Forskjell mellom versjoner av «Oscars gate»

Linje 9: Linje 9:
 
'''4.'''  Treetasjes leiegård med tårnoppbygg fra 1885. Oslo Metodistmenighet kjøpte gården 1926 og drev aldershjem her i mange år, nå igjen boliger.
 
'''4.'''  Treetasjes leiegård med tårnoppbygg fra 1885. Oslo Metodistmenighet kjøpte gården 1926 og drev aldershjem her i mange år, nå igjen boliger.
  
'''10.'''  To etasjes murvilla oppført 1858 (ark. G.A. Bull), tilbygg fra 1871 (ark. N.F.D. Eckhoff). Fra 1885 var huset eid av trelasthandler Søren Wiese. Omkring 1900 satt enkefru Marie Wiese igjen med huset og to ugifte døtre, Georga og Dorothea. Alle tre var tilhengere av Rudolf Steiners ideer, og huset ble et møtested for antroposofer. Steiner var selv flere ganger på besøk her. 1914 begynte Vidargruppen sin virksomhet i dette huset, og 1918 ble det overtatt av Vidarfondet. 1926 startet den første Steinerskolen i Norge sin undervisning her, før den året etter fikk egne lokaler i den tidligere Hallings pikeskole i [[Josefines gate]] 34. Vidargruppen har femdeles tilhold her.  
+
'''10.'''  To etasjes murvilla oppført 1858 (ark. G.A. Bull), tilbygg fra 1871 (ark. N.F.D. Eckhoff). Fra 1885 var huset eid av trelasthandler Søren Wiese. Omkring 1900 satt enkefru Marie Wiese igjen med huset og de to ugifte døtrene Georga og Dorothea. Alle tre var tilhengere av Rudolf Steiners ideer, og huset ble et møtested for antroposofer. Steiner var selv flere ganger på besøk her. 1914 begynte Vidargruppen sin virksomhet i dette huset, og 1918 ble det overtatt av Vidarfondet. 1926 startet den første Steinerskolen i Norge sin undervisning her, før den året etter fikk egne lokaler i den tidligere Hallings pikeskole i [[Josefines gate]] 34. Vidargruppen har femdeles tilhold her.  
  
 
'''12.'''  Toetasjes murgård med tårnoppbygg oppført 1878 (ark. Ove Ekman), både Edvard Hagerup Bull, Vilhelm Krag og Otto Albert Blehr bodde en tid i huset.  
 
'''12.'''  Toetasjes murgård med tårnoppbygg oppført 1878 (ark. Ove Ekman), både Edvard Hagerup Bull, Vilhelm Krag og Otto Albert Blehr bodde en tid i huset.  
Linje 17: Linje 17:
 
'''16.''' En kontorblokk der det tidligere lå eldre leiegårder. Her startet [[Christiane Bonnevies pikeskole]] i leide lokaler, og her begynte Henriette Schønberg, senere gift Erken, sin virksomhet som husholdningslærerinne.  
 
'''16.''' En kontorblokk der det tidligere lå eldre leiegårder. Her startet [[Christiane Bonnevies pikeskole]] i leide lokaler, og her begynte Henriette Schønberg, senere gift Erken, sin virksomhet som husholdningslærerinne.  
  
'''19.'''  Femetasjes bolig- og forretningsgård i funkis fra 1935 der det tidligere var bank og postkontor. Før nybygget ble oppført, lå det her en praktvilla i nygotikk, oppført for brødrene Homan 1859–60, tegnet av G. A. Bull, og solgt til amtmann J. Collett, senere eid av professor Robert Collett.  
+
'''19.'''  Femetasjes bolig- og forretningsgård i funkis fra 1939 ved hjørnet av Hegdehaugsveien. I første etasje var det seks butikker, bankfilial for Christiania Bank og Kreditkasse og postkontor, i annen etasje en del kontorer, for øvrig 69 hybler. Før nybygget ble oppført, lå det her en praktvilla i nygotikk, oppført for brødrene Homan 1859–60, tegnet av G. A. Bull, og solgt til amtmann Johan Chr. Collett (1817–1895), senere eid av hans nevø professor Robert Collett (1842–1913). Huset ble revet 1935.
  
På hjørnet ved [[Hegdehaugsveien]] står statuen av Bokken Lasson , utført av Joseph Grimeland 1962.  
+
I hagen var det fra 1939 et lite betonghus med nedgang til undergrunnsbanens tunnel, som var offentlig tilfluktsrom. Gården ble under krigen rekvirert av tyskerne; den ble frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.
 +
 
 +
plenen ved hjørnet ved [[Hegdehaugsveien]] står statuen av Bokken Lasson (1871–1970) , utført av Joseph Grimeland 1962.  
  
