Forskjell mellom versjoner av «Aker sykehus»

 
(24 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
+
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|''Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
'''Aker sykehus,''' [[Trondheimsveien]] 235, etablert 1895 som sykehus for Aker herred. Etter kommunesammenslåingen i 1948 «østkantsykehuset» i Oslo. Gjennom sykehusreformen av 2001 gikk sykehuset fra kommunalt til statlig eierskap.
+
'''Aker sykehus''', [[Trondheimsveien]] 235, etablert 1895 på [[Tonsen gård]] som sykehus for [[Aker herred]]. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus
Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus]] til [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus]]. Et vedtak om nedleggelse som lokal- og regionsykehus i 2010, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. (Sykehuset var inntil dette lokalsykehus for bydelene [[Alna (bydel)|Alna]] og [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], samt regionsykehus for Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn.) Kapasitetsproblemer på Ahus og sterk befolkningsvekst i Oslo gjorde at planer om avvikling og salg av Aker måtte reverseres. Ifølge gjeldende målbilde skal Oslo Universitetssykehus HF utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.
 
  
==== 1885–1905: Etableringsfasen ====  
+
==== Organisering ====
[[Tonsen gård]] ble kjøpt av Aker herred i 1885, og to år senere tatt i bruk som «Fattiggaard», en anstalt der fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Andelen arbeidsudyktige økte gradvis, og anstalten fikk tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem. Da Aker sykehus flyttet fra Neubergløkken til Tonsen gård i 1895, gikk anstalten inn i sykehusdriften som pleieavdeling. Det nye Aker sykehus, en toetasjes murbygning revet på 1960-tallet, ble tatt i bruk 1. juli 1895. Her var like mange pasientsenger som på Neubergløkken (28), og i tillegg plass for 37 «Lemmer», dvs. gamle og pleietrengende. Et lite parkanlegg ble anlagt på nordsiden av bygningen og en frukthave opparbeidet på sydsiden. Langs innkjørselen fra Trondheimsveien ble det plantet en allé.  
+
Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med [[Radiumhospitalet]], [[Rikshospitalet]], [[Ullevål sykehus]], [[Gaustad sykehus|Gaustad]] og [[Dikemark sykehus]] til [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus HF (OUS)]]. Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. [[Vor Frue Hospital]] ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også [[Solvang helsehus|Solvang sykehjem]] ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    
  
==== 1905–1914: Epidemipaviljonger og parkanlegg ====
+
==== Historikk ====
Sykehuset fikk kritikk for sanitære forhold, trangboddhet og dårlig mat. Aker herred erkjente at institusjonen trengte bedre forhold. I 1911 kom bevilgninger til nybygg, i mellomtiden hadde kommunen (i 1910) kjøpt [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]]. Våningshuset ble innredet som bolig for sykehusets bestyrer og kirurgiske overlege, jordveien ble et tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Datidens mest produktive sykehusarkitekt, Victor Nordan, ble engasjert for å utarbeide en generalplan for den videre ekspansjon. I 1914 stod første fase ferdig: økonomibygning (bygning 3), tuberkuloseavdeling, skarlagensfeberpaviljong (bygning 9), difteripaviljong (bygning 8), observasjonspaviljong (bygning 22), i tillegg til flere andre bygninger som siden er revet. Det ble opparbeidet plener og en allé langs sykehusets hovedakse.  
+
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|580x580px|''Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
 +
Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på [[Galgeberg]] (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i [[Grønlandsleiret]] (Leret) 19 A(1838–47), på [[Neubergløkken]] i [[Neuberggata|Neuberggaten]] 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se [[Kolderups vei]] ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).
  
==== 1918–1938: Ny hovedbygning og økonomibygning ====
+
Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|601x601pk|Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
  
I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet til to andre steder i kommunen, og Aker var heretter kun sykehus. I 1921 ble en ny epidemipaviljong rettet mot tyfus og poliomyelitt (bygning 21) oppført. Sykehusets nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (bygning 5) og et nytt sentralfyrhus (bygning 42) stod ferdig i 1924. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. Fra samme år kunne sykehuset tilby en egen treårig sykepleierutdanning. Kommunearkitekten tegnet i 1934 forslag til ny økonomibygning med kjøkken og vaskeri, samt til ombygging av den eldre økonomibygningen (bygning 3) til bruk for medisinsk avdeling. Med den nye økonomibygningen (bygning 41, revet 2019) som sto ferdig i 1938, hadde funksjonalismen gjort sitt inntog Aker.  
+
I 1910 kjøpte kommunen [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen ([[Blå skilt|Blått skilt]]) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   
 +
==== 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht ====
 +
[[Fil:Aker sykehus 1964.jpg|miniatyr|600x600pk|Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS]]
 +
Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til [[Berg skole|Berg videregående]] skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt ''Sinzen Kriegslazarett''. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] i [[Lørenveien]] rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil Berg skole.
  
==== 1940–1945: Krigslasarett for Wehrmacht ====
+
==== Etterkrigstid  ====
Rett etter okkupasjonen ble det beordret at Aker sykehus måtte evakueres innen 1. mai. Tyskerne skulle benytte sykehuset som sitt sentrale krigslasarett i Norge. Det ble satt i gang en omfattende byggevirksomhet: 
+
[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg|miniatyr|917x917px|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".
  
