Forskjell mellom versjoner av «Statsarkivet i Oslo»

(Created page with "Folke Bernadottes vei 21, Kringsjå, opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo, Akershus og Østfold. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige m...")
 
Linje 1: Linje 1:
Folke Bernadottes vei 21, Kringsjå, opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo, Akershus og Østfold. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå, f.eks. fylkesmann, biskop, sorenskriver og prest. Viktige serier i disse arkivene er bl.a. tingbøker, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller. Til 1992 inneholdt Statsarkivet også arkiver fra Buskerud, Telemark og Vestfold; disse er nå flyttet til Statsarkivet i Kongsberg.
+
'''Statsarkivet i Oslo,''' [[Folke Bernadottes vei]] 21, [[Kringsjå]], opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo, Akershus og Østfold. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå, f.eks. fylkesmann, biskop, sorenskriver og prest. Viktige serier i disse arkivene er bl.a. tingbøker, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller.  
 +
 
 +
'''''Historikk'''''. Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av [[Riksarkivet]]. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene. Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed ble embetsdistriktet til Statsarkivet i Oslo avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.
 +
 
 +
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av [[Stortingsbygningen]], sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. Deretter holdt Statsarkivet til i [[Kirkegata]] 14–16–18 frem til 1974. Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under [[Filipstadeksplosjonen]] 19. desember 1943. 1974–78 hadde Statsarkivet tilhold i [[Prinsens gate]] 7–9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved [[Sognsvann]] i 1978.
 +
 
 +
[[Kategori:Staten]]

Revisjonen fra 19. jun. 2018 kl. 09:29

Statsarkivet i Oslo, Folke Bernadottes vei 21, Kringsjå, opprettet 1914, arkiv for dokumenter fra embetskontorer i Oslo, Akershus og Østfold. Det består av arkiver hovedsakelig etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå, f.eks. fylkesmann, biskop, sorenskriver og prest. Viktige serier i disse arkivene er bl.a. tingbøker, kirkebøker, pantebøker og skifteprotokoller.

Historikk. Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene. Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed ble embetsdistriktet til Statsarkivet i Oslo avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.

Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av Stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. Deretter holdt Statsarkivet til i Kirkegata 14–16–18 frem til 1974. Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943. 1974–78 hadde Statsarkivet tilhold i Prinsens gate 7–9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved Sognsvann i 1978.