Forskjell mellom versjoner av «Oslo Høyre»

 
(7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Oslo Høyre''' ble formelt etablert som partiorganisasjon 10. okt. 1884 under navnet ''Christiania Høire''. Partiet har etter [[Oslo Venstre|Venstre]]<nowiki/>s nederlag ved kommunevalget i 1898 vært det ledende ikke-sosialistiske parti i bystyret. Partiet hadde ordføreren hele 54 år på 1900-tallet. Av [[Ordfører|ordførere]] fra partiet kan nevnes Hieronimus Heyerdahl før den første verdenskrig; Haavard Marthinsen, Borger With og Eivind Getz i mellomkrigstiden; Rolf Stranger, medlem av bystyret 1926–67 og ordfører til sammen seks år mellom 1940 og 1963, Albert Nordengen, ordfører i 15 år, og Per Ditlev-Simonsen, ordfører 1995–2007. Fabian Stang var ordfører i perioden 2007-2015. Etter innføringen av [[Byrådet|byrådsordningen]] i 1986 har partiet hatt fem byrådsledere: Hans Svelland (1986–89), Michael Tetzschner (1989–91), Fritz Huitfeldt (1997–2000), Erling Lae (2000–09) og Stian Berger Røsland (2009–15). I perioden 1990–91 var Høyre i koalisjon med Frp og KrF. Fra 1996 til 2000 var det et rent Høyrebyråd. Fra 2000 til 2003 var det med deltakelse fra Venstre og KrF og 2003–11 med Frp, før det igjen va byråd av Høyre, Venstre og KrF 2011–15.
+
'''Oslo Høyre''' ble formelt etablert som partiorganisasjon 10. okt. 1884 under navnet ''Christiania Høire''. Partiet har etter [[Oslo Venstre|Venstre]]<nowiki/>s nederlag ved kommunevalget i 1898 vært det ledende ikke-sosialistiske parti i bystyret.
 +
 
 +
Partiet hadde ordføreren hele 54 år på 1900-tallet. Av [[Ordfører|ordførere]] fra partiet kan nevnes Hieronimus Heyerdahl før den første verdenskrig; Haavard Marthinsen, Borger With og Eivind Getz i mellomkrigstiden; Rolf Stranger, medlem av bystyret 1926–67 og ordfører til sammen seks år mellom 1940 og 1963, Albert Nordengen, ordfører i 15 år, og Per Ditlev-Simonsen, ordfører 1995–2007. Fabian Stang var ordfører i perioden 2007-2015. Fra 2023 er Anne Lindboe ordfører.   
 +
 
 +
Etter innføringen av [[Byrådet|byrådsordningen]] i 1986 har partiet hatt seks byrådsledere: Hans Svelland (1986–89), Michael Tetzschner (1989–91), Fritz Huitfeldt (1997–2000), Erling Lae (2000–09), Stian Berger Røsland (2009–15) og Eirik Lae Solberg (fra 2023). I perioden 1990–91 var Høyre i koalisjon med [[Oslo Fremskrittsparti|Frp]] og [[Oslo Kristelig Folkeparti|KrF]]. Fra 1996 til 2000 var det et rent Høyrebyråd. Fra 2000 til 2003 var det med deltakelse fra [[Oslo Venstre|Venstre]] og KrF og 2003–11 med Frp, før det igjen var byråd av Høyre, Venstre og KrF 2011–15. Fra 2023 er Høyre i byråd med Venstre. 
  
 
Partiet har vært representert på Oslo-benken på Stortinget siden stiftelsen i 1884. Oslo Høyre har i likhet med [[Oslo Arbeiderparti]] i lange perioder vært det dominerende fylkesparti i landspartiet. En rekke av de sentrale rikspolitikere har vært valgt fra Oslo Høyre. Det gjelder bl.a. stortingspresident C. J. Hambro som representerte Oslo i 38 år. Hele fem av Høyres statsministre har vært valgt fra Oslo: Emil Stang, Jens Bratlie, Otto B. Halvorsen, Kåre Willoch og Jan P. Syse. Mange av partiets representanter har sittet i lengre perioder på Stortinget: Arthur Nordlie, Berte Rognerud, Erling Petersen, Reidar Bruu, Paul Thyness, Lars Roar Langslet og Per-Kristian Foss. Afshan Rafiq ble i 2001 valgt inn som den første faste stortingsrepresentanten med innvandrerbakgrunn. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].
 
Partiet har vært representert på Oslo-benken på Stortinget siden stiftelsen i 1884. Oslo Høyre har i likhet med [[Oslo Arbeiderparti]] i lange perioder vært det dominerende fylkesparti i landspartiet. En rekke av de sentrale rikspolitikere har vært valgt fra Oslo Høyre. Det gjelder bl.a. stortingspresident C. J. Hambro som representerte Oslo i 38 år. Hele fem av Høyres statsministre har vært valgt fra Oslo: Emil Stang, Jens Bratlie, Otto B. Halvorsen, Kåre Willoch og Jan P. Syse. Mange av partiets representanter har sittet i lengre perioder på Stortinget: Arthur Nordlie, Berte Rognerud, Erling Petersen, Reidar Bruu, Paul Thyness, Lars Roar Langslet og Per-Kristian Foss. Afshan Rafiq ble i 2001 valgt inn som den første faste stortingsrepresentanten med innvandrerbakgrunn. Se tabell over [[Oslo - stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]].
  
