Forskjell mellom versjoner av «Okkupasjonen 1940–45»

Linje 3: Linje 3:
 
De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), Himstadjordet ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i ''Villa Grande'' på [[Bygdøy|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''KNA-hotellet'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata|Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.
 
De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), Himstadjordet ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i ''Villa Grande'' på [[Bygdøy|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''KNA-hotellet'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata|Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.
  
For begivenheter i Oslo under okkupasjonen, se tabell. Se også opplysninger i de enkelte gateartikler.
+
'''Noen hovedbegivenheter under okkupasjonen. Opplysninger finnes også under de enkelte gate- og strøksartikler.'''
 +
 
 +
'''1940'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|9. april
 +
|Tyske tropper ankommer kl. 1500 og  besetter Oslo
 +
|-
 +
|10. april
 +
|Oslofolk i panikkartet flukt ut av  sentrum etter at et rykte hadde spredt seg om at britiske fly var på vei for  å bombe byen. Dette skjedde ikke, og folk vendte tilbake og gjenopptok sitt  arbeid
 +
|-
 +
|26. april
 +
|Josef Terboven kommer til Oslo som Reichskommissar für die besetzen  norwegischen Gebiete. Han tar [[Stortingsbygningen]] til  kontorer for sin administrasjonsstab
 +
|-
 +
|[[17. mai-feiringen|17. mai]]
 +
|Vanlig arbeidsdag uten flagging og  barnetog
 +
|-
 +
|28. mai
 +
|[[Dagbladet]] stanses for første gang av  sensuren, etter en leder som tyskerne mislikte
 +
|-
 +
|15. august
 +
|Einar Gerhardsen overtar som ordfører etter Trygve Nilsen, men blir avsatt kort tid senere
 +
|-
 +
|25. september                     
 +
|Politimester Welhaven blir avsatt og  arrestasjoner av fremtredende borgere begynner
 +
|-
 +
|28. november
 +
|Propagandaminister Josef Goebbels  avlegger besøk i Oslo
 +
|-
 +
|21. desember
 +
|Quislings hird provoserer til uro og  slagsmål, bl.a. på [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo handelsgymnasium]], hvor flere lærere og elever blir  arrestert; også 16 medlemmer av bystyret arresteres i disse dager
 +
|}
 +
'''1941'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|31. januar                 
 +
|Reichsführer SS Heinrich Himmler besøker Oslo. Han tar i ed den første kontingent frivillige til Regiment  Nordland, en kampavdeling som skal settes inn på tysk side i krigen. Edsavleggelsen foregår i [[Hippodromen]] på Vindern
 +
|-
 +
|4. mai
 +
|Oslos skuespillere nekter å opptre i  den nazifiserte kringkastingen, og en del av de mest kjente får livsvarig  forbud mot å opptre offentlig
 +
|-
 +
|22. mai
 +
|Himmler besøker igjen Oslo og tar den  første norske SS-avdeling i ed. Edsavleggelsen foregår i den beslaglagte  [[Frimurerlosjen]]
 +
|-
 +
|26. juni
 +
|[[Nationaltheatret]]<nowiki/>s styre blir arrestert
 +
|-
 +
|8.  september                                       
 +
|Levering av melk til arbeidsplasser i  Oslo stanser. Spontan arbeidsnedleggelse på flere store bedrifter
 +
|-
 +
|9. september 
 +
|25 000 arbeidere i Oslo i streik
 +
|-
 +
|10. september   
 +
|Tyskerne erklærer unntagelsestilstand  i Oslo og de nærmeste kommuner etter «melkestreiken». En rekke arbeiderledere  og tillitsmenn arresteres, og 27 personer blir dømt ved standrett til døden  eller lange tukthusstraffer. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm blir henrettet
 +
|-
 +
|15. september
 +
|Unntagelsestilstanden opphører.  Terroren har gjort voldsomt inntrykk
 +
|-
 +
|20. november
 +
|Det kunngjøres at to Oslomenn og to  utenbys er henrettet for spionasje
 +
|}
 +
'''1942'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|1. februar
 +
|Quisling lar seg utnevne til  «ministerpresident for den nasjonale regjering». Høytideligheten finner sted på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]
 +
|-
 +
|2. februar
