Blankvann landskapsvernområde

Revisjon per 15. okt. 2019 kl. 12:02 av KAT (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Blankvann landskapsvernområde, opprettet 14. juni 2002, omfatter i alt 3342 daa i området rundt Blankvann. Grensene for det nokså sirkelrunde verneområdet går fra Slaktern i sør til Kobberhaughytta i nord og fra Svartorseter i vest og nesten til Lørenseter i øst.

Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et vakkert skog- og kulturlandskap med instruktiv geologi, interessant vannsystem, spesielle naturlige vegetasjonstyper, urterike enger og en artsrik flora med sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Topografien er småkupert med flere små myrer og vann. Blankvann utgjør et naturlig midtpunkt i området. Berggrunnen består av kalkrike bergarter fra kambrosilurtiden og av ulike gang-, dyp- og dagbergarter. Skog preger det meste av landskapet, med store områder med lågurtskog og blåbærgranskog. Særlig knyttet til søkk og drag finnes stort innslag av rik sump- og myrvegetasjon. Tre gamle plasser, Blankvannsbråten, Svartorseter og Slakteren, ligger i landskapsvernområdet. Enger og hagemarkpregete skogspartier, tilknyttet plassene, har svært rik flora med mange sjeldne plantearter. Fire områder rundt de gamle plassene innen landskapsvernområdet har egne bestemmelser om plantefredning. Det gjelder et område øst for Svartorseter, to områder nord og sør for Blankvannsbråten og et område i rundt Slaktern.

Berggrunnsforholdene er interessante, fordi man kan si at et større flak med kalkrike kambrosiluriske sedimentbergarter «flyter» i mer næringsfattige permiske lavaer. Dette bidrar til det karakteristiske for området, som er et stort mangfold av floristisk rike og velutviklede vegetasjonstyper. Fra gammelt av har det vært drevet gårdsbruk her og i tilknytning til de gamle gårdsbrukene, som fortsatt er i drift eller skjøttes, opptrer svært frodige og artsrike engsamfunn. De urterike blomsterengene representerer de siste rester av slåtteengsamfunn som en gammel driftsform som preget kulturlandskapet. Noen av engene er underlagt spesiell plantelivsfredning for å hindre bruk som kan redusere artsmangfoldet.

Omtrent 370 arter av høyere planter er registrert i landskapsvernområdet og de to tilknyttede naturreservatene Karusputten og Lørensetertjern. Mange av plantene er meget sjeldne og bare knyttet til naturlig næringsrike forhold. Plantegeografisk er også området interessant, fordi arter med forskjellig utbredelsesmønster vokser her. Flere varmekjære arter har sin nordligste utbredelse i Blankvannsområdet.

Blankvann er en spesiell innsjø. Stort innhold av kalsium gjør bunnvannet tungt. Stort dyp og skjermet beliggenhet fører til at vannmassene ikke røres om helt ned til dyplagene, slik tilfellet er i mange innsjøer. Engene på de gamle plassene holdes åpne ved slått og beite.

Området spiller en sentral rolle for det tradisjonelle markafriluftslivet. Det går flere merkede stier og løyper gjennom landskapsvernområdet, som lett nås fra de fleste innfallsportene til Marka.