Forskjell mellom versjoner av «Josefines gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av Uranienborg som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat | + | '''Josefines gate,''' [[Homansbyen]]–[[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]], bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Skovveien]]. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av [[Uranienborg (løkke)|Uranienborg]] som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i [[Homansbyen]] ligger mellom Josefines gate og [[Underhaugsveien]] |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
'''9, 13, 15, 17, 21.''' Villaer som tilhører den opprinnelige Homansby-bebyggelsen, tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull, oppført 1858–62. De fleste husene Henrik Homan stod bak oppførelsen av, var opprinnelig forholdsvis små, og har senere blitt om- og påbygd, f.eks. den nygotiske nr. '''9,''' som fikk tilbygg og nytt trapperom 1900 ved ark. Henrik Bull. Nr. '''13,''' oppført 1860, er en av Homansbyens største villaer, stilmessig inspirert av franske middelalderslott, med runde hjørnetårn og gotiske detaljer. Nr. '''15''' tilhørte Andreas Munch (1811–84), senere Lauritz Sundt («Fyrstikk-Sundt», 1828–89), se [[Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik|Bryn–Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S.]] | '''9, 13, 15, 17, 21.''' Villaer som tilhører den opprinnelige Homansby-bebyggelsen, tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull, oppført 1858–62. De fleste husene Henrik Homan stod bak oppførelsen av, var opprinnelig forholdsvis små, og har senere blitt om- og påbygd, f.eks. den nygotiske nr. '''9,''' som fikk tilbygg og nytt trapperom 1900 ved ark. Henrik Bull. Nr. '''13,''' oppført 1860, er en av Homansbyens største villaer, stilmessig inspirert av franske middelalderslott, med runde hjørnetårn og gotiske detaljer. Nr. '''15''' tilhørte Andreas Munch (1811–84), senere Lauritz Sundt («Fyrstikk-Sundt», 1828–89), se [[Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik|Bryn–Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S.]] | ||
| − | '''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her | + | '''10.''' To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står på veggen her som markering av [[Homansbyen]], Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt. |
| − | '''12.''' | + | '''12.''' «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken Fosheim (1956–2018). |
'''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her. | '''13.''' Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her. | ||
| − | '''15.''' Oppført 1859 for | + | '''15.''' Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
| − | '''16.''' Villa oppført 1860. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben | + | '''16.''' Villa oppført 1860. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben «Hawk Club» holdt til her 1966–79. Siden 1979 har det vært viseklubb m.m. |
| − | '''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle | + | '''17.''' Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo. |
'''18.''' Oppført 1876 i pusset tegl, nyrenessansestil (ark. August Tidemand). Her holdt bl.a. ''Frøknerne Smith & Hall‘s Pigeskole'' til. | '''18.''' Oppført 1876 i pusset tegl, nyrenessansestil (ark. August Tidemand). Her holdt bl.a. ''Frøknerne Smith & Hall‘s Pigeskole'' til. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
'''21.''' En murvilla på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] og [[Underhaugsveien|Underhaugsveien,]] tegnet av G.A. Bull i 1865, under krigen rekvirert av tyskerne i 1942. | '''21.''' En murvilla på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] og [[Underhaugsveien|Underhaugsveien,]] tegnet av G.A. Bull i 1865, under krigen rekvirert av tyskerne i 1942. | ||
| − | '''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handlesagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; bodde her og også han drev kolonialforretning. I bakbygningen ligger bl.a. restauranten '' | + | '''23.''' «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot [[Hegdehaugsveien]], oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handlesagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; bodde her og også han drev kolonialforretning. I bakbygningen ligger bl.a. restauranten «Brasserie Blanche»''.'' Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] står her til minne om anleggelsen av [[Homansbyen]]. |