 +
|Dristig kupp på [[Ullevål sykehus]], hvor fire syke fanger blir befridd av motstandsfolk forkledd som tysk politi
 +
|-
 +
|24. mars
 +
|Det blir forbud mot dans på offentlige  steder
 +
|-
 +
|25. mars
 +
|98 prosent av Oslos lærere protesterer  skriftlig mot nazifisering av skoleungdommen. Arrestasjonen av lærerne  begynner straks, og ca. 1000 av dem sendes til fangeleiren Grini
 +
|-
 +
|3. april
 +
|Biskop Berggrav hindres i å holde  langfredag-gudstjeneste i [[Oslo Domkirke]]. Han blir tatt i forvaring av  politiet, men tusener samler seg foran kirken og synger salmer og  fedrelandssanger. – Første påskedag nedlegger prestene sine embeter
 +
|-
 +
|9. april
 +
|Det meldes at biskop Berggrav er  arrestert og internert sammen med flere av kirkens ledende menn
 +
|-
 +
|Juli-august
 +
|Milorg i Oslo og på Østlandet hardt  rammet. Flere av ledere arrestert eller flyktet
 +
|-
 +
|3. august
 +
|Kong Haakons 70-årsdag. Politiet i  Oslo arresterer 900 personer på gaten for å ha gått med blomst i knappehullet
 +
|-
 +
|25. september     
 +
|Nasjonal Samlings riksmøte i Oslo  forstyrres av alliert bombeangrep. Flere av byens innbyggere drept eller  såret
 +
|-
 +
|9. oktober
 +
|Melk er mangelvare. Matmangelen  begynner å bli prekær
 +
|-
 +
|26. oktober               
 +
|Alle jødiske menn over 15 år  arresteres
 +
|-
 +
|22. november
 +
|Lærere som ble sendt til Kirkenes på  tvangsarbeid om våren, kommer tilbake til Oslo
 +
|-
 +
|1. desember
 +
|Alle jødiske kvinner og barn  arresteres
 +
|}
 +
'''1943'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|6. januar
 +
|I kuldeperioden får skolebarn i Aker  en times skolegang per dag. Bare ett eller to klasserom blir oppvarmet.  Undervisningen innskrenker seg til retting og utdeling av hjemmeoppgaver.  Elevene får 1/3 liter svenskesuppe
 +
|-
 +
|15. april
 +
|Dagbladet og Morgenbladet stanses for  godt av den tyske sensuren
 +
|-
 +
|20. april
 +
|Sabotasjeaksjoner mot Oslo  arbeidskontor på [[St. Olavs plass]] og i [[Heimdalsgata]]. Tysk politi skylder på en  kommunistisk gruppe
 +
|-
 +
|28. april
 +
|To tyske skip blir senket og ett  skadet på Oslo havn ved en aksjon av Oslogjengen
 +
|-
 +
|16. august
 +
|Politifullmektig Gunnar Eilifsen dømt  til døden og skutt for å ha nektet å hente to jenter til arbeidstjeneste. –  Alle hjemmeværende offiserer, ca. 1600, blir arrestert og senere internert i  Tyskland
 +
|-
 +
|16. september
 +
|Tyskerne sperrer av store områder på  østkanten og foretar hittil størtste razzia etter sabotører
 +
|-
 +
|9. oktober
 +
|Det brenner i [[Nationaltheatret]]; scenen  og diverse rekvisita ødelagt
 +
|-
 +
|15. oktober       
 +
|Flere professorer og studenter ved  Universitetet blir arrestert
 +
|-
 +
|28. november
 +
|Brann i Universitetets aula
 +
|-
 +
|30. november
 +
|[[Universitetet i Oslo|Universitetet]] stenges. Bygningene i  sentrum og på Blindern og universitetsklinikkene omringes av politi. Alle  tilstedeværende professorer og studenter, ca. 1200, arresteres. Over 700  studenter senere sendt til fangeleir i Tysland
 +
|-
 +
|19. desember
 +
|Tysk ammunisjonsskip eksploderer på  [[Filipstadeksplosjonen|Filipstad]]
 +
|}
 +
'''1944'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|3. februar
 +
|Tysk politi arresterer utgiverne av de  illegale avisene London-nytt og Vårt Land. Flere andre aviser tatt utover i  måneden. Det største kuppet gjør tyskerne med Fri Fagbevegelse, hvor  redaktøren og 122 medarbeidere blir arrestert
 +
|-
 +
|21. februar
 +
|Et nybygd skip til den tyske marine  blir sprengt ved [[Rådhusbryggene|Rådhuskaia]] av Oslogjengen
 +
|-
 +
|14. mai
 +
|Hjemmefrontens parole om å motsette  seg registrering av stridsdyktig ungdom blir spredt i 100 000 eksemplarer i  Oslo-området. Tusenvis av unge menn forsvinner fra Oslo, og begrepet «Gutta  på skauen» blir til
 +
|-
 +
|17. mai
 +
|Kunngjøring om innkalling av tre  årsklasser til tvungen arbeidsinnsats blir offentliggjort
 +
|-
 +
|18. mai
 +
