Forskjell mellom versjoner av «Aker sykehus»

 
(53 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Aker sykehus,''' [[Trondheimsveien]] 235, er fra 2009 en del av [[Oslo]] universitetssykehus. Det hadde 287 senger i 2010.
+
[[Fil:Aker uni.sykehus Sinsen - Hovedinngang 2008 - IMG 7750.jpg|miniatyr|600x600pk|''Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
 +
'''Aker sykehus''', [[Trondheimsveien]] 235, etablert 1895 på [[Tonsen gård]] som sykehus for [[Aker herred]]. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus
  
 
==== Organisering ====
 
==== Organisering ====
Sykehuset har frem til 2011 oppgaver som lokalsykehus og regionsykehus. Sykehuset er lokalsykehus for bydelene Alna og Bjerke, samt Follokommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn og har kirurgiansvar for Lovisenberg sektor. Sykehuset har også enkelte regionoppgaver for Helse Sør-Øst .
+
Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med [[Radiumhospitalet]], [[Rikshospitalet]], [[Ullevål sykehus]], [[Gaustad sykehus|Gaustad]] og [[Dikemark sykehus]] til [[Oslo universitetssykehus HF|Oslo universitetssykehus HF (OUS)]]. Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. [[Vor Frue Hospital]] ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også [[Solvang helsehus|Solvang sykehjem]] ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    
 
 
Sykehuset er fra 1. januar 2009 fusjonert med [[Rikshospitalet|Rikshospitale]]<nowiki/>t og [[Ullevål sykehus]] til Oslo universitetssykehus HF. 2010 vedtok styret i Oslo universitetssykehus å anbefale overfor sin eier at virksomheten ved gamle Aker sykehus skal avvikles, idet aktiviteten i løpet av de neste årene vil bli overført til hhv. Akershus universitetssykehus på Lørenskog, samt øvrige driftsenheter innen Oslo universitetssykehus HF. En endelig avgjørelse om dette må eventuelt fattes av helsestatsråden i foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF; dette var ikke avgjort høsten 2010. Aker sykehus er vedtatt nedlagt, men er i skrivende stund fremdeles i drift.
 
  
 
==== Historikk ====
 
==== Historikk ====
Sykehuset er oppført eiendommene [[Tonsen (gård)|Tonsen]] og [[Sinsen (gård)|Nordre Sinsen]] som Aker herred kjøpte i hhv. 1885 og 1910. 1887 opprettet Aker herred fattiggård på Tonsen gård. Det gamle sykehuset på [[Neubergløkken]] ble nedlagt 1895 og flyttet til Tonsen gård, og det nye Aker sykehus ble tatt i bruk 1. juli samme år.  
+
[[Fil:3169 Akers sykehus. Grefsen - no-nb digifoto 20151127 00232 bldsa PK09583.jpg|miniatyr|580x580px|''Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
 +
Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på [[Galgeberg]] (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i [[Grønlandsleiret]] (Leret) 19 A(1838–47), på [[Neubergløkken]] i [[Neuberggata|Neuberggaten]] 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se [[Kolderups vei]] ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).
  
Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale med sykehuset om å holde sykepleiersker. Ved utvidelsen 1924 kunne ikke foreningen lenger påta seg dette ansvaret, og sykehuset vedtok å opprette en egen treårig sykepleierhøgskole. Sykehuset hadde også i en periode egen skole for barsel- og spedbarnspleiere. Aker hjelpepleierskole ble 1986 slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole (nå en del av Holtet videregående skole). [[Vor Frue Hospital]] ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Solvang sykehjem, som ble drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, sorterer nå under bydel Alna.
+
Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.
  
Helt frem til 1940 var gårdsdriften på [[Tonsen (gård)|Tonsen]] en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. Oslo kommune overtok driften ved sammenslutningen av Aker og Oslo 1948. Utvidelser er foretatt i flere byggeperioder, ved arkitekt Victor Nordan 1912–14 da det ble oppført administrasjonsbygg, og 1919–25 da sykehuset fikk ny kirurgisk og epidemisk avdeling, og i årene etter den annen verdenskrig.  
+
I 1910 kjøpte kommunen [[Sinsen gård|Nordre Sinsen gård]] og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen ([[Blå skilt|Blått skilt]]) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   
 +
==== 1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht ====
 +
[[Fil:Aker sykehus 1964.jpg|miniatyr|600x600pk|Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS]]
 +
Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til [[Berg skole|Berg videregående]] skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt ''Sinzen Kriegslazarett''. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå [[Sinsenveien]] 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Sinsen videregående skole|Sinsen høyere skole]] i [[Lørenveien]] rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.
  
