Holmenkollstafetten

Fra åpningsseremonien på Bislett under Holmenkollstafetten i 1946. - Foto Leif Ørnelund / Oslo Museum / Creative Commons

Holmenkollstafetten, stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK Tjalve og (1928–90) Aftenposten. Stafetten ble ikke arrangert 1940–45 og 1971. Kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på Bislett stadion; de fleste bedriftsklassene starter på Knud Knudsens plassSt. Hanshaugen. Stafetten går gjennom Oslos gater til Besserud, ned til Holmendammen og tilbake til Bislett gjennom Frognerparken. 2004–05 var det innkomst på Rådhusplassen da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer.

Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). I 2019 ble det satt ny deltagerrekord med 3467 lag og i alt 52 000 løpere.

Løypa er lagt om flere ganger. Den har siden 2007 vært ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper:

1. Bislett (baneløp) 1200 m

1a. De som starter på St. Hanshaugen, løper 1100 m og veksler i Louises gate.

2. Fra Bislett opp Norabakken til Wolffs gate, 1100 m.

2a. De som starter på St. Hanshaugen, løper fra Louises gate ned til rundkjøringen og derfra opp Pilestredet/Norabakken til Wolffs gate. 1070 m.

3. Fra Wolffs gate til Vestre Aker kirke, 620 m.

4. Fra Vestre Aker kirke (Wilhelm Færdens vei) til Forskningsparken, 1700 m.

5. Fra Forskningsparken til Vinderen (Holmenveien), 1035 m.

6. Fra Vinderen til Slemdal (Stasjonsveien), 1300 m.

7 . Fra Slemdal til Besserud (løypas høyeste punkt), 1790 m.

8. Fra Besserud til Gressbanen, 1800 m.

9. Fra Gressbanen til Holmen bro, 650 m.

10. Fra Holmen bro til Frognerparken, den lengste etappen med 2480 m.

11. Frognerparken–Nordraaks gate, 1220 m.

12. Nordraaks gate–Arno Bergs plass, den korteste etappen med 390 m.

13. Fra Arno Bergs plass til Josefines gate; 1330 m.

14. «Sjarmøretappen» langs Josefines gate til Bislettgata, 875 m.

15. Bislett stadion, 600 m.


Trafikkavviklingen og omleggingen av Sognsvannsbanen førte til endringer. Frem til 2000 var etappene 4–13 slik:

4. Blindernveien til Vindern, «Berg-og-dalbane-etappen», 1700 m.

5–12. tilsvarer nåværende etapper 6–11

13. SkovveienCamilla Colletts vei til Uranienborgveien, 680 m.

Resten av løypa som nå.


En større løypeomlegging fant også sted i 1988 i området mellom Skøyen-området og Frognerparken. Før 1988 var etappene 9–12 slik:

9. Fra Holmen bro over Smestad til Skøyen, den lengste etappen med 2800 m.

10. Drammensveien fra Skøyen til Hafrsfjordgata, 1250 m.

11. Drammensveien videre til Skarpsno, den korteste etappen med 370 m.

12 . Fra Skarpsno opp Niels Juels gate til Colbjørnsens gate, 1210 m. KAT

Vinnere av Holmenkollstafetten

MENN

1923–24 Tjalve
1925–26 BUL
1927–28 Tjalve
1929 Lillehammer
1930 BUL
1931 Tjalve
1932 Örgryte, Sverige
1933 Ready
1934 Viking
1935 Ready
1936 Oslo Turn
1937 Ikke arrangert
1938 Oslo Turn
1939 Ready
1940–45 Ikke arrangert
1946–52 Örgryte, Sverige
1953 Tjalve
1954 Södertälje, Sverige
1955–56 BUL
1957–58 Tjalve
1959–65 BUL
1966–69 Tjalve
1970 Gular
1971 Ikke arrangert
1972 Gular
1973 Tjalve
1974 Gular
1975 Tjalve
1976–77 Gular
1978–81 BUL
1982 Minerva
1983 Tjalve
1984–86 BUL
1987–89 Gular
1990–93 BUL
1994 Bayer Leverkusen, Tyskland
1995 BUL
1996–99 Malmö AI, Sverige
2000–01 Sparta, Danmark
2002 Malmö AI, Sverige
2003 Sparta, Danmark
2004 Malmö AI, Sverige
2005–06 Gular
2007 Hammarby, Sverige
2008 Malmö AI, Sverige
2009 Gular
2010–12 Tjalve
2013 Gular
2014–16 Tjalve
2017–19 Gular

KVINNER

1975–79 Tyrving
1980–81 BUL
1982–83 Raufoss
1984 Eidsvåg
1985 BUL
1986 Skjalg
1987 Vidar
1988 Fana
1989–90 Skjalg
1991–92 Vidar
1993–95 BUL
1996 Vidar
1997–98 Fana
1999 Hässelby, Sverige
2000 Vidar
2001 Rånäs, Sverige
2002 Vidar
2003 Tjalve
2004 Vidar
2005 Tjalve
2006 Vidar
2007 Tjalve
2008–15 Vidar
2016–17 Tjalve
2018 BUL
2019 Tjalve