'''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club. | '''26.''' Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club. | ||
| − | '''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles | + | '''29.''' Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til [[Uranienborg terrasse]] kalles «Sevalden», oppkalt etter henne. |
| − | '''30.''' Sykehusbygning oppført for dr. Einar Lindboes (1876–1953) kirurgiske klinikk 1915 i nybarokk stil (ark. Victor Nordan). I 1928 ble Lindboe overlege ved [[Diakonhjemmet sykehus|Diakonhjemmet]], og i 1929 solgte han bygningen til Oslo kommune som trengte den til [[Ullevål sykehus]]’ kvinneklinikk. I mai 1930 åpnet Oslo kommunale kvinneklinikk (OKK) her med 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling. Virksomheten her ble avviklet i 1974, da ny kvinneklinikk ble tatt i bruk på Ullevål sykehus. I 1975 ble bygget rehabilitert og tatt i bruk som Josefinesgate distriktpsykiatriske senter (DPS). Ombygd til kontorer og rehabilitert i 2016. | + | '''30.''' Sykehusbygning oppført for dr. Einar Lindboes (1876–1953) kirurgiske klinikk 1915 i nybarokk stil (ark. Victor Nordan). I 1928 ble Lindboe overlege ved [[Diakonhjemmet sykehus|Diakonhjemmet]], og i 1929 solgte han bygningen til Oslo kommune som trengte den til [[Ullevål sykehus]]’ kvinneklinikk. I mai 1930 åpnet ''Oslo kommunale kvinneklinikk'' (OKK) her med 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling. Virksomheten her ble avviklet i 1974, da ny kvinneklinikk ble tatt i bruk på Ullevål sykehus. I 1975 ble bygget rehabilitert og tatt i bruk som ''Josefinesgate distriktpsykiatriske senter (''DPS). Ombygd til kontorer og rehabilitert i 2016. |
| − | '''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av Arkitektenes hus (nr. 34). | + | '''32.''' Trepaviljong oppført 1941 for ''Die Deutsche Schule in Oslo''; fra 1964 del av ''Arkitektenes hus'' (nr. 34). |
| − | '''34.''' Arkitektenes hus, opprinnelig tomannsbolig oppført 1877 i italienskinspirert nyrenessansestil (ark. Niels S. D. Eckhoff). Bygningen har rommet flere skoler, først ''Frk. Conradis Pikeskole'', deretter Hallings pikeskole (1895–25), ''Rudolf Steinerskolen'' (1927–36) og under den annen verdenskrig ''Die Deutsche Schule in Oslo''. Tyskerne brukte både det gamle murhuset og tilbygget i tre som skolen fikk bygd ved siden av i 1941. Trepaviljongen ble i 1946 solgt til selskapet Oscars gate 29 A/S, som leide den ut til Kirkedepartementet. I årene rundt 1950 ble den brukt til tannlegekurs, før Arkitektforeningen overtok i 1956. Først i 1972 var hele bygningen inkludert nr. 32 overtatt av Arkitektforeningen. | + | '''34.''' ''Arkitektenes hus,'' opprinnelig tomannsbolig oppført 1877 i italienskinspirert nyrenessansestil (ark. Niels S. D. Eckhoff). Bygningen har rommet flere skoler, først ''Frk. Conradis Pikeskole'', deretter ''[[Hallings Skole|Hallings pikeskole]]'' (1895–25), ''Rudolf Steinerskolen'' (1927–36) og under den annen verdenskrig ''Die Deutsche Schule in Oslo''. Tyskerne brukte både det gamle murhuset og tilbygget i tre som skolen fikk bygd ved siden av i 1941. Trepaviljongen ble i 1946 solgt til selskapet Oscars gate 29 A/S, som leide den ut til Kirkedepartementet. I årene rundt 1950 ble den brukt til tannlegekurs, før Arkitektforeningen overtok i 1956. Først i 1972 var hele bygningen inkludert nr. 32 overtatt av Arkitektforeningen. |
'''37.''' Tomannsbolig oppført 1875 (ark. Niels Eckhoff) i nyrenessansestil. Nå Portugals ambassade. | '''37.''' Tomannsbolig oppført 1875 (ark. Niels Eckhoff) i nyrenessansestil. Nå Portugals ambassade. | ||
Revisjonen fra 31. jul. 2018 kl. 14:24
Josefines gate, Homansbyen–Uranienborg, bydel Frogner, fra Pilestredet til Skovveien. Oppkalt 1864 etter dronning Josefine (1807–76), gift med kong Oscar 1, som ble konge 1844. Gaten ble først anlagt på den delen av Uranienborg som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat Henrik Homan, gatens vestlige del ble anlagt 1883. De eldste villaene i Homansbyen ligger mellom Josefines gate og Underhaugsveien
Bygninger m.m.:
