Forskjell mellom versjoner av «Maridalen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 3: Linje 3:
 
Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen.
 
Navnet er etter kirken i dalen ([[Margarethakirken]]), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på [[Kirkeby]] i Maridalen.
  
Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen.
+
Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved [[Hammeren]] med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved [[Skar (strøk)|Skar]] var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, [[Skar leir]], utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. [[Maridalen landskapsvernområde]] opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen ''Maridalens Venner''. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til [[Nydalen]].
 
[[Kategori:Marka]]
 
[[Kategori:Marka]]
 +
[[Kategori:Naturformasjoner]]

Revisjonen fra 12. aug. 2018 kl. 12:00

Maridalen, dalføre nordover fra Brekke; del av Marka (bydel Marka), men hører administrativt inn under bydel Nordre Aker. Ca. 650 innb.

Navnet er etter kirken i dalen (Margarethakirken), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta. Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruiner på Kirkeby i Maridalen.

Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauden. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen tok bosettingen seg opp igjen. I 1790-årene ble det anlagt en stangjernshammer ved Hammeren med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk (Greveveien). Ved Skar var det kruttverk fra 1850-årene, flyttet til Raufoss 1898. Her ble det anlagt en militærleir, Skar leir, utbygd av tyskerne under krigen. Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold ble forbudt 1967 pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet. Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. Maridalen landskapsvernområde opprettet 2001. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner. Maridalen har egen skole og kapell. Bussforbindelse til Nydalen.