|Registreringskontoret for mobilisering  av ungdom, [[Akersgata|Akersgt]]. 55, sprenges ved en aksjon av Oslogjengen. Omfattende  razzia på gatene av tysk politi og norske SS-soldater
 +
|-
 +
|21. mai
 +
|Sprengning av Oslo arbeidskontors  arkiver i [[Wergelandsveien]]
 +
|-
 +
|30. mai
 +
|Per Kures fabrikk på [[Hasle (strøk)|Hasle]] brenner ned  etter eksplosjon. Hittil hardeste slag mot krigsviktig industri i landet,  utført av kommunistisk sabotørgruppe
 +
|-
 +
|28. juni
 +
|Svovelsyrefabrikk på Lysaker sprenges  og produksjonen stanses, sabotasje ved Oslogjengen
 +
|-
 +
|9. august   
 +
|Lastebil full av rasjoneringskort  kapres på åpen gate for å skaffe mat til «gutta på skauen»
 +
|-
 +
|13. august   
 +
|Oslo Sporveiers busshall på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] sprenges. Tyskernes største lager av jagerfly og reservedeler i Sør-Norge går  tapt
 +
|-
 +
|9. september
 +
|Tyske lagre av ammunisjon på [[Kampen (strøk)|Kampen]],  og av oljefat på [[Vestheim skole]] går opp i flammer
 +
|-
 +
|12. oktober
 +
|Tysk lager av flydeler i [[Ringnes Bryggeri]] sprenges. Oljelageret til Norsk Vacuum Oil på [[Sørenga]] blir satt i  brann
 +
|-
 +
|14. oktober
 +
|Fabrikk for landminer og granathylser  på [[Bryn (strøk)|Bryn]] sprenges. Politimann i tysk tjeneste skutt, dømt til døden av  Hjemmefrontens ledelse
 +
|-
 +
|21. oktober
 +
|Tysk lager av bensin og olje på  [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] settes i brann
 +
|-
 +
|23. november
 +
|Fire tyske skip på til sammen 25 000 t blir senket eller skadet på Oslo  havn av arbeidere ved [[Akers mek. Verksted|Aker]] og [[Nylands Verksted|Nyland]] verksteder. Svenska kullagerfabrikens  verdifulle lager i [[Kongens gate]] sprenges og ødeleggees
 +
|-
 +
|26. desember
 +
|Venstres hus i [[Møllergata]] sprengt  under en sabotasjehandling mot Borgervaktkontoret
 +
|-
 +
|31. desember
 +
|Allierte fly slipper bomber over Oslo sentrum. Målet, [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]], blir ikke truffet, derimot en sporvogn og  flere bolighus. 87 norske drept og over 1000 husville
 +
|}
 +
'''1945'''
 +
{| class="wikitable"
 +
|15. januar
 +
|Soldat- og fangetransportskipet  «Donau» blir ødelagt og satt på grunn ved Drøbak etter eksplosjon av sprengladning  påsatt i Oslo havn.
 +
|-
 +
|januar
 +
|I januar ble skip på i alt omkring 22 000 t senket ved [[Akers mek. Verksted]]
 +
|-
 +
|23. januar
 +
|Stort tysk lager av bensin og  spesialoljer i [[Schwensens gate]] satt i brann av Milorg og Oslogjengen. Mange  mennesker omkom
 +
|-
 +
|8. februar
 +
|Generalmajor Karl Marthinsen, leder  for det norske sikkerhetspolitiet, likvidert i [[Blindernveien]] av folk fra  Hjemmfronten
 +
|-
 +
|9.–10. februar
 +
|34 motstandsfolk og Oslo-borgerere  henrettet som represalier for likvideringen av Marthinsen
 +
|-
 +
|15. mars
 +
|Bygningen til NSBs hovedstyre på  [[Jernbanetorget]] sprengt av Oslogjengen, som ledd i omfattende  jernbanesabotasje over hele landet. Politimester Jonas Lie lover 10 000 kroner for opplysninger som kan  føre til pågripelser
 +
|-
 +
|2. mai
 +
|Arkiver fra Politidepartementet og  Justisdepartementet «hentes» av Oslogjengen, for at de ikke skal bli ødelagt  av nazistene
 +
|-
 +
|7. mai
 +
|Tyskerne kapitulerer i Norge
 +
|-
 +
|8. mai
 +
|Proklamasjon fra Hjemmefrontens  ledelse til folket om å vise disiplin, ro og verdighet. Milorg besetter  offentlige bygninger. En alliert militærkommisjon ankommer byen.  Reichskommissar Terboven og politisjef Rediess begår selvmord
 +
|-
 +
|9. mai
 +
|Britiske commando-soldater, The Red  Devils, ankommer byen og blir hjertelig hyllet
 +
|-
 +
|10. mai
 +
|Norske polititropper fra Sverige  kommer til byen. Arrestasjoner av landssvikere settes i gang
 +
|-
 +
|13. mai
 +
|Kronprins Olav kommer til Oslo, en av  de største blant mange jubeldager i mai. Videre utover i måneden kommer  fanger fra Tyskland og flyktninger fra Sverige og Storbritannia
 +
|-
 +
|7. juni
 +
|Kong Haakon og resten av kongefamilien  stiger i land på [[Honnørbrygga]], mottatt av Kronprinsen og bl.a. Oslos ordfører  Einar Gerhardsen
 +
|}
 
