Bislett stadion

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Bislett stadion fotografert under Vinter-OL i 1952. - Fotograf ukjent / Oslo Museum / Creative Commons
Bislett stadion etter ombyggingen fotografert i 2013. - Foto Edgar Ei / Creative Commons

Bislett stadion, Bislettgata 1, ble innviet i 1922. Den ligger mellom Bislettgata, Sofies gate og Louises gate og er et av byens mest tradisjonsrike idrettsanlegg. Plassen på nordsiden av stadion heter Martinus Lørdahls plass og er oppkalt etter idrettslederen som fikk opparbeidet plassen i 1907. Plassen på sørsiden fikk 2016 navnet Grete Waitz' plass.

Området ble kjøpt av kommunen 1898 og overlatt idrettsforeningene 1907. Allerede 1913 ble det spilt landskamp i fotball her mot Sverige (1–1). Stadionet ble opparbeidet til ferdig stand fra 1916. Klubbhus og hovedtribune etter tegninger av Ole Sverre sto ferdig i 1922. Tribuneanlegg i betong bygd 1940 (ark. Frode Rinnan) sørget for en tilskuerkapasitet på ca. 20 000. Gamle Bislett stadion ble stort sett benyttet til friidrett og fotball om sommeren, t.o.m. 1988 også skøyter om vinteren.

Bislett stadion har en naturgressflate med internasjonale mål (68 x 105 m), en 400 m utendørs løpebane med åtte baner og og 545 m innendørs, oppvarmet løpebane med to friidrettsbaner som bredde. Det er også en oppvarmet sprinthall med 60 m-baner og lengdegrop. Oslo TaeKwondo Klubb har også lokaler i underetasjen.

Bislett var arena for åpnings- og avslutningsseremonien og skøyteløpene under vinter-OL 1952, for EM i friidrett 1946, samt for 13 VM og 10 EM på skøyter. I senere år er banen mest kjent for årlige Grand Prix-stevner i friidrett (Bislett Games), fra 1998 en del av Golden League, senere Diamond League. Klubbene BUL, Tjalve og Vidar utgjør Bislett Alliansen, som står i spissen for Oslo Maraton, som i perioder har hatt start og innkomst på Bislett. Holmenkollstafetten har start og innkomst her. I fotball har Bislett etter tur vært hjemmebane for både Vålerengen, Skeid, Frigg og Lyn. Finalekampene i Norway Cup foregår også på Bislett. På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne.

Utenfor maratonporten ble det reist statuer av Grete Waitz (1984) og Hjalmar Andersen (1993), begge utført av Nils Aas. Statuene ble 2005 flyttet til Martinus Lørdahls plass. Utenfor maratonporten ble det satt opp en statue av Knut Johannesen (2013) utført av Nina Nesje. Denne plassen fikk i 2016 navnet Grete Waitz' plass, og statuen av henne er vedtatt flyttet hit.

Krigsårene

Etter at NS-regimet hadde oppløst Landsforbundet for idrett og Arbeidernes Idrettsforbund i november 1940, ble idrettsfronten innført, i praksis en idrettsstreik, noe som innebar at all vanlig, organisert idrett og alle idrettskonkurranser, bortsett fra konkurranser i NS-regi, opphørte. På Bislett ble det i tiden som fulgte arrangert en rekke friidrettsstevner, fotballkamper, skøyteløp og stafettløp, som Rikshirdens idrettsleiker, Hirdmesterskapet i verneidrett, Oslo Turns høstleiker, NSUFs sommerleiker, A.T.-mønstringer og såkalte cupfinaler i fotball. Hirdstafetten, som var en slags erstatning for Holmenkollstafetten, gikk i byens gater og hadde start og innkomst på Bislett. Den ble arrangert 1941, 1942, 1943 og 1944. I 1942 hadde kvinnelige turnere en oppvisning inne på stadion i pausen, de dannet blant annet en NS-formasjon, og i Filmavisen dette året, der det ble hevdet at det var 800 deltagere og 6000 tilskuere, ble det konkludert med at «dette var et av de største og mest vellykkede idrettsarrangementer som er gjennomført i Norge». Ingen gode nordmenn deltok eller var med som publikum ved slike arrangementer. Bilder fra stevnene viser tomme tribuner, bortsett fra hovedtribunen, der tyskere og NS-folk satt og så på hirdfolkene og de tyske idrettsfolkene som konkurrerte.