1. Leiegårdsvilla bygd av og for snekkermester Jens Johan Rudi i 1869; to og en halv etasje i enkel nygotisk stil.
5. Tomannsbolig oppført for brødrene Homan 1866 (ark. Paul Due) i nygotisk stil.
7. Villa oppført 1866 i nygotisk stil (ark. Georg A. Bull), først bebodd av krigsskolens overlærer Axel Sophus Guldberg (1838–1913). Senere lå Venezuelas ambassade her. Fra 1992 var det her barneteaterskole og andre kulturaktiviteter. Nå tilhører villaen arkitekt Reiulf Ramstad.
9, 13, 15, 17, 21. Villaer som tilhører den opprinnelige Homansby-bebyggelsen, tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull, oppført 1858–62. De fleste husene Henrik Homan stod bak oppførelsen av, var opprinnelig forholdsvis små, og har senere blitt om- og påbygd, f.eks. den nygotiske nr. 9, som fikk tilbygg og nytt trapperom 1900 ved ark. Henrik Bull. Nr. 13, oppført 1860, er en av Homansbyens største villaer, stilmessig inspirert av franske middelalderslott, med runde hjørnetårn og gotiske detaljer. Nr. 15 tilhørte Andreas Munch (1811–84), senere Lauritz Sundt («Fyrstikk-Sundt», 1828–89), se Bryn–Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S.
10. To etasjes bygning med tårn, oppført 1877 av og for ingeniør Jens T. P. Vogt (1830–92); hans sønn, forfatteren Nils Collett Vogt, (1864–1937) vokste opp her. Også professor Sophus Bugge (1833–1907) bodde i huset som leieboer omkring 1900. Et av Oslo Byes Vels blå skilt står på veggen her som markering av Homansbyen, Nordens første villaby og dikteren Nils Collett Vogt.
12. «Rudolf Steiner-huset», hus for Oslo-gruppen av Antroposofisk selskap i Norge. Opprinnelig en eldre murvilla, ombygd 1956 (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach). Huset ble med dette det første hus i Norge i goetheanistisk stil. Det inneholder bibliotek, møtelokaler og bokhandel. Fra 1992 inneholdt bygningen også Minkens barne- og ungdomsteater, startet og drevet av skuespilleren Minken Fosheim (1956–2018).
13. Oppført 1860, (ark. G. A. Bull) Villa i pusset tegl, oppført som enebolig (ombygd til tomannsbolig 1906). Bygd i fransk nygotikk med rundt hjørnetårn med spir. Homansbyens kanskje fineste villa. Første eier var advokat Niels A. Nicolaysen (1832–96). I begynnelsen av 1900-tallet bodde geologen Amund Helland (1846–1918) her.
15. Oppført 1859 for enkemadam Grethe Juul (1802–75) (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl i eng. nygotikk. Husets andre eier var Grethe Juuls svigersønn Andreas Munch (1811–84). I 1872 solgt til familien Hurum; komponisten Alf Hurum (1882–1972) testamenterte huset til norske musikkpedagoger. Huset disponeres nå av Oslo Musikklærerforening. Det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
16. Villa oppført 1860. Fra 1920-årene er villaen brukt som selskapslokaler. Nattklubben «Hawk Club» holdt til her 1966–79. Siden 1979 har det vært viseklubb m.m.
