Forskjell mellom versjoner av «Gamle Oslo (bydel)»

Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Bydel Gamle Oslo .jpg|miniatyr|800x800pk]]
 +
[[Fil:Oslo gamleoslo.png|miniatyr]]
 
'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyen (strøk)|Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)|Alna]] i øst.  
 
'''Gamle Oslo''', administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til [[Sentrum (bydel)|Sentrum]] i [[Akerselva]] i vest til [[Ring 3]] ([[Store Ringvei]]) i øst. Grensen mot Bydel [[Nordstrand (bydel)|Nordstrand]] i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i [[Ekebergskråningen|Ekeberg-skråningen]]; i nord strekker bydelen seg til [[Tøyen (strøk)|Tøyenparken]]. Bydelen omfatter [[Grønland (strøk)|Grønland]], nedre del av [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og havneområdene på østsiden av [[Bjørvika]] i vest, inkludert [[Sørenga]], lenger øst [[Kampen (strøk)|Kampen]], [[Vålerenga (strøk)|Vålerengea]], [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]] og [[Kværner (strøk)|Kværnerdalen]], og helt i øst, mellom [[Gjøvikbanen]] og Ring 3, [[Bryn (strøk)|Brynseng]], [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] og [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] i nord og Bydel [[Alna (bydel)|Alna]] i øst.  
  

Revisjonen fra 18. jun. 2018 kl. 11:35

Bydel Gamle Oslo .jpg
Oslo gamleoslo.png

Gamle Oslo, administrativ bydel i Indre by øst, strekker seg fra grensen til Sentrum i Akerselva i vest til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Bydel Nordstrand i sør følger i store trekk Oslos bygrense før 1948 i Ekeberg-skråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken. Bydelen omfatter Grønland, nedre del av Tøyen og havneområdene på østsiden av Bjørvika i vest, inkludert Sørenga, lenger øst Kampen, Vålerengea, Gamlebyen og Kværnerdalen, og helt i øst, mellom Gjøvikbanen og Ring 3, Brynseng, Etterstad, Helsfyr og Ensjø som ble tillagt bydelen i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Gamle Oslo grenser foruten til Nordstrand i sør og Sentrum i vest til Bydel Grünerløkka i nord og Bydel Alna i øst.

Ved bydelsreformen 2004 ble den daværende bydel Gamle Oslo utvidet med områdene øst for Gjøvikbanen (Etterstad mv.) fra den tidligere bydel Helsfyr–Sinsen, likeledes med en del av Ekebergskråningen fra tidligere bydel Ekeberg–Bekkelaget, samt øyene i Oslofjorden fra tidligere bydel Bygdøy–Frogner. Bydel Gamle Oslo omfatter etter dette 7450 daa (7,5 km2) og har 54 575 innbyggere (2018).

Bydel Gamle Oslo hadde en betydelig mindre utstrekning i perioden 1988–2004. Da hadde bydelen østgrense i Gjøvikbanens trasé, og grensen i sør gikk lenger nede i Ekeberg-skråningen; den fulgte Utsikten/Konows gate. Dessuten omfattet ikke bydelen øyene i fjorden. Den tidligere bydelen hadde et areal på 3,6 km2 og hadde ved utvidelsen i 2004 25 890 innbyggere.

Navn og logo. Navnet Gamle Oslo ble laget i forbindelse med navnsettingen av bydelene ved innføringen av bydelsforvaltningen i 1988. Navnet har sammenheng med at middelalderens Oslo i sin helhet lå innenfor denne bydelens grenser. Dette var for øvrig den viktigste begrunnelsen for at øyene med bl.a. klosterruinene på Hovedøya ble overført til Gamle Oslo ved bydelsreformen i 2004. Av samme grunn fikk bydelen ved denne reformen nr. 1 i rekkefølgen blant Oslos bydeler. Navnet Oslo var for øvrig knyttet til Gamlebyen i perioden 1624–1924, da byen het Christiania, senere Kristiania. Bydelslogoen viser en bysilhuett med et stiplet gatenett under; sistnevnte indikerer at det fortsatt er betydelige bygningsrester fra middelalderen i Gamlebyen som ikke er avdekket ved utgravninger.

Bebyggelse. Boligbebyggelsen i bydelen er tettest i de sentrumsnære strøkene (Grønland, Nedre Tøyen, og de vestre (nedre) delene av Kampen, og i enkelte områder på Vålerenga og i Gamlebyen), i vesentlig grad i form av karré-bebyggelse. Bebyggelsen er noe åpnere i de østre delene av de tre sistnevnte områdene. Alle disse områdene har betydelige innslag av småhus i tre, ikke minst Vålerenga, en følge av at områdene lå utenfor byen frem til 1878 og dermed ikke var underlagt murtvang. I disse områdene er det også noe blokkbebyggelse fra 1930-årene og den første etterkrigstiden, bl.a. ved Kampens park, Tøyen T-banestasjon og på Galgeberg. Boligbebyggelsen lengst øst i bydelen, dvs. øst for bygrensen før 1948, som grovt sett følger Gjøvikbanens trasé (Etterstad, Ensjø, Valle-Hovin, mv.), er i det alt vesentlige fra årene like etter annen verdenskrig.

Gamle Oslo har siden 1980-årene hatt meget stor byfornyelse, både ved rehabilitering og riving av eldre boligbebyggelse i mange av de sentrumsnære boligområdene, og ved boligbygging på tidligere næringsarealer (f.eks. Grønland, Ensjø, Kværner og Sørenga). Det har resultert i at bydelen i tiårsperioden 2008–18 sammen med Bydel Grünerløkka hadde størst befolkningsvekst av alle bydelene i Oslo. I Bydel Gamle Oslo ligger ellers flere av områdene som inngår i Fjordbyen.