Skøytebanen Bislett

Siste skøyteis på Bislett ble lagt sesongen 1987/88. Før dette var Bislett en av skøytesportens hovedarenaer, der mesterskapene trakk fulle hus. Banen ble også brukt til de velkjente nyttårsløpene, samt landskamper og andre stevner. Spesielt minneverdig var OL 1952, da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her. Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter 1965, og de fire «S’ene» tok firedobbelt under EM 1976 og tredobbelt i VM 1981. I tillegg til mesterskapene huskes kanskje best landskampen mot Sovjetunionen 1963, da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 m (Knut Johannesen best med 7.37,8). I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter her, andre minnerike rekorder var Fred A. Maiers på 10 000 m under EM 1968 (15.20,3) og Eric Heidens sammenlagtrekord i VM 1979. I mellomkrigstiden var Bislett hovedarena for arbeideridrettens skøyteløpere og arrangerte bl.a. AIF-VM 1935, samtidig som det ordinære VM gikk på Frogner.

Internasjonale skøytemestre kåret på Bislett
Europamesterskap
1951 Hjalmar Andersen
1957 Oleg Gontsjarenko, Sovjet
1960 Knut Johannesen
1962 Robert Merkulov, Sovjet
1964 Ants Antson, Sovjet
1968 Fred Anton Maier
1976 Kay Stenshjemmet
1978 Sergej Martsjuk, Sovjet
1982 Tomas Gustafson, Sverige
1986 Hein Vergeer, Nederland
Verdensmesterskap
1925 Claes Thunberg, Finland
1947 Lassi Parkkinen, Finland
1949 Kornél Pajor, Ungarn
1956 Oleg Gontsjarenko, Sovjet
1959 Juhani Järvinen, Finland
1965 Per Ivar Moe
1967 Kees Verkerk, Nederland
1970 Ard Schenk, Nederland
1972 Ard Schenk, Nederland
1975 Harm Kuipers, Nederland
1979 Eric Heiden, USA
1981 Amund Sjøbrend
1983 Rolf Falk-Larssen
Olympiske leker 1952
500 m Ken Henry, USA
1500 m Hjalmar Andersen
5000 m Hjalmar Andersen
10 000 m Hjalmar Andersen

Verdensrekorder på skøyter satt på Bislett

Dato Distanse Løper Tid
26. jan. 1963 5000 m Knut Johannesen 7.37,8
27. jan. 1963 Sammenlagt Nils Aaness 180,560
28. feb. 1963 3000 m Ivar Eriksen 4.33,0
11. feb. 1964 3000 m Ants Antson, Sovjet 4.27,3
13. feb. 1965 5000 Jonny Nilsson, Sverige 7.33,2
25. feb. 1965 3000 m Rudi Liebrechts, Nederland 4.26,8
6. feb. 1966 10 000 m Fred Anton Maier 15.32,2
6. feb. 1966 Sammenlagt Fred Anton Maier 178,253
15. jan. 1967 3000 m Lidija Skoblikova, Sovjet 5.05,9
12. feb. 1967 Sammenlagt Kees Verkerk, Nederland 178,058
28. jan. 1968 10 000 m Fred Anton Maier 15.20,3
31. jan. 1971 Sammenlagt Ard Schenk, Nederland 171,317
25. jan. 1976 10 000 m Sten Stensen 14.50,31
11. feb. 1979 Sammenlagt Eric Heiden, USA 162,973
31. jan. 1982 10 000 m Tomas Gustafsson, Sverige 14.23,59

Friidrettsbanen Bislett

Som friidrettsarena har Bislett også vært en av verdens ledende baner. I alt 60 offisielle verdensrekorder er satt her (per 2018, inkl. tangeringer). De norske rekordsetterne inkluderer Sverre Strandli (to sleggerekorder), Terje Pedersen (to spydrekorder, bl.a. 91,72 m i 1964), Grete Waitz (to 3000 m-rekorder), Ingrid Kristiansen (5000 m og 10 000 m) og Trine Hattestad (69,48 m i spyd 2000). Av andre berømte rekorder kan nevnes Ron Clarke på 10 000 m 1965 (27.39,4), Sebastian Coe på 800 m 1979 (1.42,33) og Haile Gebreselassie på 10 000 m 1997 (26.31,32). Under friidretts-EM 1946 ble Godtfred Holmvang mester i tikamp.

