Parkveien

Parkveien, bydel Frogner, fra Pilestredet til Munkedamsveien, oppkalt 1864 etter Slottsparken. Veien ble opprinnelig anlagt for Slottets regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den Store Parkvei. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør, 1874 videre til Munkedamsveien. – Nord for Wergelandsveien består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870- årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for Henrik Ibsens gate leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50.

Bygninger m.m.:

5. Oslo Sprogskole.

5 b–c. I en sju meter smal spalte mellom to branngavler ble det 2011 innpasset et arealeffektivt bygg med ni leiligheter og takterrasse (ark. KIMA Arkitektur og MAD). Bygningen, et såkalt "infill", fikk Oslo bys arkitekturpris i 2012.

12. Treetasjes gård på hjørnet av Hegdehaugsveien fra 1874. Opprinnelig var det Colonialvare- og Vinforretning i første etasje. Huset ble påbygd 1897. 1901 overtok Ringnes bryggeri gården, og da startet restaurantepoken. Den første restauranten het West Café og Restaurant. Fra 1940 fikk den navnet «Lorry». Restaurert 1998 etter brann, nå også med uteservering i Hegdehaugsveien.

17. Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).

25. Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er Cochs pensjonat, startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom. I første etasje mot Parkveien var Windju Simonsens bokhandel 1927–85.

27. Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet Bertel O. Steen kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

29, 31. To halvannen etasjes trevillaer i tidlig sveitserstil, oppført 1845 (ark. trolig H. D. F. Linstow). Halfdan Kjerulf bodde i nr. 29 1851–58, han kalte huset «romansefabrikken». Etter den første verdenskrig ble huset eid av Bertel O. Steen, som selv bodde her i mange år. 31 ble oppført for byråsjef Ole Brynie, hans første leieboere var professor Peter Jonas Collett og hans hustru Camilla. Etter ca. tre år flyttet de til en egen villa mot Uranienborgveien. 1880 ble huset overtatt av møbelhandler H. A. Ericksen, som fikk oppført leiegården mot gaten, som delvis skjuler villaen. Husene er fredet. Nåværende eier er Bertel O. Steen Eiendom AS.

33b. Frittliggende bygning oppført 1878 for forretningsmannen og kunstmaleren Lorentz Nicolaysen (ark. Stener Lenschow). Ombygget for konsul Th. Waage 1918 til nåværende utseende. 1953–79 hovedsete for Norges Røde Kors. Senere Japans ambassade, nå kontorer.

35. Villa fra 1892. Fra 2000 Israels ambassade.

37. Toetasjes murvilla, oppført 1872 av murmester Harald H. Lenschow, private eiere til 1950-årene, senere eid av Norges Bondelag og brukt til kontorer.

41, 43. Frittliggende boligblokker i tre etasjer oppført 1879 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest), nr. 41b sammenbygget med 41 1885 (ark. Anselm Liljestrøm).

45. Statens representasjonsbolig, oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Sundt var den første som importerte petroleum til Norge, og huset ble i hans tid av folkevittigheten kalt «Villa Parafina». Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren; tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999, bl.a. med oppgradering av sikkerhetstiltakene. Fra 2009 ombygd og i bruk som del av Statsministerboligen.

49. Gammelt trehus, som opprinnelig var hovedbygning på løkken Incognito.

51a. To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening. Nå Estlands ambassade.

55. Kontorbygg oppført for skipsrederiet Leif Høegh & Co 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).

60. Staselig hjørnebygning mot Henrik Ibsens gate (Drammensveien), oppført i fire etasjer 1895 (ark. Carl Konopka). Butikklokale i første etasje, hvor Vinmonopolet holdt til i mange år. For øvrig kontorer; pga. alle tannlegekontorene i gården går den under navnet «Tanngarden».

65. Oslo Handelsgymnasium. I denne gården, i butikklokalet ut mot Cort Adelers gate, ble Norges første selvbetjeningsbutikk åpnet i 1947. Det var Oslo Samvirkelag avd. 25 som her etablerte sin første Snarkjøp-butikk, og her ble de første handlevognene tatt i bruk.

68. Kongelig Norsk Automobilklubs bygning, oppført 1931 (ark. Magnus Poulsson; ombygd 1949 av ark. F. S. Platou, tilbygg 1989 mot Ankerhaven ark. Hille + Melbye), inneholder nå kontorer, Scandic Hotel KNA, klubb- og selskapslokaler. ---heter nå noe annet---

78. Carlton Hotel, oppført 1950 (ark. Jarle Berg).

Referanser i denne artikkelen

Incognito løkke, Oslo Handelsgymnasium, Oslo Sprogskole, Statsministerboligen