Bydelsutvalg

Bydelsutvalg, underkommunale enheter med lignende juridisk status som andre kommunale nemnder, men de skiller seg fra disse ved at de er geografisk og funksjonelt baserte. Ved innføringen av direkte valg i alle bydelene 2003 har utvalgene en noe annen posisjon en andre kommunale nemnder. Oslo var den første kommunen i Norge som opprettet bydelsutvalg, og «Oslomodellen» har fungert som inspirasjonskilde for andre kommuner. Utvalgene er nå direkte hjemlet i kommuneloven, hvor de er kalt kommunedelsutvalg.

Bakgrunn og sammensetning. Da Oslo etablerte sitt bydelsutvalgsystem i 1973, ble kommunen inndelt i 40 bydelsområder. Det ble etablert politiske bydelsutvalg i hver av bydelene, bortsett fra bydel Marka, som ble sammensatt av representanter for lokale foreninger. I realiteten ble det bare opprettet 34 bydelsutvalg, da seks områder først skulle skilles ut med egne utvalg etterhvert som disse bydelene ble utbygget. Bydelsutvalgene hadde i praksis kun rådgivende funksjon i denne første fase av ordningen, som varte frem til 1988. Det ble foretatt en rekke utredninger om hvorledes desentraliseringen i kommunen skulle utvikles. Man festet seg etter hvert ved en modell som bygget på en administrativ desentralisering av store deler av sosial- og primærhelsetjenesten samt barnehagedriften, der bydelsutvalgene skulle delegeres myndigheten til politisk styring av denne virksomheten. I 1985 ble det opprettet fire prøvebydeler etter en slik modell (Stovner, Røa, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand). I 1986 besluttet bystyret å gjennomføre desentraliseringen for hele byen. Samtidig ble antallet bydeler redusert til 25 i tillegg til Marka. Man endret også grensene i indre by slik at selve sentrum ikke lenger inngikk i bydelene. Desentraliseringen ble gjennomført fra 1. juli 1988. I 2003 ble antallet bydeler redusert fra 25 til 15. Se tabell og oversikt over bydelene her.

Ved kommunevalgene i 1995, 1999 og 2003 var det som en forsøksordning direkte valg av bydelsutvalg i fire bydeler (Sagene, Torshov, Bøler, Stovner og Røa). I de øvrige 21 bydelene ble bydelsutvalgets medlemmer oppnevnt av bystyret. Bystyret valgte 13 medlemmer til hvert av de øvrige 21 utvalgene. Disse ble valgt etter styrkeforholdet i bystyret. Fra og med kommunevalget i 2007 ble det gjennomført direkte valg i alle bydelsutvalg, slik at det er ulike politiske flertall i de enkelte bydelene. Bydelsutvalgene har nå 15 medlemmer.

En oversikt over sammensetningen av bydelsutvalgene står i artiklene om hver enkelt bydel.

Oppgaver. Utvalgene får sine inntekter ved bevilgninger fra Oslo bystyre. Fordelingen av midlene til bydelene skjer etter et kriteriesystem som bygger på statistisk materiale om befolkningen i den enkelte bydel. Modellen har som mål å fordele midlene etter en behovsvurdering som er så objektiv og forutsigbar som mulig. Til forskjell fra primærkommunen blir derfor skatteinntekten fra innbyggerne i den enkelte bydel ikke lagt til grunn.

De områdene som ble overført fra etater til bydelene, var sosiale og helsetjenestene i kommunene inklusive eldreomsorgen, barnehagene og ungdomstiltakene. Det skulle ikke være sentrale etater på områder som var desentralisert. Noen mindre virksomheter ble opprettholdt, men administrativt lagt til en bydelsforvaltning under betegnelsen «byomfattende tiltak». Etter hvert ble disse organisert i egne etater. Bygging og bygningsdrift ble lagt til en ny organisasjon for omsorgsbygg. Omsorgsbygg har ansvaret for etablering av nye barnehager.

I 2007 ble ansvaret for sykehjemmene tatt ut av bydelene og lagt til en egen sentralisert etat, Sykehjemsetaten. Bydelene har samtidig fått ansvaret for lokale parker og nærmiljøanlegg og utleie av torg, et område som man jo opprinnelig særlig hadde i tankene da forslaget om bydelsutvalg først ble reist i 1960-årene.

Bystyrets bevilgning til bydelene er fordelt etter de tre funksjonsområdene «tiltak for hele befolkningen» (funksjonsområde I), «tiltak for barn og ungdom» (funksjonsområde II) og «tiltak for eldre samt yngre funksjonshemmede» (funksjonsområde III). Hertil kommer sosialhjelp som en fjerde gruppe. Bydelene står i prinsippet fritt til å omdisponere mellom funksjonsområdene, men lovbestemte ytelser begrenser den reelle valgfrihet i betydelig grad. Samtidig er det også gjennomført enkelte endringer i ansvarsdelingen.

I tillegg til de områdene som bystyret har delegert myndighet til bydelsutvalgene, har utvalgene uttalerett og er høringsinstans på saksfelt som ikke er desentralisert, men der bydelen har særlige interesser. Dette gjelder særlig reguleringssaker og plansaker der mange bydelsutvalg har opprettet egne utvalg for bydelsutvikling. Noen bydelsutvalg har også bygget opp faglig kompetanse i bydelsforvaltningen på plansaker og kommunalteknikk.

BBu