Niels Juels gate

Niels Juels gate, SkillebekkFrogner, bydel Frogner, fra Svoldergata til Briskebyveien. Gaten er drøyt 1 km lang med sammenhengende boligbebyggelse. Husene er leiegårder i fire og fem etasjer, de fleste fra 1890-årene. Nord for Bygdøy allé består bebyggelsen av leiegårder fra byggeboomen 1896–99, mange tilbaketrukket fra reguleringslinjen for å gi plass til små forhager. Gaten er oppkalt 1879 etter admiral Niels Juel (1629–97).

Bygninger m.m.:

3 og 5. To leiegårder oppført 1893 (ark. Carl Aaman), påført omfattende skader under Filipstadeksplosjonen i 1943. Gårdene danner et helt kvartal sammen med Framnesveien 8–10.

6. En moderne leiegård i seks etasjer fra 1947 (ark. G. D. Advocaat), som adskiller seg fra den gamle leiegårdsbebyggelsen i området. Her lå før krigen en pusset murgård, av samme type som de andre på Skillebekk. Her bodde sangerinnen Kirsten Flagstad i sine fem første leveår 1895–1900 sammen med sine musikerforeldre Marie og Michael Flagstad, og her ble hennes bror, cellisten og dirigenten Ole Flagstad, født. Under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 falt antagelig en granat gjennom taket på denne gården og antente loftet. Brannen som utviklet seg, førte til at gården ble så skadet at den måtte rives.

8. Fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. I en leilighet her ble fire sovende motstandsfolk angrepet av tyske Sipo-folk klokken 5 om morgenen 23. november 1944. Tre av dem, Sven Nordahl-Hansen, Otto Ohlsen og Ottomar Elligers, ble arrestert, mens den siste, Carl Sigurd Elligers, Ottomar Elligers tvillingbror, ble skutt og drept.

9. Leiegård oppført 1891 (ark. Carl Aaman) på hjørnet av Munkedamsveien og oppført samtidig med Munkedamsveien 96–98. Forseggjort fasade med søyler og andre detaljer. Jernia-butikk i første etasje og underetasje

11. En fireetasjes boligblokk fra 1961 (ark. Torp & Torp). Her lå tidligere våningshuset på løkken Øvre Skillebekk, et toetasjes senempirehus, tegnet av Christian Grosch. Fra 1933 var dette boligen til skipsreder Jørgen Breder Stang (1874–1950) i rederiet J. B. Stang. I tillegg til å være en fremgangsrik forretningsmann, var Stang en pasjonert kunstsamler, som donerte flere verdifulle verk til Nasjonalgalleriet, blant annet Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane». Løkkehuset ble revet i 1961 i forbindelse med oppføringen av boligblokken.

13. Stor trevilla i sveitserstil oppført 1888 (ark. E. Smith).

19. Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse.

20. I denne moderne boligblokken skjedde et omtalt drap i 2014. En 90 år gammel mann ble funnet død. Hjemmehjelpen hans ble senere dømt for å ha drept mannen; motivet skal ha vært at hun sto oppført som arving, mens mannen hadde planlagt å endre testamentet.

30. Indias ambassade, oppført 1938 som enebolig i to etasjer (ark. Blakstad og Munthe-Kaas).

25–35; 38–50. Husrekken mellom Bygdøy allé og Colbjørnsens gate (inkluderer også Behrens’ gate 7 og 8), alle oppført i perioden 1896–99. Arkitekter var bl.a. Carl Michalsen (25, 31, 38, 44), Ludvig Zapffe og Carl Konopka. Husrekken er bygd i nyrenessansestil og inneholder fornemme leiligheter i fire etasjer og næringslokaler på bakkeplan.

33. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Colbjørnsens gate, oppført 1898 (arl. L. Zapffe), nå bl.a. med populær grønnsaksbutikk. Her bodde i de første krigsårene den jødiske juristen Stefan Kreilisheim (f. 1868), hans kone Gisela (Ella) (f. Hahndel 1879) og sønnen Fritz (f. 1911) som også var jurist. Den eldste sønnen Otto (32 år i 1942) bodde i USA. Gisela Kreilisheim ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Fritz og Solveig (f. Olsen 1913) som han giftet seg med, kom seg over til Sverige. Det gjorde sannsynligvis også Stefan Kreilisheim.

51. «Urania-gården», oppført 1896–97 (ark. Kr. Rivertz) i nyrenessansestil på hjørnet av Briskebyveien.

52. Den tidligere Frogner skole.

56. Den tidligere adressen til Hartvig Nissens skole, nå President Harbitz' gate 11.

62b. Tidligere adresse for Villa «Gro-Gro», nå adresse Lallakroken 6.

64. En seksetasjes boligblokk i funksjonalistisk stil fra 1937 (ark. Otto V. Juell) med 43 hovedsakelig små leiligheter. Blokken var under krigen rekvirert av tyskerne, frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsen av juni 1945.

70. En femetasjes hjørnegård mot Briskebyveien, oppført i 1920-årene. I denne gården holdt Briskeby Fisk og Vilt til 1928–2007, nå Sverres konditori. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Kahan (1916-1994). Han var utdannet som gartneriarbeider, men arbeidet som sjåfør. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Her var Kahan en av de få som overlevde.