13 a. I en annen etasje i samme bygning finner vi en mindre gruppe buddhister som tilhører Oslo Buddhistiske senter.
I Oslo-området ligger det to hindutempler. Norges Hindu Kultursenter, Sivasubramanyar Aiayam, ble stiftet 1998 og består hovedsakelig av tamilske innvandrere. Organisasjonen holder til i et næringsbygg i Martin Strandlis vei 10 på Rødtvet. Der er det innviede gudestatuer, en hinduprest er ansatt og forholdene er lagt til rette slik at man kan møtes til Puja (hinduistisk rite). Tempelet er et viktig samlingssted ved høytider og religiøse festdager. Et annet hindutempel, der de fleste indere går, ligger på Slemmestad i Asker.
Norges Hindu Relgious Service Senter, Mosseveien 144, betraktes ikke som et tempel, men arrangerer religiøse samlinger en gang i uken. De oppgir å ha rundt 250 medlemmer (2010).
Sikhene har sitt tempel i en gammel trebygning på Alnabru. Organisasjonen som kalles Sikh Center and Gurudwara Organization, ble dannet 1983. Gurdwaraen i Oslo består i hovedsak av tre store haller. Den viktigste av dem er Diwan-salen der Guru Granth Sahib Ji er plassert og der selve gudstjenesten foregår. Deretter har man to haller som blir brukt til måltider, foredrag og seminarer. Ca. 2000 medlemmer (2010).
Hare-Krishnabevegelsen omtaler seg selv som vedisk-hinduistisk. Den hører til den hinduistiske bahktitradisjonen. De har i mange år drevet sin virksomhet i Oslo. Det første tempelet deres lå i et bolighus på Ris. Derfra flyttet bevegelsen til Villa Elsero ved Frognerparken. Senere har denne bevegelsen hatt tilholdssted på Røa, Røhagan 1d.