|
|
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | [[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg|miniatyr|700x700px]] | + | [[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg|miniatyr|599x599px|Kart: Ove Olsen / Oslo Byleksikon / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons] ]] |
| − | '''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til Sentrum i Akerselva i vest til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel Nordstrand i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i Ekeberg-skråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken. Bydelen omfatter Grønland, nedre del av Tøyen og havneområdene på østsiden av Bjørvika i vest, inkludert Sørenga, lenger øst Kampen, Vålerengea, Gamlebyen og Kværnerdalen, og helt i øst, mellom Gjøvikbanen og Ring 3, Brynseng, Etterstad, Helsfyr og Ensjø som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel Grünerløkka i nord og Bydel Alna i øst.
| |
| | | | |
| − | Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)|Helsfyr–Sinsen]], likeledes med en del av [[Ekebergskråningen]] fra tidligere bydel [[Ekeberg–Bekkelaget]], samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel [[Bygdøy–Frogner]]. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km2) og har 54 575 innbyggere (2018).
| + | [[Kategori:Bydeler]] |
| − | | |
| − | Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i [[Gjøvikbanen|Gjøvikbanens]] trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte [[Utsikten (vei)|Utsikten]]/[[Konows gate]]. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km2 og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.
| |
| − | | |
| − | Navn og logo. Navnet Gamle Oslo ble laget i forbindelse med navnsettingen av bydelene ved innføringen av bydelsforvaltningen i 1988. Navnet har sammenheng med at middelalderens Oslo i sin helhet lå innenfor denne bydelens grenser. Dette var for øvrig den viktigste begrunnelsen for at øyene med bl.a. klosterruinene på [[Hovedøya]] ble overført til Gamle Oslo ved bydelsreformen i 2004. Av samme grunn fikk bydelen ved denne reformen nr. 1 i rekkefølgen blant Oslos bydeler. Navnet Oslo var for øvrig knyttet til Gamlebyen i perioden 1624–1924, da byen het Christiania, senere Kristiania. Bydelslogoen viser en bysilhuett med et stiplet gatenett under; sistnevnte indikerer at det fortsatt er betydelige bygningsrester fra middelalderen i Gamlebyen som ikke er avdekket ved utgravninger.
| |
| − | | |
| − | Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved [[Kampen park|Kampens park]], Tøyen T-banestasjon og på [[Galgeberg]]. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, [[Valle-Hovin (strøk)|Valle-Hovin]], mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.
| |
| − | | |
| − | Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. [[Grønland (strøk)|Grønland]], [[Ensjø (strøk)|Ensjø]], [[Kværner (strøk)|Kværner]] og [[Sørenga]]). Det har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i [[Fjordbyen]].
| |
| − | | |
| − | Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i [[Lodalen]] og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området [[Ensjø (strøk)|Ensjø]]–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. [[Politihuset]] i Oslo og [[Oslo fengsel]], i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]], og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.
| |
| − | | |
| − | I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som [[Valle-Hovin kunstisbane|Valle-Hovin]] med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen [[Vallhall Arena|Vallhall]] og det nye stadionet til [[Vålerengen Idrettsforening|Vålerenga fotball]] (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble [[Munch-museet]] anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i [[Bjørvika]], også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også middelalderparken i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også [[Hovedøya]] atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).
| |
| − | | |
| − | Befolkningsforhold. Gamle Oslo har med 7,33 innbyggere per dekar den minste botettheten blant bydelene i Indre by (8,76 innbyggere per dekar i Indre by som helhet), men ligger likevel klart over byen som helhet, som har 3,35 innbyggere per dekar ekskl. Marka (2018). Den lave botettheten i Gamle Oslo har bl.a. sammenheng med at øyene i fjorden hører til bydelen, likeledes bydelens store havne- og jernbaneområder. Den omfattende byfornyelsen i Gamle Oslo siden først på 1980-tallet har gitt bydelen en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 3,3 prosent årlig i perioden 2008–18, mot 1,9 prosent i hele Oslo.
| |
| − | | |
| − | Gamle Oslo hadde på 1990-tallet størst andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre med bakgrunn fra ikke-vestlige land, men fra omkring 2000 har denne andelen vært i tilbakegang. I 2018 var 28,4 prosent av Gamle Oslos befolkning innvandrere etter denne definisjonen (22,7 prosent i hele Oslo), og ytterligere 10,1 prosent hørte til innvandrerbefolkningen, men hadde bakgrunn fra vestlige land. Dette gir en samlet andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i Gamle Oslo på 39,4 prosent mot 32,8 prosent i Oslo som helhet. Fem bydeler hadde dette året en større andel innvandrere, både totalt og med ikke-vestlig bakgrunn, [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]] og de fire bydelene i Groruddalen.
| |
| − | | |
| − | Samferdsel. Gjennom nordre del av bydelen fører de østgående T-banelinjene med fem stasjoner i bydelen, Grønland, Tøyen, Ensjø, Helsfyr og Brynseng. Bare de to førstnevnte av disse stasjonene trafikkeres av alle de seks T-banelinjene. Lenger sør fører to sporvognslinjer over Grønland og Gamlebyen, fra henholdsvis [[Rikshospitalet]] og [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] via [[Jernbanetorget]] til [[Ljabru (strøk)|Ljabru]]. Gjennom bydelen går ellers en rekke både lokale og regionale bussruter; viktigst av disse etter antall reiser er [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]–Sentrum–[[Nydalen]]. Viktigste tverrgående bussrute er linjen [[Galgeberg]]–[[Torshov (strøk)|Torshov]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstua]]–[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] som følger [[Kjølberggata]]/[[Finnmarkgata]] ([[Ring 2]]).
| |
| − | | |
| − | Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er [[E 18]] ([[Mosseveien]]) som går gjennom Gamlebyen og under Bjørvika og Oslo sentrum i tunnel og Rv. 190 som fører fra E 6 på Alnabru over Helsfyr og via Vålerenga- og Ekebergtunnelene til E 18 på [[Sørenga]]. Fra sør leder foruten Mosseveien også flere andre viktige veier gjennom Gamle Oslo (regnet fra vest): [[Kongsveien]] og [[Ekebergveien]] fra Nordstrandplatået og veien gjennom [[Svartdalstunnelen]] fra E 6 på [[Ryen (strøk)|Ryen]]. Fra sørøst og øst fører [[Tvetenveien]] og [[Østensjøveien]] til Ring 3 og til Rv. 190 på Helsfyr. Viktigste tverrforbindelse foruten Ring 3 er Ring 2 nedenfor Kampen, samt [[Grenseveien]] som fører nordover fra Helsfyr, mellom de to ringveiene. Det har foregått en omfattende omlegging av veisystemet – og i en viss utstrekning også i kollektivtilbudet – i de sentrumsnære delene av bydelen med ferdigstillelsen av hovedveisystemet under fjorden i Bjørvika, og med ny trasé for trikken gjennom [[Dronning Eufemias gate]]/[[Bispegata]].
| |
| − | | |
| − | Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger i [[Platous gate]] på Grønland. Viktigste strøksgate er [[Grønland (gate)|Grønland]]/[[Grønlandsleiret]], dels også tverrgatene til denne; lokale forretnings- og servicesentre på Tøyen og Helsfyr. GTh [[Gamle Oslo (bydel)|Les mer]]
| |
| − | [[Kategori:Administrativ inndeling]] | |
