Forskjell mellom versjoner av «Nordre Aker (bydel)»

 
(12 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nordre Aker''', administrativ bydel i Ytre by vest/nord, strekker seg fra Indre By i sør til skoggrensen mot [[Marka (bydel)|Marka]] i nord; sørgrensen går noe nord for Oslos bygrense før 1948. I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)|Sagene]], i vest og øst så vidt også hhv. [[Frogner (bydel)|Frogner]] og [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]]. Nordre Aker grenser i vest til [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]] i [[Sognsvannsbekken]]. I nordøst grenser den mot [[Lillomarka]] nederst i [[Grefsenåsen]] og i sørøst til [[Bjerke (bydel)|Bjerke]] i [[Trondheimsveien]]/kraftledningen som går nordøstover fra [[Aker sykehus]]. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel.
+
[[Fil:Bydel Nordre Aker.jpg|miniatyr|800x800pk]]
 +
[[Fil:Oslo nordreaker.png|miniatyr]]
 +
'''Nordre Aker''', administrativ bydel i Ytre by vest/nord, strekker seg fra Indre by i sør til skoggrensen mot [[Marka (bydel)|Marka]] i nord; sørgrensen går noe nord for Oslos bygrense før 1948. I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)|Sagene]], i vest og øst så vidt også til hhv. bydelene [[Frogner (bydel)|Frogner]] og [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]]. Nordre Aker grenser i vest til Bydel [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]] i [[Sognsvannsbekken]]. I nordøst grenser den mot [[Lillomarka]] nederst i [[Grefsenåsen]] og i sørøst til [[Bjerke (bydel)|Bjerke]] i [[Trondheimsveien]]/kraftledningen nordøstover fra [[Aker sykehus]]. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel.
  
Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene [[Sogn (tidligere bydel)|Sogn]] og [[Grefsen–Kjelsås]] med tillegg av [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]-området fra tidligere bydel [[Vinderen (tidligere bydel)|Vinderen]] i vest og [[Blindern (strøk)|Blindern]], [[Ullevål Hageby|Ullevål hageby]] og Nedre [[Tåsen (strøk)|Tåsen]] fra tidligere bydel [[St. Hanshaugen–Ullevål (tidligere bydel)|St. Hanshaugen–Ullevål]] i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km<sup>2</sup>) og hadde i 2018 50 724 innbyggere. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i rodene [[Maridalen]], [[Movann]], [[Skjennungen]] og Nordre Nordmarka i [[Nordmarka]], likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med [[Solemskogen]] som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse rodene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker.
+
Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene [[Sogn (tidligere bydel)|Sogn]] og [[Grefsen–Kjelsås]] med tillegg av [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]-området fra tidligere bydel [[Vinderen (tidligere bydel)|Vinderen]] i vest og [[Blindern (strøk)|Blindern]], [[Ullevål Hageby|Ullevål hageby]] og Nedre [[Tåsen (strøk)|Tåsen]] fra tidligere bydel [[St. Hanshaugen–Ullevål (tidligere bydel)|St. Hanshaugen–Ullevål]] i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km<sup>2</sup>) og hadde i 2023 53 697 innbyggere, fjerde største bydel i folketall. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Maridalen]], [[Movann]], [[Skjennungen]] og Nordre Nordmarka i [[Nordmarka]], likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med [[Solemskogen]] som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker.
  
''Navn og logo''. Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte »Aker» i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene [[Røa (tidligere bydel)|Røa]] og [[Vinderen (tidligere bydel)|Vinderen]]) fikk da navnet [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]], den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker.
+
==== Navn og logo ====
 +
Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte «Aker »i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene [[Røa (tidligere bydel)|Røa]] og [[Vinderen (tidligere bydel)|Vinderen]]) fikk da navnet [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]], den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker.
  
Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere [[Aker herred|Aker kommune]] som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, [[Akerselva]] som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra [[Brekke (strøk)|Brekke]] som viser til den tradisjonelle industrien langs elven.
+
Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere [[Aker herred|Aker kommune]] som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord og nordøst. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, [[Akerselva]] som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra [[Brekke (strøk)|Brekke]] som viser til den tradisjonelle industrien langs elven.
  
