Holmenkollbanen

Revisjon per 6. nov. 2020 kl. 20:40 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Fra åpningen av Holmenkollbanen på Slemdal stasjon 16. mars 1898. . Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons

Holmenkollbanen, forstadsbane fra Stortinget til Frognerseteren. Den er 14,25 km lang og har 21 stasjoner. Holmenkollbanen trafikkeres av linje 1 (Frognerseteren–Helsfyr/Bergkrystallen).

Opprinnelig ble banen anlagt og drevet av det private selskapet A/S Holmenkolbanen. Strekningen MajorstuenSlemdal (3,4 km) åpnet 16. mars 1898 som landets første elektriske forstadsbane. Til Besserud (6,5 km) 31. mai samme år. Forlenget til Holmenkollen 1915, som første etappe på det som den gangen ble kalt Tryvannsbanen til Frognerseteren (11,7 km) 1916. Tunnelen Majorstuen–Valkyrie plassNationaltheatret (1,92 km) ble åpnet 1928. Tunnelen Nationaltheatret–Stortinget åpnet 1987.

Da banen ble åpnet, hadde den tre betjente stasjoner, Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen (den som nå heter Besserud), litt senere kom Vettakollen til. På Slemdal og Holmenkollen/Besserud ble det oppført dragestils-stasjonsbygninger i laftet tømmer (ark. Paul Due). Administrasjonen holdt til på Slemdal, men flyttet 1912 til en stor nyoppført stasjonsbygning i nybarokk på Vinderen (ark. Carl Michalsen). Da banen ble forlenget til Frognerseteren, ble de nye stasjonsbygningene, bortsett fra Lillevann stasjon, tegnet av arkitekt Erik Glosimodt i tidens populære nasjonale nybarokk. Stasjonsbygningen på Lillevann er et ombygd vognskjul som opprinnelig stod på Besserud. En av de opprinnelige holdeplassene, Engerjordet mellom Ris og Slemdal, ble nedlagt i 1935.

2009–10 ble banen ombygd med strømskinne. Strekningen Besserud–Frognerseteren var stengt i halvannet år, og den nedre delen omtrent halvparten så lenge. Dette ble gjort som en forberedelse til Ski-VM 2011. Holmenkollbanen ble imidlertid ikke ombygd til full T-banestandard. Planovergangene ble beholdt, samtidig som plattformene heller ikke ble forlenget. Banen ble dermed den første med kombinasjonen planoverganger og strømskinne. Ved overgangen til strømskinne og nye vogner ble nedadgående holdeplass på Gulleråsen stengt pga. manglende sikkerhet ved av- og påstigning.