Universitetsgata

Universitetsgata, Sentrum, fra St. Olavs plass til Karl Johans gate. Oppkalt 1852 etter Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), som flyttet inn i sine nye lokaler ved Karl Johans gate 1851. Frem til 1992 var Universitetsgata navn på strekningen helt frem til Fridtjof Nansens plass; den nedre del fikk da navnet Roald Amundsens gate.

Bygninger m.m.:

2. Administrasjonsbygning oppført for Teledirektoratet 1962, høyblokk i 14 etasjer og lavblokk (ark. Nils Holter). Lavblokken tilbygd 1971 mot St. Olavs plass. Nå ulike firmaer.

6. Ved hjørnet av Pilestredet lå den gamle bygningen til Akers Gymnasium, nedlagt 1939, her kom Teledirektoratets høyblokk i begynnelsen av 1960-årene. Under krigen var det tyske marinekontorer i den gamle skolebygningen.

7. Postmodernistisk forretningsgård oppført 1985 (ark. Bjørn Werenskiold og Dag Hovland, HolteProsjekt a.s.).

10. Leiegård oppført 1881 (ark. H. H. Lenschow) i nyrenessanse. Fasaden fredet 1998. I 1999 ble bakre del revet for å oppføre et nybygg bak den gamle fasaden.

11. Savoy Hotel, bygning oppført 1916 i nybarokk for Elektrisitets-Aktieselskapet Watt (ark. Rudolf Jacobsen). Selskapet hadde lokaler her, i det som den gang ble kalt Watt-gården, til 1925, da det flyttet til nye lokaler i Karl Johans gate 14. Hotell fra 1925. Her holdt tyskernes Flak Artillerie Kommandantur til under krigen.

12. Her holder fra 2015 bokhandelen Tronsmo (grunnlagt 1973) til.

13. Nasjonalgalleriet.

14. Oppført 1876 av H. H. Lenschow. Velbevart fasade i nyrenessansestil. Stall i bakgården oppført 1885, ombygd til kontorer 1954 (ark. A. Arneberg). Her hadde Sofie Helen Wigert (1913–89) og hennes rederi Olsen Daughter kontorer, og herfra ledet hun Foreldreaksjonen mot samnorsk 1951–53. Aksjonen som samlet inn 407 113 underskrifter mot samnorsk, ble den strørste mønstringen under språkstriden og markerte en ny type aksjonsdemokrati på grasrotplan i Norge. I gårdsrommet står en byste av Sofie Helene Wigert, avduket av Riskmålsforbundet i 2001, og på fasaden mot gaten står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Foreldreaksjonen.

16. Gyldendal Norsk Forlags tidligere adresse og hovedinngang, der det var en stor, tung bronsedør. I huset som lå bak fasaden tidligere, var Gyldendals gamle forlagslokaler med bl.a. direktør Harald Griegs store kontor. Huset var oppført 1870 (ark. Hans Kaas). Etter rivingen av innmaten og byggingen av nytt kontorbygg innenfor de gamle ytterveggene i 2007, ble bronsedøren flyttet til inngangen fra Sehesteds plass.

20. Treetasjes bygård oppført 1864 av og for byggmester Hans Kaas. Norske Studenters Kristelige Forbund, stiftet 1899 som en sammenslutning av flere studentforeninger, overtok gården 1911. Under krigen hadde Deutsch-Evangelische Gemeinde bibeltimer her hver fredag.

22–24. Her har Norli bokhandel holdt til siden 1890, ombygd 1983.

26. Thon Conference Universitetsgata, Det Norske Studentersamfunds bygning 1860–1918, oppført for Studentersamfundet 1869–71 (ark. Victor E. Langlet). Festsalen var ferdig innredet til Universitetets 50-årsjubileum 1861. Deichman Bibliotek hadde lokaler i loftetasjen 1879–94. Etter at bygningen ble solgt i 1918, ble den om- og påbygd. Den har siden bl.a. rommet teateret Mayol 1921–25, samt restaurant Humlen, grunnlagt 1932. Restauranten, som var eid av den jødiske restauratøren direktør Moritz Charles Blumenfeld i A/S Restaurant & Hoteldrift, var opprinnelig planlagt etter Haus Vaterland i Berlin. Den hadde fem etasjer, inklusive kjelleretasjen, der det var kjøkken og lagerrom. Første etasje var delt i fire stuer: Sjømannsstuen, dekorert av yngre norske kunstnere, Ølhallen på 250 m², Bryggerstuen i gammel norsk stil og en intim Ølstue. I annen etasje var det et moderne dansepalé på 250 m², og bar med plass til 350 gjester. I tredje etasje fantes selskapslokaler og i fjerde lokaler for Oslos bridgeklubber. I alt bestod restaurantens areal av ca. 3000 m², og den hadde ca. 120 ansatte. Restauranten ble modernisert i 1939.

27. januar 1941 ble hele restauranten beslaglagt av Reichskommissariat, også Blumenfelds egen bolig i Hovfaret 71, nå C. A. Torstensens vei, på Sørbyhaugen ble beslaglagt. Tyskerne drev restauranten videre som Restaurant «Löwenbräu», en restaurant for tyske sivile og soldater, offiserer hadde ikke adgang. Her holdt blant annet Reichskommissar Terboven juletrefest for sine ansatte i desember 1941. Høsten 1945 gjennomgikk restauranten en omfattende istandsettelse utført av Hærens tekniske ingeniørstab.

Senere har restauranten hett Ribo, Humla og Barock. I 1970-årene var nattklubben Downtown, senere Dizzie showteater her. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Studentersamfundet.