''Bebyggelse''. Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i [[Nydalen]] som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til Ullevål i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det i tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis [[Ullevål Hageby]] i 1925 og til [[Grefsen stasjon]] i 1902, forlenget til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til [[Lisa Kristoffersens plass]] på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I mellomkrigstiden ble det anlagt forstadsbaner til [[Sognsvannsbanen|Sognsvann]] og Kjelsås; disse åpnet også de sentrale og nordre delene av bydelen for utbygging. Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på [[Nordre Åsen]] og på [[Myrer (strøk)|Myrer]] ved Kjelsås øst for Akerselva og på [[Nygård terrasse]], Ullevålsletta og [[Kringsjå]] i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her.
+
==== Bebyggelse ====
 +
Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i [[Nydalen]] som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det relativt tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis [[Ullevål Hageby]] i 1925 og til [[Grefsen stasjon]] i 1902, forlenget til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til [[Lisa Kristoffersens plass]] på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I 1934 ble det også anlagt forstadsbane til [[Sognsvannsbanen|Sognsvann]]. Med dette var også de sentrale og nordre delene av bydelen åpnet for utbygging.
  
Nordre Aker har et betydelig antall arbeidsplasser; av bydelene har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig i vest der det ligger flere større statlige institusjoner som [[Universitetet i Oslo]], [[Meteorologisk institutt|Meteorologisk Institutt]], [[Forskningsparken]] AS, [[Rikshospitalet]] (nå del av Oslo universitetssykehus), [[Norges Idrettshøgskole]], [[Riksarkivet]], Statsarkivet i Oslo, mv., likeledes i Nydalen/[[Sandaker (strøk)|Sandaker]] sentralt i bydelen med bl.a. [[Handelshøyskolen BI]], grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig ITK-virksomhet, mv. [[Norsk Teknisk Museum]] ligger på Kjelsås i nordøst. [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]] er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett.
+
Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på [[Nordre Åsen]] og på [[Myrer (strøk)|Myrer]] ved Kjelsås øst for Akerselva og på [[Nygård terrasse]], Ullevålsletta og [[Kringsjå]] i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her. I denne sammenhengen ble T-banelinjen mellom [[Carl Berners plass]] og [[Ullevaal Stadion|Ullevål Stadion]] anlagt som ledd i T-baneringen. Den ble fullført i to etapper, 2003 og 2006.
  
''Befolkningsforhold''. Nordre Aker er Oslos femte største bydel etter folketall og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2000–10 var veksten i folketallet 19,5 % mot 15,6 % i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,41 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (2,97) og Ytre by som helhet (3,03), men lavere enn i Oslo som helhet (3,83 innbyggere per dekar ekskl. Marka).
+
Nordre Aker har flest arbeidsplasser av bydelene i ytre by, og i indre by har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig vest i bydelen der det ligger flere større statlige institusjoner som [[Universitetet i Oslo]], [[Meteorologisk institutt|Meteorologisk Institutt]], [[Forskningsparken]] AS, [[Rikshospitalet]] (nå del av Oslo universitetssykehus), [[Norges Idrettshøgskole]], [[Riksarkivet]], Statsarkivet i Oslo, mv. Også i Nydalen/[[Sandaker (strøk)|Sandaker]] sentralt i bydelen er det store arbeidsplasskonsentrasjoner med bl.a. [[Handelshøyskolen BI]], grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig IKT-virksomhet, mv. [[Norsk Teknisk Museum]] ligger på Kjelsås i nordøst. [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]] er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett.
  
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2010 utgjorde denne andelen 15,4 %, hvorav 7 % hadde bakgrunn fra vestlige og 8,1 % fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 27,3 prosent i hele Oslo.
+
==== Befolkningsforhold ====
 +
Nordre Aker er Oslos femte største bydel etter folketall og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2008–18 var veksten i folketallet gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig, samme vekst som i de to øvrige bydelene i Ytre by vest/nord mot 1,9 prosent i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,74 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (3,36) og Ytre by som helhet (3,35), men lavere enn i Oslo som helhet (4,41 innbyggere per dekar ekskl. Marka).
  
