Forskjell mellom versjoner av «Kronprinsens gate»

Linje 1: Linje 1:
 
'''Kronprinsens gate''', [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] fra [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] til [[Arbins gate]] og [[Løkkeveien]]. Gaten var opprinnelig det øverste løp av [[Ruseløkkveien]], og het 1864–85 [[Algier]]. Den fikk 1885 navn etter den svensk-norske kronprins Gustav (1858–1950), som ble konge av Sverige (Gustav 5) fra 1907. Gaten skulle egentlig hett [[Gustavs gate]], ettersom nabogaten ble oppkalt etter Gustavs hustru Victoria. Men det var allerede en gate ved dette navnet i [[Homansbyen]].
 
'''Kronprinsens gate''', [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] fra [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] til [[Arbins gate]] og [[Løkkeveien]]. Gaten var opprinnelig det øverste løp av [[Ruseløkkveien]], og het 1864–85 [[Algier]]. Den fikk 1885 navn etter den svensk-norske kronprins Gustav (1858–1950), som ble konge av Sverige (Gustav 5) fra 1907. Gaten skulle egentlig hett [[Gustavs gate]], ettersom nabogaten ble oppkalt etter Gustavs hustru Victoria. Men det var allerede en gate ved dette navnet i [[Homansbyen]].
  
''Bygninger m.m.:''
+
''Bygninger m.m.''
 +
 
 +
'''1 .''' En fireetasjes leiegård fra 1897 som opprinnelig hadde 8 store leiligheter, arkitekt Kristen Rivertz. Siden 1927 har [[Oslo sjømannsforening|Oslo Sjømannsforening]] hatt
  
 
'''2.–12.''' Se [[Victoria terrasse]].  
 
'''2.–12.''' Se [[Victoria terrasse]].  

Revisjonen fra 10. aug. 2021 kl. 12:03

Kronprinsens gate, Ruseløkka, Sentrum, fra Henrik Ibsens gate til Arbins gate og Løkkeveien. Gaten var opprinnelig det øverste løp av Ruseløkkveien, og het 1864–85 Algier. Den fikk 1885 navn etter den svensk-norske kronprins Gustav (1858–1950), som ble konge av Sverige (Gustav 5) fra 1907. Gaten skulle egentlig hett Gustavs gate, ettersom nabogaten ble oppkalt etter Gustavs hustru Victoria. Men det var allerede en gate ved dette navnet i Homansbyen.

Bygninger m.m.

1 . En fireetasjes leiegård fra 1897 som opprinnelig hadde 8 store leiligheter, arkitekt Kristen Rivertz. Siden 1927 har Oslo Sjømannsforening hatt

2.–12. Se Victoria terrasse.

5. Forretningsgård med relieffer med maritime motiver på fasaden; her holdt tidligere en rekke skipsfartsfirmaer til; i slutten av 1950-årene «Norse Broker Ltd.», «A. O. Andersen & Co. Eftf.» «Skipsmegler, A.O. Shipping. Co.», og «Belvedere Shipping». Her har også vært flere spisesteder; i 1951 startet helserestauranten «Bios »her, senere bl.a. restaurant «Zhivago».

6b. Dette var adressen til det tyske Sikkerhetspolitiet (Sicherheitspolizei, Sipo), som holdt til i Victoria terrasse under krigen.

9. I dag en seksetasjes kontorbygning med inngang ved hjørnet av Arbins gate, med kontorer for Utenriksdepartementet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Gården ble oppført som «Tannlegenes Hus» med «Apolloniasenteret» 1971. Her ble Lillehammer-saken (en rettssak mot israelske Mossad-agenter som ved en feiltagelse hadde skutt en fredelig nordafrikaner, Ahmed Bouchiki, på Lillehammer) ført for retten i 1974, da Oslo tinghus den gang ikke hadde stort nok rettslokale.

Til slutten av 1960-årene lå det to eldre bygårder her, den ene med adresse Kronprinsens gate 9, den andre med adresse Arbiens gate 8. I den gamle nr. 9 fikk Riksrevisjonen kontorer i 1939. Her hadde Nasjonal Samlings Bondegrupper (NSBG) kontorer. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske buntmakeren Awschey Iskin (f. 1877), gift med Frieda (f. Kuttner 1880). De hadde sønnen Ernst Iskin (34 år i 1942) som bodde i Palestina. Iskin arbeidet i «John Svedmans Konfeksjonsforretning» i Fredensborgveien 11. Han ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Frieda kom seg over til Sverige.

10. En annen del av Victoria terrasse-komplekset vis-à-vis nr. 9. Her hadde det beryktede norske Statspolitiet, ledet av «generalmajor» Karl A. Marthinsen, sitt hovedkontor 1943–45, og det var i kjelleren her at Statspolitiet drev utstrakt tortur av fanger. Det var til kontoret sitt her Marthinsen var på vei, da han 8. februar 1945 ble likvidert i Blindernveien. Også Grensepolitiet hadde kontorer her, men hadde hovedkvarter i den gamle gardekasernen i Kirkeveien 23b.

Her hadde senere kriminalpolitiet lokaler, og fra 1981–1994 Sentrum politistasjon.

17. Ingeniørenes Hus, forretnings- og kontorbygg i funksjonalistisk stil oppført 1931 (ark. Eivind Moestue og Ole Lind Schistad) etter konkurranse utlyst 1928. Her var det under krigen kontorer for Marineartillerizeugamt og Deutsche Arbeitsfront Amt Kriegsmarine, og dessuten Marine Standortoffiziersheim. Tilbygg 1981 med adresse Dronning Mauds gate 15 (ark. Lund & Slaatto A/S). Også lokaler for Afghanistans ambassade.