 
'''20.''' Gård oppført for Mekaniske Verksteders Landsforening (1969, ark. Dick Backer). Nå ulike leietakere.  
 
'''20.''' Gård oppført for Mekaniske Verksteders Landsforening (1969, ark. Dick Backer). Nå ulike leietakere.  

Revisjonen fra 16. mar. 2018 kl. 12:50

Oscars gate, HomansbyenFrogner, bydel Frogner, fra Pilestredet til Frognerveien. Oppkalt 1864 etter den svensk-norske konge Oscar 1 (1799–1859). Oscars gate er en av Oslos staseligste gater, spesielt gjelder dette fasaderekken langs gatens vestside. Husene består av frittliggende murvillaer og leiegårder med store leiligheter. Hele gaten er opprinnelig boliggate, men mange av villaene er overtatt av firmaer og ambassader.

Bygninger m.m.:

1a. Her lå løkken Frihedssæde. Løkkehuset revet 1968 for å gi plass til nybygg for Kristelig Gymnasium.

2. Her, på hjørnet mot Pilestredet, lå restaurant Oscarsgate, som i 2008 ble tildelt en stjerne i den prestisjefylte Guide Michelin. Nå en indisk restaurant.

4. Treetasjes leiegård med tårnoppbygg fra 1885. Oslo Metodistmenighet kjøpte gården 1926 og drev aldershjem her i mange år, nå igjen boliger.

10. To etasjes murvilla oppført 1858 (ark. G.A. Bull), tilbygg fra 1871 (ark. N.F.D. Eckhoff). Fra 1885 var huset eid av trelasthandler Søren Wiese. Omkring 1900 satt enkefru Marie Wiese igjen med huset og de to ugifte døtrene Georga og Dorothea. Alle tre var tilhengere av Rudolf Steiners ideer, og huset ble et møtested for antroposofer. Steiner var selv flere ganger på besøk her. 1914 begynte Vidargruppen sin virksomhet i dette huset, og 1918 ble det overtatt av Vidarfondet. 1926 startet den første Steinerskolen i Norge sin undervisning her, før den året etter fikk egne lokaler i den tidligere Hallings pikeskole i Josefines gate 34. Vidargruppen har femdeles tilhold her.

12. Toetasjes murgård med tårnoppbygg oppført 1878 (ark. Ove Ekman), både Edvard Hagerup Bull, Vilhelm Krag og Otto Albert Blehr bodde en tid i huset.

15, 17, 23, 25, 27, 31 og 33. Villaer bygd etter tegninger av Georg A. Bull. Nr. 15 var fra 1988 sørafrikansk generalkonsulat, kjøpt av kommunen 1999. – Nr. 17 ble oppført 1863, tårntilbygget er nyere. 1866 ble huset overtatt av egyptologen Jens D. C. Lieblein (1827–1911), som sammen med Henrik Ibsen overvar åpningen av Suezkanalen som Norges representant. Senere bodde bokhandler Johannes Windju Simonsen (1893–973) i mange år i dette huset. – Nr. 23 (1859) er et av de eldste husene i Homansbyen i grov, pusset tegl som siden ble så typisk for gaten.

16. En kontorblokk der det tidligere lå eldre leiegårder. Her startet Christiane Bonnevies pikeskole i leide lokaler, og her begynte Henriette Schønberg, senere gift Erken, sin virksomhet som husholdningslærerinne.

19. Femetasjes bolig- og forretningsgård i funkis fra 1939 ved hjørnet av Hegdehaugsveien. I første etasje var det seks butikker, bankfilial for Christiania Bank og Kreditkasse og postkontor, i annen etasje en del kontorer, for øvrig 69 hybler. Før nybygget ble oppført, lå det her en praktvilla i nygotikk, oppført for brødrene Homan 1859–60, tegnet av G. A. Bull, og solgt til amtmann Johan Chr. Collett (1817–1895), senere eid av hans nevø professor Robert Collett (1842–1913). Huset ble revet 1935.

I hagen var det fra 1939 et lite betonghus med nedgang til undergrunnsbanens tunnel, som var offentlig tilfluktsrom. Gården ble under krigen rekvirert av tyskerne; den ble frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

På plenen ved hjørnet ved Hegdehaugsveien står statuen av Bokken Lasson (1871–1970) , utført av Joseph Grimeland 1962.