Et stort, firefløyet laftet og panelt anlegg på støpte kjellere (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som ''Hautklinik'' (i praksis avdeling for veneriske sykdommer). Brakkeanlegget ble sannsynligvis tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91), som tjenestegjorde ved Heeresbaudienststelle Oslo, og oppført av den norske entreprenøren Carl Johan Gregersen.  
+
==== Fredninger ====
 +
I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).  
  
I løpet av 1943 ble kjøkkendelen av bygning 41 utvidet og tilbygget med to spisesaler, og ved sykehusets hovedadkomst ble det oppført en teglsteinsbygning (bygning 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. Mot slutten av 1944 var to store bygninger (bygning 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del. Bygningene var prosjektert hhv som legeboliger og sykepleierhjem, men begge ble under oppførelsen omprogrammert til sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere. Bygningene ble tegnet av Siegfried Reitz og i stor grad oppført av norske firmaer. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] tatt i bruk som sykeavdelinger. 
+
[[Kategori:Sykehus]]
  
7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. Da de tyske pasientene var blitt overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, ble anlegget vasket og satt såpass i stand at Aker sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på [[Berg skole]]. 
 
 
==== Etterkrigstid: Modernisme og brudd ====
 
Etter 8. mai 1945 ble brakkeanlegget som hadde vært ''Hautklinik'', nå med adresse Sinsenveien 76, i  noen måneder brukt som kaserne av 75. seksjon av General British Hospital. Fra januar 1946 huset det et statlig evakueringssykehus, og fra mai samme år også Registreringssentralen for omskoling. Først disponerte sentralen bare østfløyen, men fra 1. november 1947 hele anlegget. Anlegget lå på sykehusets grunn, men selve bygningen ble i 1948 kjøpt av Sosialdepartementet.
 
 
Da Aker og Oslo i 1948 ble slått sammen, gikk Aker fra å være kommunens store sykehus til å bli «østkantsykehuset» i Oslo. Krigstidens bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble bygning 27 videreført som indremedisinsk, siden som sosialmedisinsk avdeling, mens bygning 60 kom i bruk som sykepleierskole og elevhjem. 
 
 
Da Sinsenveien 76 ble utskilt fra sykehuset, ble det tatt i bruk som Registreringssentralen for omskoling. Sentralens målgruppe var først krigsskadde sjøfolk, ofte tuberkuløse, som ikke hadde helse til å fortsette i yrket. Ambisjonen var å hjelpe dem til et nytt yrke med utgangspunkt i endrede forutsetninger. I løpet av 1946 ble også andre grupper av krigsskadde rekruttert: Militære, politiske fanger og flyktninger, evakuerte fra Finnmark og andre sivile som var blitt skadd eller syke på grunn av krigshandlingene. Fra 1948 kom sivilt skadelidte kom til å utgjøre en stadig økende andel. Siktemålet forble å forberede klientene til et nytt yrke, også etter at Registreringssentralen i 1955 skiftet navn til ''Statens attføringsinstitut''t, senere [[Senter for yrkesmessig attføring]].
 
 
1950-årene innledet en ekspansiv fase der arkitektene Morseth & Wiel Gedde tegnet mye for sykehuset: Syd på området ble det i 1950-årene oppført fem blokker med søsterboliger, senere ytterligere fem. I 1958 hadde sykehuset fått en ny inngangspaviljong (bygning 43, den såkalte Rondellen) med tydelig tilsiktet landemerkekarakter, og i 1962 stod høyblokken for de medisinske avdelingene (bygning 6) ferdig. Personalbarnehager ble bygget fra 1965.
 
Mot slutten av 1960-årene ble bygning 3 og 5 sammenbygget ved tilføyelsen av nytt operasjonsbygg (bygning 10) og ny fødeavdeling (bygning 2), slik at det oppstod en stor karré. Helt vest på området ble siste rest av gårdsdriften, i området syd for bygning 27 og 60, avviklet, for å gi plass for arkitekt Gert Walter Thuesens karakteristiske sykepleierskole med internat (bygning 79 og 80), innviet i 1970. I 1997/98 ble den østre fløyen på kirurgibygningen ytterligere forlenget med to bygninger: vinkelbygget og et nytt psykiatribygg.
 
 
==== Fredninger  ====
 
I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) vedtaksfredet som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern.
 
 
==== Ny storbylegevakt  ====
 
I 2020 er det under oppførelse ny storbylegevakt i området der bygning 41 lå inntil 2019. Motsatt sykehuset, som siden 2002 har hatt statlig eierskap, oppføres legevakten med Oslo kommune (ved Omsorgsbygg Oslo KF) som byggherre.
 
 
[[Kategori:Sykehus]]
 
 
__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
 
__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
{{#coordinates:primary|59.9401837|10.796132|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 

Nåværende revisjon fra 15. feb. 2023 kl. 07:59

Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / Creative Commons

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, etablert 1895 på Tonsen gård som sykehus for Aker herred. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus

Organisering

Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Gaustad og Dikemark sykehus til Oslo universitetssykehus HF (OUS). Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også Solvang sykehjem ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    

Historikk

Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på Galgeberg (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret (Leret) 19 A(1838–47), på Neubergløkken i Neuberggaten 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og Nordre Sinsen gård som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se Kolderups vei ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).

Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.

I 1910 kjøpte kommunen Nordre Sinsen gård og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen (Blått skilt) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   

1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht

Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS

Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til Berg videregående skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt Sinzen Kriegslazarett. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå Sinsenveien 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole i Lørenveien rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

Etterkrigstid

Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten.

Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

Fredninger

I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).