Etterstadgata

Etterstadgata 10 fotografert i 1890 av August Johnsen. Foto: Oslo Museum

Etterstadgata, VålerengaEtterstad, bydel Gamle Oslo, boliggate med variert bebyggelse fra Strømsveien sørover mot jernbanen. Navn fra før byutvidelsen 1878, oppkalt etter Etterstad gård.

Bygninger m.m.:

Ved hjørnet mot Strømsveien, Sotahjørnet, lå den lille kafeen som tidligere var et samlingssted for tilhengere av Vålerengen Idrettsforening. På den andre siden av gaten ligger den lille, forfalne (2021) såkalte «Sota-kiosken», som av mange ønskes bevart.

4. Liten, lav industribygning hvor Etterstad Treindustri holdt til 1945–2015. Huset ble oppført i midten av 1890-årene, og fra 1896 var det pottemakerverksted og bolig her, 1913–25 mekaniske verksteder, og fra 1925 tre skifabrikker. Fabrikken het først R. Amundsen Skifabrikk & Co A/S, og ble drevet av Reidar Amundsen til 1932; deretter Axel Otto Hansteen skifabrikk og så Aas Skifabrikk, drevet av Peter Aas til 1940. Etter krigen var det trevarefabrikk i lokalene frem til 2015.

Like etter at den første skifabrikken var startet, begynte Hans Olsen Oset fra Maridalen produksjon av skismøring i kjelleren, den ble solgt under navnet «Bratlies Skismøringer», utviklet av skiløperen Torger Bratlie. I 1927 produserte han hele 125 000 bokser med skismøring. Han arbeidet her frem til sin død i 1965. Da R. Amundsen skifabrikk opphørte i 1932, fortsatte Reidar Piene, en av firmaets grunnleggere, driften av firmaet R. Amundsen A/S med produksjon og salg av Bratliesmøringen. Da Reidar Piene døde i 1951, fortsatte familien Piene driften videre til firmaet ble solgt til Swix i 1965. Bratlie-merket bleså faset ut i 1970-årene.

Huset er sannsynligvis det eneste eksempelet igjen i Norge som viser en intakt produksjonslinje for manuell fremstilling av skismøring. Østbye laget også skismøring, og deler av denne produksjonen er vist i Morgedal Skimuseum. Lokalene I Etterstadgata 4 står fremdeles slik de var i 1925.

6. En gammel fabrikkbygning med fabrikkpipe hvor Ole Nordbys Møbelfabrikk, etablert 1917, holdt til. Senere ble fabrikken drevet av Birger Nordby og kalt Birger Nordby (Saxo-fabrikken), etablert 1929. Den spesialiserte seg på sovesofaer og -lenestoler, kalt «Saxo», populære mobler i mellomkrigstiden, da ttrangboddhet var utbredt. Fabrikken som ble drevet fra omtrent 1930 til 1960, hadde mellom 25 og 30 ansatte. Den gikk konkurs i 1960, og mellom 15 og 20 arbeidsplasser gikk tapt. Fabrikkbygningen er nå (2020) tom, men vil antagelig bli bevart som et kulturminne; den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

9. Treetasjes forretnings- og boligeiendom oppført for Oslo Samvirkelag 1926 (ark. Karl Høie). Opprinnelig samvirkelagsutsalg i første etasje, Oslo Samvirkelag avd. 29, åpnet 1927.

10–12. Vålerengahjemmet bo- og kultursenter.

18b. Etterstad Kolonihage.

24. Sveitservilla oppført i siste halvdel av 1870-årene, huset i bakgården er opprinnelig fjøs.

43–59, 61–67. Rekkehus i oppsluttende stil bygd rundt et tun, oppført 2005, arkitekt John Jones.