[[Kategori:Militære anlegg]]
 
[[Kategori:Militære anlegg]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Revisjonen fra 31. mai 2018 kl. 15:52

Okkupasjonen 1940–45. I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa GrandeBygdøy, som han døpte om til Gimle, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.

Noen hovedbegivenheter under okkupasjonen. Opplysninger finnes også under de enkelte gate- og strøksartikler.

1940

9. april Tyske tropper ankommer kl. 1500 og besetter Oslo
10. april Oslofolk i panikkartet flukt ut av sentrum etter at et rykte hadde spredt seg om at britiske fly var på vei for å bombe byen. Dette skjedde ikke, og folk vendte tilbake og gjenopptok sitt arbeid
26. april Josef Terboven kommer til Oslo som Reichskommissar für die besetzen norwegischen Gebiete. Han tar Stortingsbygningen til kontorer for sin administrasjonsstab
17. mai Vanlig arbeidsdag uten flagging og barnetog
28. mai Dagbladet stanses for første gang av sensuren, etter en leder som tyskerne mislikte
15. august Einar Gerhardsen overtar som ordfører etter Trygve Nilsen, men blir avsatt kort tid senere
25. september Politimester Welhaven blir avsatt og arrestasjoner av fremtredende borgere begynner
28. november Propagandaminister Josef Goebbels avlegger besøk i Oslo
21. desember Quislings hird provoserer til uro og slagsmål, bl.a. på Oslo handelsgymnasium, hvor flere lærere og elever blir arrestert; også 16 medlemmer av bystyret arresteres i disse dager

1941

31. januar Reichsführer SS Heinrich Himmler besøker Oslo. Han tar i ed den første kontingent frivillige til Regiment Nordland, en kampavdeling som skal settes inn på tysk side i krigen. Edsavleggelsen foregår i Hippodromen på Vindern
4. mai Oslos skuespillere nekter å opptre i den nazifiserte kringkastingen, og en del av de mest kjente får livsvarig forbud mot å opptre offentlig
22. mai Himmler besøker igjen Oslo og tar den første norske SS-avdeling i ed. Edsavleggelsen foregår i den beslaglagte Frimurerlosjen
26. juni Nationaltheatrets styre blir arrestert
8. september Levering av melk til arbeidsplasser i Oslo stanser. Spontan arbeidsnedleggelse på flere store bedrifter
9. september 25 000 arbeidere i Oslo i streik
10. september Tyskerne erklærer unntagelsestilstand i Oslo og de nærmeste kommuner etter «melkestreiken». En rekke arbeiderledere og tillitsmenn arresteres, og 27 personer blir dømt ved standrett til døden eller lange tukthusstraffer. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm blir henrettet
15. september Unntagelsestilstanden opphører. Terroren har gjort voldsomt inntrykk
20. november Det kunngjøres at to Oslomenn og to utenbys er henrettet for spionasje