Verdensrekorder i friidrett etter 1945 satt på Bislett (inkl. tangeringer)

Dato Øvelse Utøver Resultat
28. juli 1949 Kule Jim Fuchs, USA 17,79 m
14. sept. 1952 Sleggekast Sverre Strandli 61,25 m
5. sept. 1953 Sleggekast Sverre Strandli 62,36 m
17. sept. 1953 1000 m Audun Boysen 2.20,4
15. juli 1955 3000 m hinder Pentti Karvonen, Finland 8.45,4
3. juli 1955 800 m Roger Moens, Belgia 1.45,7
9. aug. 1957 440 yards hekk Josh Culbreath, USA 50,5
1. juli 1964 Spyd Terje Pedersen 87,12 m
2. sept. 1964 Spyd Terje Pedersen 91,72 m
14. juli 1965 10 000 m Ron Clarke, Australia 27.39,4
30. juli 1974 1000 m Rick Wohlhuter, USA 2.13,9
24. juni 1975 3000 m Grete Andersen (Waitz) 8.46,6
25. juni 1975 3000 m hinder Anders Gärderud, Sverige 8.10,4
21. juni 1976 3000 m Grete Andersen (Waitz) 8.45,4
30. juni 1976 2000 m John Walker, New Zealand 4.51,4
27. juni 1978 3000 m Henry Rono, Kenya 7,32,1
5. juli 1979 800 m Sebastian Coe, Storbritannia 1.42,33
17. juli 1979 1 engelsk mil Sebastian Coe, Storbritannia 3.48,95
1. juli 1980 1000 m Sebastian Coe, Storbritannia 2.13,40
1. juli 1980 1 engelsk mil Steve Ovett, Storbritannia 3.48,8
15. juli 1980 1500 m Steve Ovett, Storbritannia 3.32,09
11. juli 1981 1000 m Sebastian Coe, Storbritannia 2.12,18
7. juli 1982 5000 m David Moorcroft, Storbritannia 13.00,41
28. juni 1984 5000 m Ingrid Kristiansen 14.58,89
27. juli 1985 10 000 m Ingrid Kristiansen 30.59,42
27. juli 1985 5000 m Saïd Aouita, Marokko 13.00,40
27. juli 1985 1 engelsk mil Steve Cram, Storbritannia 3.46,32
5. juli 1986 10 000 m Ingrid Kristiansen 30.13,74
10. juli 1993 10 000 m Yobes Ondieki, Kenya 26.58,8
22. juli 1994 10 000 m William Sigei, Kenya 26.52,23
4. juli 1997 10 000 m Haile Gebreselassie, Etiopia 26.31,32
28, juli 2000 Spyd Trine Hattestad 69,48 m
15. juni 2007 5000 m Mereset Defar, Etiopia 14.16,63
6. juni 2008 5000 m Tirunesh Dibaba, Etiopia 14.11,15*
*Gjeldende verdensrekord før sesongen 2019

Konserter m.m

Bislett har ikke vært så veldig mye benyttet som konsertarena, spesielt fordi den ligger midt i et tett befolket boligområde. Men det foregikk her en legendarisk jazzkonsert 26. april 1950, da Benny Goodman, Zoot Sims, Toots Thielemans, Roy Eldridge med flere spilte. Leonard Cohen hadde konsert på Bislett 1. juli 2008. Siden 2014 har Findings-festivalen foregått på Bislett.

Nye Bislett

Anlegget var frem til 2004 praktisk talt uendret siden OL 1952. Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra bl.a. naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge ny friidrettsbane med åtte løpebaner innen rammen av det eksisterende tribuneanlegg, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt. Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene ble avslått, ble Bislett revet 2004.

Et nytt stadion ble åpnet 2005 (ark. C.F. Møller Norge AS, etter arkitektkonkurranse). Det har nå åtte løpebaner og fotballbane med internasjonale mål. Anlegget er bygd i nyfunkis og er ikke ulikt det gamle anlegget. Det ble ferdigstilt med nye innendørs løpebaner 2009. I 2010 ble det også bygd tak over hovedtribunen. Nye Bislett stadion har 15 400 tilskuerplasser ved friidrettsstevner og fotballkamper. KAT