Forskjell mellom versjoner av «Det Mosaiske Trossamfund»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(rettet feil geotag)
Linje 1: Linje 1:
 
'''Det Mosaiske Trossamfund''''','' den jødiske menighet i Oslo, senter for det jødiske religiøse liv i Norge. Trossamfunnet ble etablert i 1892. I 1917 ble det opprettet en jødisk menighet nummer to i Kristiania (Den Israelittiske Menighet), som gikk inn i Det Mosaiske Trossamfund igjen i 1939. Trossamfunnet har ca. 750 medlemmer (2017). Tallet på mosaiske trosbekjennere i Norge er ca. 2000. Ifølge folketellingen i 1946 oppgav 559 at de var mosaiske trosbekjennere; i 1950 var tallet 836.   
 
'''Det Mosaiske Trossamfund''''','' den jødiske menighet i Oslo, senter for det jødiske religiøse liv i Norge. Trossamfunnet ble etablert i 1892. I 1917 ble det opprettet en jødisk menighet nummer to i Kristiania (Den Israelittiske Menighet), som gikk inn i Det Mosaiske Trossamfund igjen i 1939. Trossamfunnet har ca. 750 medlemmer (2017). Tallet på mosaiske trosbekjennere i Norge er ca. 2000. Ifølge folketellingen i 1946 oppgav 559 at de var mosaiske trosbekjennere; i 1950 var tallet 836.   
  
Trossamfunnet hadde sitt første lokale i [[Mariboes gate]] 10. Deretter etablerte man synagoge i [[Osterhaus’ gate|Osterhausgaten]]. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfund til i [[Østre Elvebakke]] 4 ved [[Akerselva]]. Dagens synagoge i [[Bergstien]] ble oppført 1918 (ark. Herman Herzog). Synagogen ble innviet 21. mai 1920. Over inngangen står et sitat fra Tanak på hebraisk: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag». I synagogen holdes flere gudstjenester på sabbaten og jødiske helligdager, der feires overgangsriter som Bar Mitzva, brylluper og andre fester, og der møtes jødiske menn til morgenbønn. Ved siden av ligger Det Mosaiske Trossamfunds samfunnshus, oppført 1960 (ark. Odd Borgrud Pedersen). Det Mosaiske Trossamfunn hadde sin første gravlund på [[Sofienberg gravlund|Sofienberg]], anlagt 1869. I 1912 flyttet gravlunden til [[Helsfyr gravlund|Helsfyr]].
+
Trossamfunnet hadde sitt første lokale i [[Mariboes gate]] 10. Deretter etablerte man synagoge i [[Osterhaus’ gate|Osterhausgaten]]. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfund til i [[Østre Elvebakke]] 4 ved [[Akerselva]]. Dagens synagoge i [[Bergstien]] ble oppført 1918 (ark. Herman Herzog). Synagogen ble innviet 21. mai 1920. Over inngangen står et sitat fra Tanak på hebraisk: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag». Vegger og vinduer bemalt av Elieser Bersohn. I synagogen holdes flere gudstjenester på sabbaten og jødiske helligdager, der feires overgangsriter som Bar Mitzva, brylluper og andre fester, og der møtes jødiske menn til morgenbønn. Ved siden av ligger Det Mosaiske Trossamfunds samfunnshus, oppført 1960 (ark. Odd Borgrud Pedersen). Det Mosaiske Trossamfunn hadde sin første gravlund på [[Sofienberg gravlund|Sofienberg]], anlagt 1869. I 1917 flyttet gravlunden til [[Helsfyr gravlund|Helsfyr]].
  
 
Menigheten driver sosiale og kulturelle aktiviteter, som barnehage, religionsskole og aldershjem, foredragsvirksomhet og et utstrakt informasjonsarbeid. Michael Melchior var menighetens rabbiner fra 1980 og er fra 1999 dens overrabbiner. Hans sønn, Yoav Melchior, er i dag rabbiner i Oslo.
 
Menigheten driver sosiale og kulturelle aktiviteter, som barnehage, religionsskole og aldershjem, foredragsvirksomhet og et utstrakt informasjonsarbeid. Michael Melchior var menighetens rabbiner fra 1980 og er fra 1999 dens overrabbiner. Hans sønn, Yoav Melchior, er i dag rabbiner i Oslo.
  