Høyres beste kommunevalgresultat var ved valget i 1979 (43,3 %), det dårligste i 1995 (25,9 %). Oslo Høyre har siden bydelsordningen starten opp i 1973 organisert sine lokale enheter i bydelsforeninger som også har ansvaret for politikken i hvert enkelt [[bydelsutvalg]].
+
Høyres beste kommunevalgresultat var ved valget i 1979 (43,3 %), det dårligste i 2003 (25,0 %). Oslo Høyre har siden bydelsordningen startet opp i 1973 organisert sine lokale enheter i bydelsforeninger som også har ansvaret for politikken i hvert enkelt [[bydelsutvalg]].
  
 
Oslo Høyre har sine kontorer i Høyres Hus i [[Stortingsgata]] 20.  
 
Oslo Høyre har sine kontorer i Høyres Hus i [[Stortingsgata]] 20.  
  
Se tabell over [[Oslo - kommunevalg|valgresultater]] og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler.  
+
Se tabell over [[Oslo - kommunevalg|valgresultater]] og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler.      
  
 
'''Partiledere Oslo Høyre'''
 
'''Partiledere Oslo Høyre'''
Linje 77: Linje 81:
 
|Nikolai Astrup
 
|Nikolai Astrup
 
|-
 
|-
|2018–
+
|2018–22
 
|Heidi Nordby Lunde
 
|Heidi Nordby Lunde
 +
|-
 +
|2022–24
 +
|Morten Steenstrup
 +
|-
 +
|2024–
 +
|Mudassar Kapur
 
|}
 
|}
 
''[[Oslo Byleksikon|BBu/KAT]]''
 
''[[Oslo Byleksikon|BBu/KAT]]''
 +
[[Category:Politiske organer og partier]]

Nåværende revisjon fra 29. jan. 2024 kl. 13:22

Oslo Høyre ble formelt etablert som partiorganisasjon 10. okt. 1884 under navnet Christiania Høire. Partiet har etter Venstres nederlag ved kommunevalget i 1898 vært det ledende ikke-sosialistiske parti i bystyret.

Partiet hadde ordføreren hele 54 år på 1900-tallet. Av ordførere fra partiet kan nevnes Hieronimus Heyerdahl før den første verdenskrig; Haavard Marthinsen, Borger With og Eivind Getz i mellomkrigstiden; Rolf Stranger, medlem av bystyret 1926–67 og ordfører til sammen seks år mellom 1940 og 1963, Albert Nordengen, ordfører i 15 år, og Per Ditlev-Simonsen, ordfører 1995–2007. Fabian Stang var ordfører i perioden 2007-2015. Fra 2023 er Anne Lindboe ordfører.

Etter innføringen av byrådsordningen i 1986 har partiet hatt seks byrådsledere: Hans Svelland (1986–89), Michael Tetzschner (1989–91), Fritz Huitfeldt (1997–2000), Erling Lae (2000–09), Stian Berger Røsland (2009–15) og Eirik Lae Solberg (fra 2023). I perioden 1990–91 var Høyre i koalisjon med Frp og KrF. Fra 1996 til 2000 var det et rent Høyrebyråd. Fra 2000 til 2003 var det med deltakelse fra Venstre og KrF og 2003–11 med Frp, før det igjen var byråd av Høyre, Venstre og KrF 2011–15. Fra 2023 er Høyre i byråd med Venstre.

Partiet har vært representert på Oslo-benken på Stortinget siden stiftelsen i 1884. Oslo Høyre har i likhet med Oslo Arbeiderparti i lange perioder vært det dominerende fylkesparti i landspartiet. En rekke av de sentrale rikspolitikere har vært valgt fra Oslo Høyre. Det gjelder bl.a. stortingspresident C. J. Hambro som representerte Oslo i 38 år. Hele fem av Høyres statsministre har vært valgt fra Oslo: Emil Stang, Jens Bratlie, Otto B. Halvorsen, Kåre Willoch og Jan P. Syse. Mange av partiets representanter har sittet i lengre perioder på Stortinget: Arthur Nordlie, Berte Rognerud, Erling Petersen, Reidar Bruu, Paul Thyness, Lars Roar Langslet og Per-Kristian Foss. Afshan Rafiq ble i 2001 valgt inn som den første faste stortingsrepresentanten med innvandrerbakgrunn. Se tabell over stortingsrepresentanter.

Høyres beste kommunevalgresultat var ved valget i 1979 (43,3 %), det dårligste i 2003 (25,0 %). Oslo Høyre har siden bydelsordningen startet opp i 1973 organisert sine lokale enheter i bydelsforeninger som også har ansvaret for politikken i hvert enkelt bydelsutvalg.

Oslo Høyre har sine kontorer i Høyres Hus i Stortingsgata 20.

Se tabell over valgresultater og valgstatistikk i artiklene om de enkelte bydeler.

Partiledere Oslo Høyre

1884–89 Emil Stang
1889–90 Chr. H. Schweigaard
1891–93 Emil Stang
1893–97 Karl Lous
1898–1903 Edmund Harbitz
1903–06 Carl Unger
1907–09 Yngvar Ustvedt
1919 A. Thune-Larsen
1920–22 Henrik Bergh
1923–25 Tollef Bredal
1926–31 Eyvind Getz
1939–70 Rolf Stranger
1970–74 Otto Grieg Tidemand
1974–82 Jan P. Syse
1982–88 Per Ditlev-Simonsen
1988–92 Oddmund Hammerstad
1992–96 Jon Lyng
1996–2000 Anders C. Sjaastad
2000–04 Per-Kristian Foss
2004–06 Heidi Larssen
2006–12 Michael Tetzschner
2012–18 Nikolai Astrup
2018–22 Heidi Nordby Lunde
2022–24 Morten Steenstrup
2024– Mudassar Kapur

BBu/KAT