Calmeyers gate

Calmeyers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Youngs gate til Hausmanns gate. Oppkalt 1852 etter legatstifteren, kjøpmann Mathias Calmeyer (1741–1801). Gaten gikk tidligere fra Henrik Ibsens gate (før den skiftet navn til Hammersborggata), men ble forlenget til Youngs gate 2000.

Bygninger m.m.:

1. Her lå tidligere Calmeyergatens Misjonshus, (ark. Henrik Nissen), en stor, nygotisk bygning, med en forsamlingssal som kunne romme rundt 5000 mennesker. Det store misjonshuset ble revet i 1971 og erstattet av et kontorbygg, fra 1987 til 2017 holdt Statens helsetilsyn til her.

8. Det islamske forbundet, Rabita-moskeen.

10. En tidligere leiegård ved hjørnet av Osterhaus' gate, nå erstattet av en ny boligblokk. Her lå J. Magnus Eftf. kolonialforretning, som frem til de første krigsårene ble drevet av jødiske Gjertrud Magnus (f. 1904). Hun bodde i en leilighet i annen etasje sammen med sin mor, enkefru Else Magnus (f. 1872) og broren Alfred (f. 1905) som var ekspeditør. Else Magnus hadde vært gift med kjøpmann Josef Magnus (d. 1927) og hadde fem barn. I tillegg til Gertrud og Alfred var det Frida, Max og Minni, henholdsvis 35, 33 og 31 år i 1942. De hadde alle klart å komme seg til USA. Den ene av dem, Minni som senere kalte seg May, hadde reist via Sverige, Sovjetunionen og Japan til USA og deretter til Canada og Little Norway. Senere kom hun til London hvor hun betjente Marinens sentralbord ved Trafalgar Square. Her traff hun Finn Aubert som hun giftet seg med. Moren Else og søsteren Gjertrud ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Alfred kom seg over til Sverige. May ble senere en kjent modist.

12. En fireetasjes industribygning i nyrenessansestil oppført 1890 for hattefabrikant Hans H. Holm, arkitekt Henrik Nissen. I 1931 ominnredet til en rørleggerbedrift. I 1998 ombygd fra fabrikk og lager til kontorer. I 2011 foreslått revet, et forslag som ikke førte frem.

15. En fireetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. I denne gården bodde det før aksjonen mot jødene høsten 1942 28 jødiske leieboere, 19 av dem ble arrestert, deportert og drept i Auschwitz.

I første etasje bodde selgeren Salomon Schapow (f. 1892), gift med Ella (f. Rasumny 1893), de hadde to barn: Julius (f. 1922) som var kontorassistent og ekspeditør, tidligere elev ved Oslo katedralskole og Ruth (f. 1924) som var viserpike. Salomon og Julius Schapow ble deportert med Donau 26. november 1942. Salomon Schapow ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Julius døde en gang i januar 1943. Ella og Ruth kom seg over til Sverige.

I annen etasje bodde Jacob Bodd (f. 1894), kantor og rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, gift med Kaja Pauline (f. Klein 1906). De hadde to døtre – Anna (f. 1929) og Manja (f. 1931), begge var skolepiker og gikk på Møllergata skole. Alle fire ble deportert med Donau 26. november 1942. Kaja og døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Jacob Bodd døde antagelig i februar 1943.

I denne etasjen bodde også enkefru Rosa Rotschild (f. Ebstein 1875). Hun hadde vært gift med Leopold Rothschild (d. 1933). Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz.

I annen etasje bodde også Richard Bernstein (f 1882) som var kontorist, og husmor Gisela Bernstein (f. 1888). De hadde to barn: Heinrich og Susanna som var henholdsvis 27 og 18 år i 1942 og bodde i Australia og England. Susanna hadde kommet til England med Kindertransport før krigen. Richard Bernstein ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz 21. januar 1943. Gisela ble deportert med Donau 26. november og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember.

En annen beboer var kjemiingeniør Leon Eisen, (f. 1897). Han var gift med Solomea Rose Eisen (f. 1901) som bodde i Krakow. De hadde en sønn, Georg som var to og et halvt år våren 1942. Leon Eisen ble også deportert 26. november 1942 og drept like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Det samme gjaldt den tidligere kjøpmannen Salo Flanter (f. 1885) som også bodde her. Han ble deportert med Donau 26. november 1942, og ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.

I tredje etasje bodde boktrykker Aksel Marcus Moritz (f. 1906) som arbeidet hos Aas & Wahl. Han var gift med Sonja Ester (f. Reman 1911), de hadde to sønner: Leif (f. 1933) som var skolegutt, og John Charles (f. 1937). De ble alle fire deportert med Donau 26. november 1942. Sonja Ester og guttene ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Aksel døde 14. januar 1943.

I fjerde etasje bodde Gutman Nachemson (f. 1879), tidligere selger, gift med Hanna (f. Schuster 1890) og deres to sønner – Samuel (f. 1913) som var selger, og Henry Kalman (f. 1916) som var boktrykker. Også de ble deportert med Donau 26. november 1942, og bortsett fra Samuel, ble de drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz. Samuel døde 22. januar 1943.

I fortauet utenfor inngangen til gården er det satt ned 19 snublesteiner til minne om de drepte.

15b. Inne i gården ligger nå Jødisk Museum. Dette er en bygning reist 1919–20 som synagoge for Den Israelitiske Menighed, en utbrytergruppe fra Det Mosaiske Trossamfund, innviet 1921. Dette var en synagoge for østkanten, som også tjente som «kultursenter», der innvandrere fikk hjelp, blant annet med språkopplæring. De mer bemidlede sognet for en stor del til synagogen i Bergstien. I 1939 gikk de to jødiske menighetene sammen igjen. Synagogen ble stengt av norske NS-myndigheter i 1942. Etter krigen var den jødiske befolkningen for liten til at den kunne opprettholdes som synagoge, og den ble brukt som kontor og lager. Den ble solgt i 1981, og ble blant annet brukt som islamsk kultursenter og homseklubb. En del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfund etter 2000. Fra 2005 startet Jødisk Museum i Oslo, og i 2008 ble det offisielt åpnet her.