1942

1. februar Quisling lar seg utnevne til «ministerpresident for den nasjonale regjering». Høytideligheten finner sted på Akershus slott
2. februar Dristig kupp på Ullevål sykehus, hvor fire syke fanger blir befridd av motstandsfolk forkledd som tysk politi
24. mars Det blir forbud mot dans på offentlige steder
25. mars 98 prosent av Oslos lærere protesterer skriftlig mot nazifisering av skoleungdommen. Arrestasjonen av lærerne begynner straks, og ca. 1000 av dem sendes til fangeleiren Grini
3. april Biskop Berggrav hindres i å holde langfredag-gudstjeneste i Oslo Domkirke. Han blir tatt i forvaring av politiet, men tusener samler seg foran kirken og synger salmer og fedrelandssanger. – Første påskedag nedlegger prestene sine embeter
9. april Det meldes at biskop Berggrav er arrestert og internert sammen med flere av kirkens ledende menn
Juli-august Milorg i Oslo og på Østlandet hardt rammet. Flere av ledere arrestert eller flyktet
3. august Kong Haakons 70-årsdag. Politiet i Oslo arresterer 900 personer på gaten for å ha gått med blomst i knappehullet
25. september Nasjonal Samlings riksmøte i Oslo forstyrres av alliert bombeangrep. Flere av byens innbyggere drept eller såret
9. oktober Melk er mangelvare. Matmangelen begynner å bli prekær
26. oktober Alle jødiske menn over 15 år arresteres
22. november Lærere som ble sendt til Kirkenes på tvangsarbeid om våren, kommer tilbake til Oslo
1. desember Alle jødiske kvinner og barn arresteres

1943

6. januar I kuldeperioden får skolebarn i Aker en times skolegang per dag. Bare ett eller to klasserom blir oppvarmet. Undervisningen innskrenker seg til retting og utdeling av hjemmeoppgaver. Elevene får 1/3 liter svenskesuppe
15. april Dagbladet og Morgenbladet stanses for godt av den tyske sensuren
20. april Sabotasjeaksjoner mot Oslo arbeidskontor på St. Olavs plass og i Heimdalsgata. Tysk politi skylder på en kommunistisk gruppe
28. april To tyske skip blir senket og ett skadet på Oslo havn ved en aksjon av Oslogjengen
16. august Politifullmektig Gunnar Eilifsen dømt til døden og skutt for å ha nektet å hente to jenter til arbeidstjeneste. – Alle hjemmeværende offiserer, ca. 1600, blir arrestert og senere internert i Tyskland
16. september Tyskerne sperrer av store områder på østkanten og foretar hittil størtste razzia etter sabotører
9. oktober Det brenner i Nationaltheatret; scenen og diverse rekvisita ødelagt
15. oktober Flere professorer og studenter ved Universitetet blir arrestert
28. november Brann i Universitetets aula
30. november Universitetet stenges. Bygningene i sentrum og på Blindern og universitetsklinikkene omringes av politi. Alle tilstedeværende professorer og studenter, ca. 1200, arresteres. Over 700 studenter senere sendt til fangeleir i Tysland
19. desember Tysk ammunisjonsskip eksploderer på Filipstad