20. Gård oppført for Mekaniske Verksteders Landsforening (1969, ark. Dick Backer). Nå ulike leietakere.

26b. Toetasjes murvilla fra 1930 (ark. Ole Lind Skistad). Her har både Estlands og Romanias ambassader holdt til, nå igjen privatbolig.

27. Treetasjes murgård oppført 1864 i to etasjer (ark. G. A. Bull). Her bodde lenge advokat Henrik Homan.

29. Enebolig fra 1868, oppført av og for arkitekt Wilhelm von Hanno. På- og ombygd 1883, 1908. Nå Nederlands ambassade, ombygd og restaurert 1997 (ark. Narud-Stokke-Wiig v/ Ole Wiig).

30. Her lå først en villa fra 1859 som ble revet i 1890-årene. En skolebygning ble oppført 1897 (ark. Bernhard Steckmest) for Qvams Skole, som holdt til her til 1909, da Otto Anderssens Skole overtok. Fra samme år fortsatte skolen som Hallings Skole, nedlagt 1936. Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne og brukt som kaserne. Senere hadde bl.a. Universitetet lokaler her, før bygningen ble revet 1969. Nytt forretningsbygg fra 1970-årene (ark. G. og S. Bjerke).

32. Bolig- og forretningsgård fra 1885 (ark. Henrik Thrap-Meyer). Her åpnet 1982 sykkelverkstedet «Den rustne eike».

34. Colombias ambassade.

35. Her lå tidligere Spanias ambassade. Sammen med nr. 37, 39 og 41 utgjør dette en sammenhengende rekke leiegårder fra 1880-årene (ark. Henrik Thrap-Meyer).

42. En fireetasjes gård fra 1890-årene, opprinnelig Christiane Bonnevies pikeskole. Under den annen verdenskrig var det her Frauenkrankenrevier der Luftwaffe, et militærsykehus for kvinner i Luftwaffe.

45. Forbundsrepublikken Tysklands ambassade (1891, ark. Hans Backer Fürst).

På østsiden ligger det i kvartalet mellom Uranienborgveien og Riddervolds gate en rekke toetasjes dobbeltvillaer fra 1887–90 (ark. Anselm Liljestrøm): Nr. 46b, 48, 50, 50b, 52, 54 og 56.

51. Romanias ambassade i en bygning fra 1891, i likhet med husene rundt tegnet av Carl A. Aaman.

52. Her var Gram og Pedersens fødselsklinikk 1938–56. Den ble drevet av jordmødrene Ingeborg Gram (1902–88) og Henny Pedersen (1898–1983), hadde 12 plasser, og i løpet av de 18 årene den var i virksomhet, ble det født ca. 6000 barn her.

55. Her lå Fru Signe Lindgaard Privat Fødselsklinikk ca 1937–50. Signe Lindgaard (1898–1978) startet som jordmor i 1920-årene på Søndre Åsen gård, der hun var oppvokst, før hun etablerte virksomheten i Oscars gate, der hun også senere bodde.

59. Guatemalas ambassade.

61, 63. Hjørnegårder i fire etasjer med tårnoppbygg fra 1896 og 1898 (ark. Kristen Rivertz). I en leilighet i annen etasje i 61 bodde i de første krigsårene den jødiske forretningsmannen Ludwig Löwidt (f. 1891), hans kone Olga (f. 1897) og deres to barn: Kurt (f. 1921) og Gertrud (f. 1923). De var kommet til Oslo fra Praha høsten 1939. Kurt (f. 1921) som var elev ved Otto Treiders handelsskole, ble deportert med Donau 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 19. januar 1943. Foreldrene og søsteren kom seg over til Sverige.

71. Leiegård fra 1900.

72. Bygning i tre etajser oppført 1898–99 for skipskaptein Sigvard Bakke m.fl (ark. Olaf Boye).

73. Leiegård fra 1895. I underetasjen mot Colbjørnsens gate startet firmaet H. Ant. Nilsen sykkelbutikk i 1905. Butikken flyttet senere til Frognerveien 9c og er forløperen for den nåværende kjeden Sportshuset.

78b. Cubas ambassade.

84. Mikaelkirken, Kristensamfunnets kirke.

90. Kong Oscars Minde.

Referanser i denne artikkelen

Frihedssæde, Hallings Skole, Homansbyen, Kong Oscars Minde, Kristelig Gymnasium, Kristensamfunnets kirke, Otto Anderssens Skole, Qvams Skole