Sinsenveien

Sinsenveien, Sinsen/Refstad, bydel Grünerløkka og Bjerke, fra Trondheimsveien til Refstad allé, fra Lørenveien til Ringveien langs den sørøstlige delen av Sinsen hageby. Veien er en gammel gårdsvei forbi Sinsen-gårdene; navnet stadfestet 1904. Opprinnelig var veien en del av Trondheimsveien som ble nedlagt 1868, en tid kalt Gamle Trondhjemsvei. Veien ble noe omlagt i 1900 ved byggingen av Gjøvikbanen, som den passerer under. Lengst sør er veien preget av industri- og blokkbebyggelse fra 1930-årene (Sinsenbyen). På oversiden av Gjøvikbanen småhusbebyggelse og sør for Ringveien næringsbygg. Ringveien (Ring 3) krysses på en bro; nord for denne er det småhusbebyggelse på Refstad. Fra Sinsenveien til Olaf Schous vei i Sinsenbyen, like sør for Gjøvikbanen går Rødstuveien.

Bygninger m.m.:

14. En av funkisblokkene i Sinsenbyen. I femte etasje her bodde Else Wendel (1914–75), som fra 1944 hadde Milorg-sabotører i dekning i leiligheten sin etter at mannen hennes Arne, hadde måttet flykte til Sverige. En av karene i Oslogjengen, William Houlder, foreslo at de også kunne gjemme våpen, ammunisjon og sprengstoff her, noe hun gikk med på, så etter hvert var leiligheten og kjelleren hennes full av dette, samt fenghetter, lunter, kjemikalier og spesialutstyr. Else Wendel som ble kalt «Enka på Sinsen» etter at mannen måtte flykte, hadde alltid to giftpiller på seg, for hun visste at hun ville bli torturert og drept hvis Gestapo oppdaget hva hun hadde i leiligheten. På blokken står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om henne.

15. Fjellhaug skoler. Her ligger også Norsk Luthersk Misjonssambands hovedkontor.

44. Enebolig fra 1930-årene. Her skjedde et dobbeltdrap i 1998 som fikk mye omtale i tiden som fulgte. Et pensjonistektepar, hun på 67 og han på 70 år, ble knivdrept i sitt eget hjem 13. november dette året. En 28 år gammel narkoman som hadde utført ugjerningen, ble tatt med tyvegods fra åstedet i lommen.

45. Coop Norge SA Sinsen, tidligere ICA Norges og før det igjen Hakongruppens, hovedkontor.

53. Her lå Sinsen gård, gnr. 83/1. Her ligger også Nordpolen Industrier AS, skjermet bedrift med 23 plasser for psykisk utviklingshemmede.

56–74. Ti boligblokker på 3–4 etasjer med til sammen 474 leiligheter (388 1-roms, 82 2-roms og 4 3-roms), bygd i 1950-årene som personalboliger for Aker sykehus, arkitekter Morseth & Wiel Gedde. Opprinnelig var blokkene organisert som frittstående borettslag med OBOS som forretningsfører. I januar 2006 ble de kjøpt av Fredensborg Eiendom fra Oslo kommune.

70. Nordre Sinsen gård, gnr. 83/7.

76, Et stort, firefløyet laftet og panelt brakkeanlegg på støpte kjellere bygd som del av det tyske Sinzen Kriegslazarett (Aker sykehus), stod ferdig i 1942 som Hautklinik (avdeling for hud- og veneriske sykdommer), sannsynligvis tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910-91), som tjenestegjorde ved Heeresbaudienststelle i Oslo, og oppført av norsk entreprenør.

Her var det fra 1946 Statens Attføringssentral i Oslo, først under navnet Registreringssentralen for omskolering av sjøfolk, senere ble det her gitt opplæring og instruksjon til klienter innen alle yrkesgrupper. Fra 2000 rommet anlegget Løren avlastningstransittmottak, senere omdøpt til Refstad ankomsttransitt og senest Refstad ankomst- og transittmottak. Denne bruken opphørte i september 2020.

86. Tonsen transformatorstasjon, transformatorstasjon tatt i bruk da overføringsanlegg fra Kykkelsrudanlegget, landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg ble satt i drift i 1903. Langs den lange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Askim til Slemmestad i Røyken var det en rekke transformatorstasjoner, bl.a den på Tonsen. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og senere til Kristiania i de første tiårene av 1900-tallet. Det var det private selskapet Glommen Træsliberi som stod for utbyggingen av både ledningsnettet og transformatorstasjonene; den største av disse var Tonsen med to trasnformatorer. I 1917 erhvervet Aker kommune Rånåsfoss i Sørum, og startet byggingen av et nytt kommunalt kraftverk, ferdig i 1922. Samme år ble Aker Elektrisitetsverk etablert som et kommunalt selskap.

20. juli 1933 slo lynet ned i transformatorstasjonen, og både bygningen og installasjonene ble totalskadet, og hele Aker ble mørklagt. En ny transformatorstasjon stod ferdig oppført i 1934, arkitekt var Jørgen Berner.