1944

3. februar Tysk politi arresterer utgiverne av de illegale avisene London-nytt og Vårt Land. Flere andre aviser tatt utover i måneden. Det største kuppet gjør tyskerne med Fri Fagbevegelse, hvor redaktøren og 122 medarbeidere blir arrestert
21. februar Et nybygd skip til den tyske marine blir sprengt ved Rådhuskaia av Oslogjengen
14. mai Hjemmefrontens parole om å motsette seg registrering av stridsdyktig ungdom blir spredt i 100 000 eksemplarer i Oslo-området. Tusenvis av unge menn forsvinner fra Oslo, og begrepet «Gutta på skauen» blir til
17. mai Kunngjøring om innkalling av tre årsklasser til tvungen arbeidsinnsats blir offentliggjort
18. mai Registreringskontoret for mobilisering av ungdom, Akersgt. 55, sprenges ved en aksjon av Oslogjengen. Omfattende razzia på gatene av tysk politi og norske SS-soldater
21. mai Sprengning av Oslo arbeidskontors arkiver i Wergelandsveien
30. mai Per Kures fabrikk på Hasle brenner ned etter eksplosjon. Hittil hardeste slag mot krigsviktig industri i landet, utført av kommunistisk sabotørgruppe
28. juni Svovelsyrefabrikk på Lysaker sprenges og produksjonen stanses, sabotasje ved Oslogjengen
9. august Lastebil full av rasjoneringskort kapres på åpen gate for å skaffe mat til «gutta på skauen»
13. august Oslo Sporveiers busshall på Bjølsen sprenges. Tyskernes største lager av jagerfly og reservedeler i Sør-Norge går tapt
9. september Tyske lagre av ammunisjon på Kampen, og av oljefat på Vestheim skole går opp i flammer
12. oktober Tysk lager av flydeler i Ringnes Bryggeri sprenges. Oljelageret til Norsk Vacuum Oil på Sørenga blir satt i brann
14. oktober Fabrikk for landminer og granathylser på Bryn sprenges. Politimann i tysk tjeneste skutt, dømt til døden av Hjemmefrontens ledelse
21. oktober Tysk lager av bensin og olje på Grünerløkka settes i brann
23. november Fire tyske skip på til sammen 25 000 t blir senket eller skadet på Oslo havn av arbeidere ved Aker og Nyland verksteder. Svenska kullagerfabrikens verdifulle lager i Kongens gate sprenges og ødeleggees
26. desember Venstres hus i Møllergata sprengt under en sabotasjehandling mot Borgervaktkontoret
31. desember Allierte fly slipper bomber over Oslo sentrum. Målet, Victoria Terrasse, blir ikke truffet, derimot en sporvogn og flere bolighus. 87 norske drept og over 1000 husville

1945

15. januar Soldat- og fangetransportskipet «Donau» blir ødelagt og satt på grunn ved Drøbak etter eksplosjon av sprengladning påsatt i Oslo havn.
januar I januar ble skip på i alt omkring 22 000 t senket ved Akers mek. Verksted
23. januar Stort tysk lager av bensin og spesialoljer i Schwensens gate satt i brann av Milorg og Oslogjengen. Mange mennesker omkom
8. februar Generalmajor Karl Marthinsen, leder for det norske sikkerhetspolitiet, likvidert i Blindernveien av folk fra Hjemmfronten
9.–10. februar 34 motstandsfolk og Oslo-borgerere henrettet som represalier for likvideringen av Marthinsen
15. mars Bygningen til NSBs hovedstyre på Jernbanetorget sprengt av Oslogjengen, som ledd i omfattende jernbanesabotasje over hele landet. Politimester Jonas Lie lover 10 000 kroner for opplysninger som kan føre til pågripelser
2. mai Arkiver fra Politidepartementet og Justisdepartementet «hentes» av Oslogjengen, for at de ikke skal bli ødelagt av nazistene
7. mai Tyskerne kapitulerer i Norge
8. mai Proklamasjon fra Hjemmefrontens ledelse til folket om å vise disiplin, ro og verdighet. Milorg besetter offentlige bygninger. En alliert militærkommisjon ankommer byen. Reichskommissar Terboven og politisjef Rediess begår selvmord
9. mai Britiske commando-soldater, The Red Devils, ankommer byen og blir hjertelig hyllet
10. mai Norske polititropper fra Sverige kommer til byen. Arrestasjoner av landssvikere settes i gang
13. mai Kronprins Olav kommer til Oslo, en av de største blant mange jubeldager i mai. Videre utover i måneden kommer fanger fra Tyskland og flyktninger fra Sverige og Storbritannia
7. juni Kong Haakon og resten av kongefamilien stiger i land på Honnørbrygga, mottatt av Kronprinsen og bl.a. Oslos ordfører Einar Gerhardsen