Forskjell mellom versjoner av «Aker sykehus»

 
(38 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
+
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|''Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
'''Aker sykehus,''' [[Trondheimsveien]] 235, er fra 2009 en del av [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus]]. Det hadde 287 senger i 2010.
+
'''Aker sykehus''', [[Trondheimsveien]] 235, etablert 1895 på [[Tonsen gård]] som sykehus for [[Aker herred]]. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus
  
Sykehuset hadde frem til 2011 oppgaver som lokalsykehus og regionsykehus for hhv. bydelene [[Alna (bydel)|Alna]] og [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], og Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn. I tillegg hadde sykehuset kirurgiansvar for [[Lovisenberg sykehus|Lovisenberg]] sektor. Sykehuset hadde også enkelte regionoppgaver for Helse Sør-Øst.
+
==== Organisering ====
 
+
Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med [[Radiumhospitalet]], [[Rikshospitalet]], [[Ullevål sykehus]], [[Gaustad sykehus|Gaustad]] og [[Dikemark sykehus]] til [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus HF (OUS)]]. Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet Gaustad. [[Vor Frue Hospital]] ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også [[Solvang helsehus|Solvang sykehjem]] ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    
Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus]] til Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF skal ifølge et besluttet målbilde utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på [[Gaustad sykehus|Gaustad]] og et spesialisert kreftsykehus på [[Radiumhospitalet]], mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.
 
  
 
==== Historikk ====
 
==== Historikk ====
Sykehuset er oppført jordveien til gårdsbrukene [[Tonsen gård|Tonsen]] og [[Sinsen gård|Nordre Sinsen]] som [[Aker herred]] kjøpte i hhv. 1885 og 1910. Helt frem til 1940 var gårdsdriften en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. 1887 opprettet Aker herred fattiggård Tonsen gård. Det gamle sykehuset på Neubergløkken ble nedlagt 1895 og flyttet til Tonsen gård, og det nye [[Aker sykehus]], en toetasjes murbygning, ble tatt i bruk 1. juli samme år. 
+
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|580x580px|''Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
 +
Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på [[Galgeberg]] (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i [[Grønlandsleiret]] (Leret) 19 A(1838–47), på [[Neubergløkken]] i [[Neuberggata|Neuberggaten]] 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se [[Kolderups vei]] ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).
  
Mellom etableringen og okkupasjonen var sykehuset gjennom tre større byggeperioder, de to første forestått av den ledende sykehusarkitekten Victor Nordan. Da den første var sluttført i 1914, var det bl.a. oppført en økonomibygning (bygning 3) og tre epidemipaviljonger — for hhv. skarlagensfeber (bygning 9), difteri (bygning 8) og isolasjon (bygning 22), som skulle bli påbygd en etasje av okkupasjonsmakten. Annen byggeperiode, på første halvdel av 1920-tallet, omfattet dels den store kirurgibygningen (bygning 5), dels utvidelsen av paviljongmiljøet med en kombinert tyfus- og poliomyelittpaviljong (bygning 21). I mangel av pasienter i disse gruppene ble den benyttet til indremedisin, men rommet også sykepleierboliger i den høyere midtdelen. Difteripaviljongen hadde fått et tilbygg for farlige krupptilfeller, og det var også blitt oppført et fyrhus (bygning 42) med sentralt kjeleanlegg. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. 
+
Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|601x601pk|Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
 
Fra 1899 hadde Norske Kvinners Sanitetsforening avtale med sykehuset om å utdanne  sykepleiersker. Ved utvidelsen 1924 var behovet blitt så stort at foreningen ikke lenger kunne makte oppgaven, og det ble etablert en egen treårig sykepleierutdanning på Aker. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i [[Høgskolen i Oslo]]. Sykehuset hadde også i en periode egen skole for barsel- og spedbarnspleiere. Aker hjelpepleierskole ble 1986 slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole (nå en del av Holtet videregående skole). Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Solvang sykehjem, som ble drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, sorterer nå under bydel Alna.
 