''Samferdsel''. Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene [[Sognsvann]]–Stortinget–Ringen–[[Vestli (strøk)|Vestli]] og  Vestli–[[Nydalen]]–Stortinget–[[Bergkrystallen]], for [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]-området også T-baneforbindelsen [[Frognerseteren]]–Stortinget–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. T-baneringen betjener også området Nydalen sentralt i bydelen og [[Storo (strøk)|Storo]] og Nordre Åsen i øst. De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]–[[Ekeberg hageby|Ekeberg Hageby]] via [[Tåsenveien]], [[Bygdøy]]–Nydalen og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]–Nydalen via [[Maridalsveien]], samt [[Tjuvholmen]]–[[Kjelsås stasjon]] via Maridalsveien/[[Frysjaveien]]. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum (fra Kjelsås og [[Disen (strøk)|Disen]] via henholdsvis [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]). Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis [[Ring 3]] (Lysaker–[[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]]) og [[Carl Kjelsens vei]]/Frysjaveien/[[Kjelsåsveien]] ([[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]–[[Karihaugen (strøk)|Karihaugen]]). Sentralt gjennom bydelen går [[Gjøvikbanen]] med tre stasjoner på lokalforbindelsen [[Skøyen stasjon|Skøyen]]–[[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]–Jaren i bydelen ([[Grefsen stasjon|Grefsen]], [[Nydalen stasjon|Nydalen]] og [[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]).
+
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2019 utgjorde denne andelen 17,9 prosent, hvorav 8,2 prosent hadde bakgrunn fra vestlige og 9,2 prosent fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 32,8 prosent i hele Oslo.
  
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): [[Nordbergveien]]/[[Tåsenveien]], [[Maridalsveien]], [[Grefsenveien]], [[Kjelsåsveien]]/[[Lofthusveien]] og [[Trondheimsveien]] som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted.  
+
==== Samferdsel ====
 +
Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene [[Sognsvann]]–Stortinget–Ringen–[[Vestli (strøk)|Vestli]] og  Vestli–[[Nydalen]]–Stortinget–[[Bergkrystallen]], for [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]-området også T-baneforbindelsen [[Frognerseteren]]–Stortinget–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]/Bergkrystallen. T-baneringen betjener også områdene Nydalen sentralt i bydelen og [[Storo (strøk)|Storo]] og Nordre Åsen i øst.  
  
''Senterdannelser mv''. Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte også av regional betydning.  GTh
+
De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]–[[Ekeberg hageby|Ekeberg Hageby]] via [[Tåsenveien]]/Uelands gate, Nydalen– [[Bygdøy]] via Nydalsveien og Nydalen–[[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] via [[Maridalsveien]] og [[Kjelsås stasjon|Kjelsås stasjon–]][[Tjuvholmen]] via [[Frysjaveien]]/Maridalsveien. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum fra Kjelsås og [[Disen (strøk)|Disen]] via henholdsvis [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]].
 +
 
 +
Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis [[Ring 3]] (Lysaker–[[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]]) og [[Carl Kjelsens vei]]/Frysjaveien/[[Kjelsåsveien]] ([[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]–[[Karihaugen (strøk)|Karihaugen]]). Sentralt gjennom bydelen går [[Gjøvikbanen]] med tre stasjoner på lokalforbindelsen [[Skøyen stasjon|Skøyen]]–[[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]–Jaren i bydelen ([[Grefsen stasjon|Grefsen]], [[Nydalen stasjon|Nydalen]] og [[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]).
 +
 
 +
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): [[Sognsveien]], [[Nordbergveien]]/[[Tåsenveien]], [[Maridalsveien]], [[Grefsenveien]], [[Kjelsåsveien]]/[[Lofthusveien]] og [[Trondheimsveien]] som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted.  
 +
 
 +
Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen, nær Nydalen T-banestasjon sentralt i bydelen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte er også av regional betydning.  ''[[Oslo Byleksikon|GTh]]''
  
 
{| class="wikitable"
 
{| class="wikitable"
Linje 25: Linje 37:
 
{| class="wikitable"
 