17. Oppført 1859, (ark. G. A. Bull). Villa i pusset tegl. Husets første eier var professor i teologi Carl Paul Caspari (1814–92), far til dikteren Theodor Caspari 1853–1948), nå barnehage. Under krigen skulle «Kern Sprachschule» holde til her, men dette ble antatt å være et dekke for Gestapo.
18. Oppført 1876 i pusset tegl, nyrenessansestil (ark. August Tidemand). Her holdt bl.a. Frøknerne Smith & Hall‘s Pigeskole til.
20. Treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1876, tegnet av arkitekt August Tidemand, ofte kalt «bypaleet». En eier ønsket å rive gården i 1980-årene, og lot den forfalle sterkt. Bevaringsmyndighetene tillot imidlertid ikke riving, og gården ble fint pusset opp, fikk et nytt tilbygg på baksiden samt underjordisk garasje.
21. En murvilla på hjørnet av Hegdehaugsveien og Underhaugsveien, tegnet av G.A. Bull i 1865, under krigen rekvirert av tyskerne i 1942.
23. «Syvertsenhjørnet», hjørnegård mot Hegdehaugsveien, oppført i to etasjer 1863 av byggmester C. Johnsen for handlesagent Ludvig Johan Weltzin, som drev kolonialforretning i gården. Den neste gårdeieren Olaus Syvertsen bygde på en tredje etasje; bodde her og også han drev kolonialforretning. I bakbygningen ligger bl.a. restauranten «Brasserie Blanche». Et av Oslo Byes Vels blå skilt står her til minne om anleggelsen av Homansbyen.
26. Leiegård i to og en halv etasje, oppført 1879 av og for arkitekt Christian Linthoe (1845–1927). Den var i familiens eie til den ble solgt 1952 til Trampbrødrene som lokaler til Travellers’ Club.
29. Nyromansk tomannsbolig fra 1870 (byggmester Hans Olsen). Her bodde i mange år enkefru Karen Margrethe Sevaldson (1823–1900); den lille gangveien langs huset til Uranienborg terrasse kalles «Sevalden», oppkalt etter henne.
30. Sykehusbygning oppført for dr. Einar Lindboes (1876–1953) kirurgiske klinikk 1915 i nybarokk stil (ark. Victor Nordan). I 1928 ble Lindboe overlege ved Diakonhjemmet, og i 1929 solgte han bygningen til Oslo kommune som trengte den til Ullevål sykehus’ kvinneklinikk. I mai 1930 åpnet Oslo kommunale kvinneklinikk (OKK) her med 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling. Virksomheten her ble avviklet i 1974, da ny kvinneklinikk ble tatt i bruk på Ullevål sykehus. I 1975 ble bygget rehabilitert og tatt i bruk som Josefinesgate distriktpsykiatriske senter (DPS). Ombygd til kontorer og rehabilitert i 2016.
32. Trepaviljong oppført 1941 for Die Deutsche Schule in Oslo; fra 1964 del av Arkitektenes hus (nr. 34).
34. Arkitektenes hus, opprinnelig tomannsbolig oppført 1877 i italienskinspirert nyrenessansestil (ark. Niels S. D. Eckhoff). Bygningen har rommet flere skoler, først Frk. Conradis Pikeskole, deretter Hallings pikeskole (1895–25), Rudolf Steinerskolen (1927–36) og under den annen verdenskrig Die Deutsche Schule in Oslo. Tyskerne brukte både det gamle murhuset og tilbygget i tre som skolen fikk bygd ved siden av i 1941. Trepaviljongen ble i 1946 solgt til selskapet Oscars gate 29 A/S, som leide den ut til Kirkedepartementet. I årene rundt 1950 ble den brukt til tannlegekurs, før Arkitektforeningen overtok i 1956. Først i 1972 var hele bygningen inkludert nr. 32 overtatt av Arkitektforeningen.
37. Tomannsbolig oppført 1875 (ark. Niels Eckhoff) i nyrenessansestil. Nå Portugals ambassade.