  
==== Krigsårene ====
+
I 1910 kjøpte kommunen [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen ([[Blå skilt|Blått skilt]]) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 hadde sykehuset 476 pasienter. 1. mai ble sykehuset beslaglagt til krigslasarett. Pasientene ble først overført til andre sykehus samt Tåsen skole, deretter til Berg skole som ble stilt til disposisjon som sykehus.
+
==== 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht ====
 +
[[Fil:Aker sykehus 1964.jpg|miniatyr|600x600pk|Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS]]
 +
Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til [[Berg skole|Berg videregående]] skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt ''Sinzen Kriegslazarett''. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] i [[Lørenveien]] rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.
  
Tyskernes ''Kriegslazarett 901'' var et sykehus for tyske soldater i Norge og sårede fra ulike frontavsnitt samt sårede eller syke soldater i tysk krigsfangenskap. I de fem årene tyskerne disponerte sykehuset gjennomførte de en betydelig byggevirksomhet for å få det stort nok til sine behov. Foruten provisoriske brakker og om- og tilbygninger av eksisterende bygninger oppførte de fire bygninger som ennå står: Sinsenveien 76, et firefløyet anlegg for behandling av venerisk syke, bygning 20 med kontorer og poliklinikker, og to indremedisinske avdelinger, bygning 27 og 60. Bygningene ble tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91), og i stor grad oppført av norske firmaer. Det ble også i ukjent omfang benyttet sovjetiske krigsfanger som hørte til en ''Aussenkommando'' av ''Stalag 303''. De bodde i svalgangsbygningen («Tingstua») på [[Tonsen gård]]. 13. april 1945 var de 24 mann. 
+
==== Etterkrigstid  ====
 +
[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg|miniatyr|917x917px|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".  
  
I tillegg til det egentlige sykehuset ble også Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole tatt i bruk som sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkerser. Da krigen sluttet hadde sykehuset ca. 2000 pasienter innlosjert.
+
==== Fredninger ====
 +
I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).  
  
7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. En stor del av de tyske pasientene ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, slik at sykehuset kunne settes i stand og pasientene på [[Berg skole]] flyttes tilbake til Aker. Landssvikdømte kvinner fra Bredtvedt fengsel ble satt til å rengjøre sykehuset. 16. juli 1945 flyttet Aker sykehus tilbake til Sinsen, etter et langvarig eksil på Berg skole. Bygning 27 ble videreført som indremedisinsk avdeling, mens bygning 60 ble tatt i bruk som sykepleierskole og elevhjem.  Sinsenveien 76 tjente fra januar 1946 som Statens evakueringssykehus, men ble etter hvert helt overtatt av Omskoleringssentralen  for sjøfolk, senere Statens attføringsinstitutt. 
+
[[Kategori:Sykehus]]
 
 
Fire av de tyske bygningene, deriblant Sinsenveien 76, er bevart på sykehusområdet. Brakkene som nå brukes som asylmottak, er fredet. 
 
  
==== Etterkrigstiden ====
 
Blant viktige bygg oppført i etterkrigstiden bør nevnes ny medisinsk avdeling 1962, utvidelse av føde- og gynekologisk avdeling 1975, samtidig ble Legevakt Øst tatt i bruk og ny kirurgisk avdeling åpnet.
 
 
I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under Aker. I 1998 ble barneklinikken på Aker sykehus slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. 1999 ble bl.a. all virksomhet ved gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus.
 
 
Syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) er fredet som del av Helsesektorens landsverneplan, det eldste fra 1812. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern. 
 
 
[[Kategori:Sykehus]]
 
 
__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
 
__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
 
[[Kategori:Vernede bygninger]]
{{#coordinates:primary|59.9401837|10.796132|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 

Nåværende revisjon fra 15. feb. 2023 kl. 07:59

Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / Creative Commons

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, etablert 1895 på Tonsen gård som sykehus for Aker herred. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus

Organisering

Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Gaustad og Dikemark sykehus til Oslo universitetssykehus HF (OUS). Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også Solvang sykehjem ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    

Historikk

Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på Galgeberg (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret (Leret) 19 A(1838–47), på Neubergløkken i Neuberggaten 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og Nordre Sinsen gård som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se Kolderups vei ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).

Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.

I 1910 kjøpte kommunen Nordre Sinsen gård og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen (Blått skilt) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   

1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht

Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS

Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til Berg videregående skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt Sinzen Kriegslazarett. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå Sinsenveien 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole i Lørenveien rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

Etterkrigstid

Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten.

Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

Fredninger

I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).