{| class="wikitable"
 
|''Parti''
 
|''Parti''
| colspan="3" |''Stemmetall i  %''
+
| colspan="5" |''Stemmetall i  %''
| colspan="3" |''Mandater bydelsutvalget''
+
| colspan="5" |''Mandater bydelsutvalget''
 
|-
 
|-
 
|
 
|
Linje 32: Linje 44:
 
|''2011''
 
|''2011''
 
|''2015''
 
|''2015''
 +
|''2019''
 +
|''2023''
 
|''2007''
 
|''2007''
 
|''2011''
 
|''2011''
 
|''2015''
 
|''2015''
 +
|''2019''
 +
|''2023''
 
|-
 
|-
 
|Høyre
 
|Høyre
Linje 40: Linje 56:
 
|34,6
 
|34,6
 
|33,4
 
|33,4
 +
|29,0
 +
|34,4
 
|4
 
|4
 
|6
 
|6
 +
|5
 +
|4
 
|5
 
|5
 
|-
 
|-
Linje 48: Linje 68:
 
|26,9
 
|26,9
 
|24,4
 
|24,4
 +
|16,6
 +
|16,1
 
|4
 
|4
 
|5
 
|5
 
|4
 
|4
 +
|3
 +
|2
 
|-
 
|-
 
|Venstre  
 
|Venstre  
Linje 56: Linje 80:
 
|13,1
 
|13,1
 
|11,1
 
|11,1
 +
|9,0
 +
|12,7
 
|2
 
|2
 
|2
 
|2
 +
|2
 +
|1
 
|2
 
|2
 
|-
 
|-
Linje 64: Linje 92:
 
|8,7
 
|8,7
 
|7,1
 
|7,1
 +
|10,2
 +
|10,3
 
|2
 
|2
 
|1
 
|1
 
|1
 
|1
 +
|2
 +
|2
 
|-
 
|-
 
|Fremskrittspartiet
 
|Fremskrittspartiet
Linje 72: Linje 104:
 
|5,9
 
|5,9
 
|5,4
 
|5,4
 +
|5,9
 +
|5,6
 
|2
 
|2
 +
|1
 +
|1
 
|1
 
|1
 
|1
 
|1
Linje 80: Linje 116:
 
|3,0
 
|3,0
 
|10,6
 
|10,6
 +
|18,3
 +
|12,1
 
|
 
|
 
|
 
|
 +
|2
 +
|3
 
|2
 
|2
 
|-
 
|-
Linje 88: Linje 128:
 
|3,9
 
|3,9
 
|4,0
 
|4,0
 +
|5,8
 +
|4,9
 
|1
 
|1
 
|
 
|
 
|
 
|
 +
|1
 +
|1
 
|-
 
|-
 
|Kristelig  Folkeparti
 
|Kristelig  Folkeparti
Linje 96: Linje 140:
 
|3,5
 
|3,5
 
|3,5
 
|3,5
 +
|2,5
 +
|2,3
 +
|
 +
|
 
|
 
|
 
|
 
|
Linje 104: Linje 152:
 
|0,4
 
|0,4
 
|0,5
 
|0,5
 +
|2,7
 +
|1,6
 +
|
 +
|
 
|
 
|
 
|
 
|
Linje 110: Linje 162:
 
|}
 
|}
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Bydel Nordre Aker| ]]
 
 
[[Vestre Aker]], [[Vestre Aker dppage2]]
 
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Grefsen–Kjelsås]], [[St. Hanshaugen–Ullevål]], [[Sogn dppage3]]
 
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
 
 
[[Kategori:Bydeler]]
 
[[Kategori:Bydeler]]

Nåværende revisjon fra 20. sep. 2023 kl. 20:25

Bydel Nordre Aker.jpg
Oslo nordreaker.png

Nordre Aker, administrativ bydel i Ytre by vest/nord, strekker seg fra Indre by i sør til skoggrensen mot Marka i nord; sørgrensen går noe nord for Oslos bygrense før 1948. I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene St. Hanshaugen og Sagene, i vest og øst så vidt også til hhv. bydelene Frogner og Grünerløkka. Nordre Aker grenser i vest til Bydel Vestre Aker i Sognsvannsbekken. I nordøst grenser den mot Lillomarka nederst i Grefsenåsen og i sørøst til Bjerke i Trondheimsveien/kraftledningen nordøstover fra Aker sykehus. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel.

Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås med tillegg av Gaustad-området fra tidligere bydel Vinderen i vest og Blindern, Ullevål hageby og Nedre Tåsen fra tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km2) og hadde i 2023 53 697 innbyggere, fjerde største bydel i folketall. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene Maridalen, Movann, Skjennungen og Nordre Nordmarka i Nordmarka, likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med Solemskogen som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker.

Nordre Aker fikk sitt navn i forbindelse med bydelsreformen i 2004. Den var en av to bydeler i Ytre by vest/nord som ønsket å benytte «Aker »i sitt navn. Den vestligste av disse (de tidligere bydelene Røa og Vinderen) fikk da navnet Vestre Aker, den østligste (de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås) Nordre Aker etter beliggenheten. Navnet Nordre Aker er ikke tidligere brukt om områder eller bydeler i Oslo eller det tidligere Aker.

Bydel Nordre Aker utgjør den delen av den tidligere Aker kommune som ligger nord for bysenteret, mellom grensen til Oslo før 1948 i sør og byggegrensen mot Marka i nord og nordøst. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 8. Den har tre hovedelementer i sin logo: Marka, som grenser mot bydelen i nord og nordøst, symbolisert med to grantrær, Akerselva som renner sentralt gjennom bydelen, og en fabrikkbygning fra Brekke som viser til den tradisjonelle industrien langs elven.

Bebyggelse

Boligbebyggelsen i bydelen er svært variert, både i hustyper og bebyggelsesform, noe som ikke minst avspeiler tidspunktet for utbygging. Eldst utenom landbruksbebyggelsen er boligbebyggelsen knyttet til industrien i Nydalen som startet på midten av 1800-tallet. En større utbygging i det området som dekkes av den nåværende bydel Nordre Aker, var imidlertid betinget av utbyggingen av kommunikasjonene til Oslos sentrale områder. Til Ullevål i vest og Grefsen og Kjelsås i øst ble det relativt tidlig fremført sporvognslinjer, til henholdsvis Ullevål Hageby i 1925 og til Grefsen stasjon i 1902, forlenget til Kjelsås i 1934. Det ble likeledes fremført en linje til Lisa Kristoffersens plass på grensen mellom Oslo og Aker (Korsvollinjen) i 1924. Dette åpnet de mest bynære områdene i bydelen for boligbygging. I 1934 ble det også anlagt forstadsbane til Sognsvann. Med dette var også de sentrale og nordre delene av bydelen åpnet for utbygging.

Utbyggingen frem til annen verdenskrig besto i overveiende grad av småhus. Etter krigen er det også kommet en del blokkbebyggelse i avgrensede områder, bl.a. på Nordre Åsen og på Myrer ved Kjelsås øst for Akerselva og på Nygård terrasse, Ullevålsletta og Kringsjå i vest. Fra 1990-årene er det skjedd en betydelig boligbygging i Nydalen som en del av byutviklingen her. I denne sammenhengen ble T-banelinjen mellom Carl Berners plass og Ullevål Stadion anlagt som ledd i T-baneringen. Den ble fullført i to etapper, 2003 og 2006.

Nordre Aker har flest arbeidsplasser av bydelene i ytre by, og i indre by har bare St. Hanshaugen og Frogner flere (utenom Sentrum). Arbeidsplassene finner en særlig vest i bydelen der det ligger flere større statlige institusjoner som Universitetet i Oslo, Meteorologisk Institutt, Forskningsparken AS, Rikshospitalet (nå del av Oslo universitetssykehus), Norges Idrettshøgskole, Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo, mv. Også i Nydalen/Sandaker sentralt i bydelen er det store arbeidsplasskonsentrasjoner med bl.a. Handelshøyskolen BI, grafisk industri og forlagsvirksomhet, atskillig IKT-virksomhet, mv. Norsk Teknisk Museum ligger på Kjelsås i nordøst. Ullevaal stadion er i tillegg til idrettsanlegget også hovedkvarter for store deler av administrasjonen av norsk idrett.

