Forskjell mellom versjoner av «Ludv. G. Braathen Skipsrederi»

(Ny side: '''Ludv. G. Braathen Skipsrederi''', rederi etablert i 1926 som ''Braathens Rederi AS'' av Ludvig Gustav Braathen (1891–1976). I 1928 gikk rederiet over til tankfart, men for å skaffe…)
 
 
(14 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Ludv. G. Braathen Skipsrederi''', rederi etablert i 1926 som ''Braathens Rederi AS'' av Ludvig Gustav Braathen (1891–1976). I 1928 gikk rederiet over til tankfart, men for å skaffe mer kapital, ble Braathens Rederi AS solgt til meglerfirmaet Lorentzen & Co. og skiftet navn til Lorentzens Skipsaksjeselskap, men Braathen kjøpte nye skip for regning av ''Rederi AS Freikoll''. Med frigjort kapital kjøpte han så etter hvert flere store skip, Ved krigsutbruddet hadde rederiet fire tankskip, ett tørrlasteskip og to tankkontrakter. De tre eldste skipene gikk tapt, og ett ble skadet. I 1945 hadde rederiet tre tankskip i fart. I gjenoppbyggingen satset Braathen på tank- og kjøleskip, stadig større tankskip. I disse årene var han også engasjert i etableringen av flysekskapet Braathns S.A.F.E. I 1960 hadde Braathen seks seilende skip. I slutten av 1970-årene ble de tre eldste skipene solgt, skipet «Bralanta» ble Braathen-flåtens siste skip i drift, det ble solgt i 1985, og dermed var rederiets 59-årige historie over.  
+
'''Ludv. G. Braathen Skipsrederi''', tidligere rederi etablert i 1926 av Ludvig Gustav Braathen (1891–1976) som ''Braathens Rederi AS''. I 1928 gikk rederiet over til tankfart, men for å skaffe mer kapital, ble Braathens Rederi AS solgt til meglerfirmaet ''[[Lorentzen & Co]]''. og skiftet navn til ''Lorentzens Skipsaksjeselskap'', men Braathen kjøpte nye skip for regning av ''Rederi AS Freikoll''. Med frigjort kapital kjøpte han så etter hvert flere store skip. Ved krigsutbruddet hadde rederiet fire tankskip, ett tørrlasteskip og to tankkontrakter. De tre eldste skipene gikk tapt, og ett ble skadet. I 1945 hadde rederiet tre tankskip i fart. I gjenoppbyggingen satset Braathen på kjøleskip og stadig større tankskip. I disse årene var han også engasjert i etableringen av flysekskapet ''Braathens S.A.F.E''. I 1960 hadde Braathen seks seilende skip. I slutten av 1970-årene ble de tre eldste skipene solgt, skipet «Bralanta» ble Braathen-flåtens siste skip i drift, det ble solgt i 1985, og dermed var rederiets 59-årige historie over.
 +
 
 +
Braatens rederiflagg hadde diagonalt plasserte blå og røde trekantede hjørner, slik at det ble dannet en hvit rombe i midten, der det var en sort B, ytterst hadde flagget en hvit kant. Skipenes skorsteiner var gule med fremstilling av rederiflagget vaiende i en flaggstang. De fleste av rederiets skip hadde navn som begynte med Bra: «Brarena», «Branita», «Bramora» osv. 
 +
 
 +
Før krigen hadde rederiet kontorer i [[Prinsens gate]] 2, etter krigen i [[Fridtjof Nansens plass]] 7.  Da bodde Ludvig Braathen i [[Nedre Ullern terrasse]] 1, en nybarokk villa han hadde fått oppført i 1928. Etter krigen flyttet han til [[Kristinelundveien]] 22, der tyskerne under krigen hadde hatt sin beryktede ''SS- und Polizeigericht Nord''. Huset i Nedre Ullern terrasse ble i 1961 ombygd til det ugjenkjennelige for Bjørn Braathen (ark. Esben Poulsson), slik at det nå fremstår som et funkishus. 
 
[[Kategori:Rederier]]
 
[[Kategori:Rederier]]

Nåværende revisjon fra 28. jun. 2021 kl. 11:50

Ludv. G. Braathen Skipsrederi, tidligere rederi etablert i 1926 av Ludvig Gustav Braathen (1891–1976) som Braathens Rederi AS. I 1928 gikk rederiet over til tankfart, men for å skaffe mer kapital, ble Braathens Rederi AS solgt til meglerfirmaet Lorentzen & Co. og skiftet navn til Lorentzens Skipsaksjeselskap, men Braathen kjøpte nye skip for regning av Rederi AS Freikoll. Med frigjort kapital kjøpte han så etter hvert flere store skip. Ved krigsutbruddet hadde rederiet fire tankskip, ett tørrlasteskip og to tankkontrakter. De tre eldste skipene gikk tapt, og ett ble skadet. I 1945 hadde rederiet tre tankskip i fart. I gjenoppbyggingen satset Braathen på kjøleskip og stadig større tankskip. I disse årene var han også engasjert i etableringen av flysekskapet Braathens S.A.F.E. I 1960 hadde Braathen seks seilende skip. I slutten av 1970-årene ble de tre eldste skipene solgt, skipet «Bralanta» ble Braathen-flåtens siste skip i drift, det ble solgt i 1985, og dermed var rederiets 59-årige historie over.

Braatens rederiflagg hadde diagonalt plasserte blå og røde trekantede hjørner, slik at det ble dannet en hvit rombe i midten, der det var en sort B, ytterst hadde flagget en hvit kant. Skipenes skorsteiner var gule med fremstilling av rederiflagget vaiende i en flaggstang. De fleste av rederiets skip hadde navn som begynte med Bra: «Brarena», «Branita», «Bramora» osv.

Før krigen hadde rederiet kontorer i Prinsens gate 2, etter krigen i Fridtjof Nansens plass 7. Da bodde Ludvig Braathen i Nedre Ullern terrasse 1, en nybarokk villa han hadde fått oppført i 1928. Etter krigen flyttet han til Kristinelundveien 22, der tyskerne under krigen hadde hatt sin beryktede SS- und Polizeigericht Nord. Huset i Nedre Ullern terrasse ble i 1961 ombygd til det ugjenkjennelige for Bjørn Braathen (ark. Esben Poulsson), slik at det nå fremstår som et funkishus.