Den Israelittiske Menighet bygde 1919–20 en synagoge i [[Calmeyers gate]] 15b, innviet 1921 (ark. Erik Fjell). De to jødiske menighetene gikk sammen igjen 1939. Synagogen ble stengt av Gestapo 1942. Etter krigen ønsket ikke menigheten å benytte dette huset til synagoge, og det var siden kontor og lager. Det ble solgt 1981, men en del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfunn etter 2000. I 2007 åpnet [[Jødisk Museum i Oslo]] her.  
+
Den Israelittiske Menighet bygde 1919–20 en synagoge i [[Calmeyers gate]] 15b, innviet 1921 (ark. Erik Fjell). De to jødiske menighetene fusjonerte i 1939. Da ble synagogen i Calmeyergaten tatt ut av bruk som synagoge, men fortsatte som jødisk samfunnshus og kontor. Ble stengt av Gestapo 1942. Etter krigen ønsket ikke menigheten å benytte dette huset til til egen virksomhet, og det var siden kontor og lager. Det ble solgt 1981, men en del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfunn etter 2000. I 2007 åpnet [[Jødisk Museum i Oslo]] her.  
  
 
I 1940 bodde det om lag 1800 jøder i Norge. Omtrent halvparten rømte til Sverige under okkupasjonen. Ca. 770 jøder ble deportert fra Norge til tyske tilintetgjørelsesleirer under krigen; bare 34 overlevde. Et minnesmerke over norske Holocaust-ofre ble avduket på Akershusstranda i 2000.  
 
I 1940 bodde det om lag 1800 jøder i Norge. Omtrent halvparten rømte til Sverige under okkupasjonen. Ca. 770 jøder ble deportert fra Norge til tyske tilintetgjørelsesleirer under krigen; bare 34 overlevde. Et minnesmerke over norske Holocaust-ofre ble avduket på Akershusstranda i 2000.  
 
[[Kategori:Synagoger]]
 
[[Kategori:Synagoger]]
 
{{#coordinates:primary|59.925807|10.743263|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.925807|10.743263|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Revisjonen fra 7. mai 2020 kl. 22:35

Det Mosaiske Trossamfund, den jødiske menighet i Oslo, senter for det jødiske religiøse liv i Norge. Trossamfunnet ble etablert i 1892. I 1917 ble det opprettet en jødisk menighet nummer to i Kristiania (Den Israelittiske Menighet), som gikk inn i Det Mosaiske Trossamfund igjen i 1939. Trossamfunnet har ca. 750 medlemmer (2017). Tallet på mosaiske trosbekjennere i Norge er ca. 2000. Ifølge folketellingen i 1946 oppgav 559 at de var mosaiske trosbekjennere; i 1950 var tallet 836.

Trossamfunnet hadde sitt første lokale i Mariboes gate 10. Deretter etablerte man synagoge i Osterhausgaten. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfund til i Østre Elvebakke 4 ved Akerselva. Dagens synagoge i Bergstien ble oppført 1918 (ark. Herman Herzog). Synagogen ble innviet 21. mai 1920. Over inngangen står et sitat fra Tanak på hebraisk: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag». Vegger og vinduer bemalt av Elieser Bersohn. I synagogen holdes flere gudstjenester på sabbaten og jødiske helligdager, der feires overgangsriter som Bar Mitzva, brylluper og andre fester, og der møtes jødiske menn til morgenbønn. Ved siden av ligger Det Mosaiske Trossamfunds samfunnshus, oppført 1960 (ark. Odd Borgrud Pedersen). Det Mosaiske Trossamfunn hadde sin første gravlund på Sofienberg, anlagt 1869. I 1917 flyttet gravlunden til Helsfyr.

Menigheten driver sosiale og kulturelle aktiviteter, som barnehage, religionsskole og aldershjem, foredragsvirksomhet og et utstrakt informasjonsarbeid. Michael Melchior var menighetens rabbiner fra 1980 og er fra 1999 dens overrabbiner. Hans sønn, Yoav Melchior, er i dag rabbiner i Oslo.

Den Israelittiske Menighet bygde 1919–20 en synagoge i Calmeyers gate 15b, innviet 1921 (ark. Erik Fjell). De to jødiske menighetene fusjonerte i 1939. Da ble synagogen i Calmeyergaten tatt ut av bruk som synagoge, men fortsatte som jødisk samfunnshus og kontor. Ble stengt av Gestapo 1942. Etter krigen ønsket ikke menigheten å benytte dette huset til til egen virksomhet, og det var siden kontor og lager. Det ble solgt 1981, men en del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfunn etter 2000. I 2007 åpnet Jødisk Museum i Oslo her.

I 1940 bodde det om lag 1800 jøder i Norge. Omtrent halvparten rømte til Sverige under okkupasjonen. Ca. 770 jøder ble deportert fra Norge til tyske tilintetgjørelsesleirer under krigen; bare 34 overlevde. Et minnesmerke over norske Holocaust-ofre ble avduket på Akershusstranda i 2000.