Mariboes gate

Mariboes Gate, April 2021 Foto: Aslak Malmåsen

Mariboes gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Hammersborggata til Hausmanns gate. Oppkalt 1852 etter den danskfødte kjøpmannen Ludvig Mariboe (1781–1841), som kom til Norge for å føre Bernt Ankers utenlandske korrespondanse og etablerte egen forretning etter Ankers død. Han var initiativtakler til opprettelsen av Den Kgl. Tegneskole i Christiania; senere var han bl.a. stortingsmann.

Bygninger m.m.:

2b. Her lå tidligere «Missionshuset», oppført 1884, med en forsamlingssal med plass til 700 mennesker. Revet i 1930-årene, nytt bygg i Møllergata 26 ferdig 1938 (se Oslo Misjonskirke Betlehem). Huset er nå ikke i bruk.

8. Her ligger nå en stor, moderne bygård. I en leilighet i annen etasje i leiegården som lå her tidligere, bodde i de første krigsårene den jødiske handelsreisende Moses Apelsin (f. 1875), opprinnelig skomaker, senere oppkjøper av huder og skinn, gift med Elka (f. Damelin 1879) og deres sønn Benno (Benjamin) Asberg (f. 1912), som var selger. Datteren Sara (1907-35) hadde vært disponent i firmaet A/S B. Asberg. Elka Apelsin ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. En snublestein er satt ned her til minne om henne. Benno ble deportert med Donau 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Han var en av de ganske få fra denne transporten som overlevde og kom hjem til Norge i 1945. Moses kom seg sannsynligvis over til Sverige; han døde i 1953.

Her var tidligere Senter for yrkesmessig attføring.

Her har nå bl.a. Norges Naturvernforbund og Regnskogfondet lokaler.

9. En treetasjes leiegård ved hjørnet av Bernt Ankers gate. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske legen Leonard Levin (f. 1905), som hadde legekontor i Dælenenggata 16b. Han ble deportert med Monte Rosa 26. november 1942 og døde i Auschwitz 19. januar 1943.

11. «Håndverkergården», skolebygning oppført 1872 for Mariboegadens Latin- og Realskole (Qvams skole), arkitekt Olaf Onsum. «Heltbergs studentfabrikk» leide lokaler her i denne skolens siste år. Fra 1898 har bygningen rommet diverse håndverksbedrifter. Peter Qvam fikk bygd en ny skolebygning i Oscars gate 30, senere mer kjent som Hallings skole.

12. Her lå tidligere en eldre leiegård som nå er erstattet av en moderne boligblokk med adresse Bernt Ankers gate 10b. I første etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske blikkenslagermesteren Max Wulff Rottmann (f. 1890). I 1942 flyttet han til en leilighet i 3. etasje i Kirkegata 1. Han var skilt fra syerske Sara (f. Ganz 1892). Hun og deres to barn bodde i Jernbanetorget 5. Rottmann ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Også Sara, sønnen Leopold, datteren Ida og hennes mann ble drept i Auschwitz.

I annen etasje bodde de jødiske søstrene Hanna (f. 1900), Lina (f. 1901) og Sara (f. 1907) Schapow. De var døtre av Abraham Schapow og hustru Ida. De var alle tre fabrikkarbeidersker i M. Glotts tobakksfabrikk i Torggata 33. Hanna og Sara ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Lina ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. Også brødrene Salomon, som bodde i Calmeyers gate, og Isak og svigerinnen Jette Etele som bodde på Hurum, ble drept i Auschwitz.

I annen etasje i en sidebygning i bakgården bodde den jødiske skredderen Markus Kermann (f. 1891), gift med Olga (f. Hurwitz 1892). De hadde tre barn. Sammen med sønnene Moritz (f. 1914), som bodde i Jens Bjelkes gate, og Charles Abraham (f. 1916), som begge var pressere, og datteren Gerda Sara (f. 1919), som var sydame, ble de deportert 26. november 1942. Foreldrene og Gerda Sara ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Charles Abraham døde 13. januar 1943, Moritz 2. mars 1943.

Syv snublesteiner er satt i fortauet ved Bernt Ankers gate 10b til minne om de syv drepte som bodde her.

13. Forretningsgård fra 1991 for NCC Eeg Henriksen, tidligere med kontorer for J. W. Cappelens Forlag.

14–16. Den eldre bebyggelsen her er revet i forbindelse med oppføring av en boligblokk med 33 leiligheter.

19. Fireetasjes fabrikkbygning oppført for Carl Kraffts Chokolade & Konfekt-Fabrik 1866. Fabrikken produserte også såpe, lakk og asfalt i en bakbygning. Fabrikken var i drift til 1914, da den bukket under i konkurransen med Freia, Bergene og Asola. Huset i Mariboes gate er rehabilitert og bruksendret fra næringsbygg til bolig med 14 boenheter og har fått et nytt tilbygg i bakgården. Den gamle fabrikkbygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

20. Hausmanns gate barnehage, barnehage eid av Oslo kommune, driftet av kunnskapsbarnehagen Espira. Barnehagen åpnet i 2015 i rehabiliterte lokaler i de gamle kommunale verkstedsbygningene fra 1890-årene langs Hausmanns gate. Barnehagen som har plass til 130 barn, har et stort velutstyrt uteområde, delvis på området til den gamle Borgerskolens skolegård.