==== ''Krigsårene'' ====
+
==== Etterkrigstid  ====
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 hadde sykehuset 476 pasienter. Ganske snart etter at tyskerne hadde inntatt hovedstaden, fikk sykehuset beskjed om at de tyske militære myndighetene ville overta sykehuset. Alle avdelinger, unntatt tuberkuloseavdelingen, måtte ut innen 1. mai, for fra da av ble sykehuset beslaglagt. Pasientene ble først overført til andre sykehus samt [[Tåsen skole]], deretter til [[Berg skole]] som ble stilt til disposisjon som sykehus.  
+
[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg|miniatyr|917x917px|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".  
  
Tyskernes ''Sinzen Kriegslazarett 901'' var et sykehus for tyske soldater i Norge og sårede fra ulike frontavsnitt samt sårede eller syke soldater i tysk krigsfangenskap. I de fem årene tyskerne disponerte sykehuset gjennomførte de en betydelig byggevirksomhet for å få det stort nok til sine behov. De bygde i alt elleve bygg, blant annet en stor tre–fireetasjes murbygning sør på området, en teglsteinsbygning på tre etasjer ved hovedinngangen fra Trondheimsveien, flere brakker og lagerskur. Til disse byggearbeidene ble det brukt sovjetiske krigsfanger som hørte til en ''Aussenkommando'' av ''Stalag 303''. De bodde i svalgangsbygningen på [[Tonsen (gård)|Tonsen gård]]. 13. april 1945 var de 24 mann. De halvannenetasjes sykehusbrakkene øst i området mot [[Sinsenveien]] ble brukt for militært personell med veneriske sykdommer, og var bygd etter mønster av tilsvarende sykehusanlegg i Tyskland. I tillegg ble [[Sinsen skole|Sinsen folkeskole]] og [[Oslo Voksenopplæring Sinsen|Sinsen høyere skole]] tatt i bruk som sykehus. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkerser. Ikke alle nybyggene var ferdige da krigen sluttet. Da hadde sykehuset ca. 2000 pasienter og tyske soldater innlosjert.
+
==== Fredninger ====
 +
I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).  
  
7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. En stor del av de tyske pasientene ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, slik at sykehuset kunne settes i stand og pasientene på [[Berg skole]] flyttes tilbake til Aker. Men først måtte istandsettelse og rengjøring til. 120 landsvikdømte kvinner fra [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvedt fengsel]] deltok i rengjøringsarbeidet. I midten av juni var allierte tropper og mannskaper fra Milorg forlagt på sykehuset. 24 tyske soldater var fremdeles innkvartert i leiren. 16. juli 1945 kunne sykehuset gjenåpnes, deretter startet tilbaketransporten fra Berg skole. Den indremedisinske avdelingen og sykepleieskolen og elevhjemmet flyttet inn i tyskernes største nybygning.
+
[[Kategori:Sykehus]]
 
 
Tre av de tyske bygningene, deriblant brakkene oppført for venerisk syke, er bevart på sykehusområdet. Brakkene som nå brukes som asylmottak, er fredet. De er enestående i Norge og sjeldne i Europa.
 
 
 
==== ''Etterkrigstiden'' ====
 
1962 fikk medisinsk avdeling nybygg, 1975 ble utvidelsen av fødeavdelingen og gynekologisk avdeling ferdig, samtidig ble Legevakt Øst tatt i bruk og ny kirurgisk avdeling åpnet.
 
  
I 1996 ble [[Gaustad sykehus]] lagt inn under Aker. I 1998 ble barneklinikken på Aker sykehus slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. Barneklinikken på Aker sykehus ble samtidig nedlagt. 1999 ble bl.a. all virksomhet ved gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus
+
__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
 
+
[[Kategori:Vernede bygninger]]
[[Kategori:Sykehus]]
 

Nåværende revisjon fra 15. feb. 2023 kl. 07:59

Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / Creative Commons

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, etablert 1895 på Tonsen gård som sykehus for Aker herred. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus

Organisering

Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Gaustad og Dikemark sykehus til Oslo universitetssykehus HF (OUS). Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også Solvang sykehjem ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    

Historikk

Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på Galgeberg (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret (Leret) 19 A(1838–47), på Neubergløkken i Neuberggaten 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og Nordre Sinsen gård som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se Kolderups vei ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).

Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.

I 1910 kjøpte kommunen Nordre Sinsen gård og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen (Blått skilt) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   

1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht

Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS

Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til Berg videregående skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt Sinzen Kriegslazarett. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå Sinsenveien 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole i Lørenveien rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

Etterkrigstid

Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten.

Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

Fredninger

I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) forskriftsfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern (verneklasse 2).