Welhavens gate

Welhavens gate, Sentrum, bydel Frogner, fra Holbergs plass til Parkveien. Oppkalt 1874 etter dikteren, professor Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–73). Gaten het tidligere Asylgaden, etter et privat barnehjem, Pleiestiftelsen for Smaabørn, som lå på hjørnet ved Hegdehaugsveien 3 fra 1856. Leiegårdsbebyggelse med arbeiderboliger fra 1870- og 1880-årene; flere av dem fikk skader under anlegget av Undergrunnsbanen i 1920-årene. En del av bebyggelsen revet og erstattet av nyere bygninger. Fra Welhavens gate til Pilestredet går Mauritz Hansens gate.

Bygninger m.m.:

9. «Jebegården», tidligere forretnings- og industrigård der tobakksfabrikken Fredrik Jebe & Co. holdt til.

10–14. En lang, moderne boligblokk i fem etasjer med 63 leiligheter oppført av OBOS 1992 (ark. Fosse & Aasen A/S).

Her lå tidligere flere mindre leiegårder fra 1800-tallet, bl. a. nr. 10. I en bakbygning her bodde i de første krigsårene enkefru Frida Segal (f. Abrahamsen 1883), som hadde vært gift med John Morris Segal (1880-1939). Hun hadde fire barn: Miriam (f. 1917) som var tekstilarbeiderske, Sara (Vesla) (f. 1920) som var britisk statsborger, gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke og bodde i Gyldenløves gate 13, Tonny (f. 1918) som var fabrikkarbeiderske, Lisa (f. 1924) som var danserinne, og Leopold (f. 1928) som hadde arbeidet som transportarbeider, men nå var uten arbeid. Miriam og Tonny ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Sara ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und nebel-fange før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. Frida Segal, datteren Lisa og sønnen Leopold, som også var britiske statsborgere, ble deportert 15. februar 1943. Frida og Lisa ble sendt til interneringsleiren Vittel i Frankrike, hvor Frida døde 9. april 1944. Leopold havnet i en konsentrasjonsleir i Østerrike; både han og Lisa overlevde. Tre snublesteiner er satt ned til minne om Frida, Miriam og Tonny Segal.

11. Boliggård fra 2001 med 10 tilrettelagte leiligheter for mennesker med kognitiv svikt/demenssykdom. Leilighetene har velferdsteknologi som bl.a. fallsensorer/ut av sengen-varsel, dør- og bevegelsessensorer og elektroniske medisindispensere.