Bydel Gamle Oslo har det største antall arbeidsplasser blant bydelene. Det er betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner på Grønland, i Lodalen og fremfor alt i de østre delene av bydelen, i området EnsjøHelsfyr–Brynseng. På Grønland ligger bl.a. Politihuset i Oslo og Oslo fengsel, i Lodalen har NSB sitt anlegg for klargjøring av persontog på Oslo S, og lengst i øst i bydelen ligger flere viktige statsinstitusjoner som Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kredittilsynet, Kriminalpolitisentralen KRIPOS, deler av Miljødirektoratet mv.

I Helsfyr-området ligger større idrettsanlegg som Valle-Hovin med kunstfrossen skøytebane, riksanlegg for tennis, velodrom, flerbrukshallen Vallhall og det nye stadionet til Vålerenga fotball (Intility Arena), og ved Tøyen T-banestasjon lengst nord i bydelen ble Munch-museet anlagt 1963; dette avløses 2020 av det nye Munch-museet i Bjørvika, også innenfor bydelens grenser. I bydelen ligger også middelalderparken i Gamlebyen. Foruten Gamlebyen har også Hovedøya atskillige bygningsrester fra middelalderen (kloster- og kirkeruiner).

Befolkningsforhold. Gamle Oslo har med 7,33 innbyggere per dekar den minste botettheten blant bydelene i Indre by (8,76 innbyggere per dekar i Indre by som helhet), men ligger likevel klart over byen som helhet, som har 3,35 innbyggere per dekar ekskl. Marka (2018). Den lave botettheten i Gamle Oslo har bl.a. sammenheng med at øyene i fjorden hører til bydelen, likeledes bydelens store havne- og jernbaneområder. Den omfattende byfornyelsen i Gamle Oslo siden først på 1980-tallet har gitt bydelen en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 3,3 prosent årlig i perioden 2008–18, mot 1,9 prosent i hele Oslo.

Gamle Oslo hadde på 1990-tallet størst andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre med bakgrunn fra ikke-vestlige land, men fra omkring 2000 har denne andelen vært i tilbakegang. I 2018 var 28,4 prosent av Gamle Oslos befolkning innvandrere etter denne definisjonen (22,7 prosent i hele Oslo), og ytterligere 10,1 prosent hørte til innvandrerbefolkningen, men hadde bakgrunn fra vestlige land. Dette gir en samlet andel innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i Gamle Oslo på 39,4 prosent mot 32,8 prosent i Oslo som helhet. Fem bydeler hadde dette året en større andel innvandrere, både totalt og med ikke-vestlig bakgrunn, Søndre Nordstrand og de fire bydelene i Groruddalen.

Samferdsel. Gjennom nordre del av bydelen fører de østgående T-banelinjene med fem stasjoner i bydelen, Grønland, Tøyen, Ensjø, Helsfyr og Brynseng. Bare de to førstnevnte av disse stasjonene trafikkeres av alle de seks T-banelinjene. Lenger sør fører to sporvognslinjer over Grønland og Gamlebyen, fra henholdsvis Rikshospitalet og Majorstuen via Jernbanetorget til Ljabru. Gjennom bydelen går ellers en rekke både lokale og regionale bussruter; viktigst av disse etter antall reiser er Helsfyr–Sentrum–Nydalen. Viktigste tverrgående bussrute er linjen GalgebergTorshovMajorstuaSkøyen som følger Kjølberggata/Finnmarkgata (Ring 2).

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E 18 (Mosseveien) som går gjennom Gamlebyen og under Bjørvika og Oslo sentrum i tunnel og Rv. 190 som fører fra E 6 på Alnabru over Helsfyr og via Vålerenga- og Ekebergtunnelene til E 18 på Sørenga. Fra sør leder foruten Mosseveien også flere andre viktige veier gjennom Gamle Oslo (regnet fra vest): Kongsveien og Ekebergveien fra Nordstrandplatået og veien gjennom Svartdalstunnelen fra E 6 på Ryen. Fra sørøst og øst fører Tvetenveien og Østensjøveien til Ring 3 og til Rv. 190 på Helsfyr. Viktigste tverrforbindelse foruten Ring 3 er Ring 2 nedenfor Kampen, samt Grenseveien som fører nordover fra Helsfyr, mellom de to ringveiene. Det har foregått en omfattende omlegging av veisystemet – og i en viss utstrekning også i kollektivtilbudet – i de sentrumsnære delene av bydelen med ferdigstillelsen av hovedveisystemet under fjorden i Bjørvika, og med ny trasé for trikken gjennom Dronning Eufemias gate/Bispegata.

Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen ligger i Platous gate på Grønland. Viktigste strøksgate er Grønland/Grønlandsleiret, dels også tverrgatene til denne; lokale forretnings- og servicesentre på Tøyen og Helsfyr. GTh

Gamle Oslo bydel
Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2007 2011 2015
Arbeiderpartiet 33,2 36,8 33,5 5 5 5
Høyre 12,6 16,5 14,4 2 2 2
Sosialistisk Venstreparti 17,4 11,7 11,3 3 2 2
Venstre 9,8 11,4 7,4 2 2 1
Rødt 11,8 10,1 12,0 2 2 2
Miljøpartiet De Grønne 1,0 5,7 13,8 1 2
Fremskrittspartiet 9,6 5,6 5,0 1 1 1
Kristelig Folkeparti 1,8 1,6 1,7
Andre 2,8 0,6 0,9