Sportsklubben Vidar

Revisjon per 5. mai 2020 kl. 18:00 av Trond (diskusjon | bidrag) (Trond flyttet siden Vidar til Sportsklubben Vidar)

Vidar, Sportsklubben, stiftet 1. september 1919. Klubben er i dag en ren friidrettsklubb, men drev tidligere også ski, bueskyting og triathlon og andre idretter.

Klubben var fra starten en ski- og fotballklubb og holdt til i området rundt Fredensborgveien og trente på Tullinløkka. Den var med i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) fra oppstarten i 1925. I 1926 arrangerte Vidar sitt første skirenn, og 19. mars 1933 ble det første Vidarløpet arrangert etter forslag fra Reidar Evensen. Det var et turrenn på ca. 35 km gjennom Nordmarka. De første årene gikk rennet fra Harestuvannet til Kjelsås, senere var strekningen Stryken–Sognsvann den mest brukte traseen. Vidarløpet var verdens største turrenn i perioden 1938–61; fra 1961 gikk Vasaloppet forbi i antall deltakere. Det var også populært blant publikum; i 1940. bare noen uker før krigsutbruddet, skal det ha vært 50 000 tilskuere langs løypa. Det året ble også Vidarløpet åpnet for alle, ikke bare medlemmene av AIF. Det siste Vidarløpet ble arrangert 1993. De siste årene ble rennet arrangert på Lygna pga. de dårlige snøforholdene i Oslomarka.

Vidar har vunnet eliteklassen for kvinner i Holmenkollstafetten 1987, 1991–92, 1996, 2000, 2002, 2004, 2006 og 2008–15. Vidar arrangerer Oslo Maraton og – i samarbeid med Tjalve og BUL (Bislett Alliansen) – store internasjonale friidrettsstevner (Bislett Games). Vidar arrangerte 1984–2003 Grete Waitz-løpet, et mosjonsløp for kvinner, og 1933–93 Vidarløpet. Vidar arrangerer også motbakkeløpet Tryvann opp. Klubbfarger er rødt og hvitt.

Kjente medlemmer: Grete Waitz (bl.a. VM-gull i maraton 1983), Terje Pedersen (satte 1964 verdensrekord i spyd på Bislett med 91,72 m), Jan Gulbrandsen (12 NM), Per Erling Olsen, Atle Douglas, Hanne Haugland (VM i høyde 1997), Mette Bergmann, Jim Svenøy og den dobbelte OL-vinner Andreas Thorkildsen.