Befolkningsforhold

Nordre Aker er Oslos femte største bydel etter folketall og har hatt et oppsving i befolkningsveksten etter 2000; særlig merkes i denne sammenheng byggevirksomheten i Nydalen. I tiårsperioden 2008–18 var veksten i folketallet gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig, samme vekst som i de to øvrige bydelene i Ytre by vest/nord mot 1,9 prosent i byen som helhet. Med en befolkningstetthet på 3,74 innbyggere per dekar ligger Nordre Aker høyere enn både Ytre by vest/nord (3,36) og Ytre by som helhet (3,35), men lavere enn i Oslo som helhet (4,41 innbyggere per dekar ekskl. Marka).

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Nordre Aker er blant byens laveste. I 2019 utgjorde denne andelen 17,9 prosent, hvorav 8,2 prosent hadde bakgrunn fra vestlige og 9,2 prosent fra ikke-vestlige land. Til sammenligning utgjorde innvandrerbefolkningen dette året i alt 32,8 prosent i hele Oslo.

Samferdsel

Viktigste kollektivforbindelser til Sentrum fra de vestre delene av bydelen er T-baneforbindelsene Sognsvann–Stortinget–Ringen–Vestli og Vestli–Nydalen–Stortinget–Bergkrystallen, for Gaustad-området også T-baneforbindelsen Frognerseteren–Stortinget–Helsfyr/Bergkrystallen. T-baneringen betjener også områdene Nydalen sentralt i bydelen og Storo og Nordre Åsen i øst.

De sentrale delene av bydelen har flere bussruter til sentrum, bl.a. TåsenEkeberg Hageby via Tåsenveien/Uelands gate, Nydalen– Bygdøy via Nydalsveien og Nydalen–Helsfyr via Maridalsveien og Kjelsås stasjon–Tjuvholmen via Frysjaveien/Maridalsveien. De østre delene av bydelen har sporvognforbindelse med Sentrum fra Kjelsås og Disen via henholdsvis Torshov og Sinsen.

Viktige tverrgående forbindelser er bussforbindelsene på henholdsvis Ring 3 (Lysaker–Simensbråten) og Carl Kjelsens vei/Frysjaveien/Kjelsåsveien (MajorstuenKarihaugen). Sentralt gjennom bydelen går Gjøvikbanen med tre stasjoner på lokalforbindelsen SkøyenOslo S–Jaren i bydelen (Grefsen, Nydalen og Kjelsås).

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er (fra vest): Sognsveien, Nordbergveien/Tåsenveien, Maridalsveien, Grefsenveien, Kjelsåsveien/Lofthusveien og Trondheimsveien som danner bydelsgrensen lengst i sørøst. På Grefsen har Oslo Sporvognsdrift sitt hovedkvarter og viktigste vognhall/verksted.

Bydelsadministrasjonen holder til i Nydalen, nær Nydalen T-banestasjon sentralt i bydelen. Forretnings- og servicesentre på Ullevål Stadion, Tåsen, Nydalen og på Storo like utenfor bydelsgrensen i sørøst, sistnevnte er også av regional betydning. GTh

Nordre Aker bydel
Parti Stemmetall i  % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2019 2023 2007 2011 2015 2019 2023
Høyre 27,6 34,6 33,4 29,0 34,4 4 6 5 4 5
Arbeiderpartiet 26,8 26,9 24,4 16,6 16,1 4 5 4 3 2
Venstre 10,7 13,1 11,1 9,0 12,7 2 2 2 1 2
Sosialistisk Venstreparti 11,0 8,7 7,1 10,2 10,3 2 1 1 2 2
Fremskrittspartiet 12,2 5,9 5,4 5,9 5,6 2 1 1 1 1
Miljøpartiet De Grønne 0,5 3,0 10,6 18,3 12,1 2 3 2
Rødt 5,3 3,9 4,0 5,8 4,9 1 1 1
Kristelig Folkeparti 3,8 3,5 3,5 2,5 2,3
Andre 2,1 0,4 0,5 2,7 1,6