Sarabråten

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Hovedbygningen på Sarabråten i 1898. - Foto ukjent fotograf / Christine Heftye, privat samling / Oslo Museum / Creative Commons
Ruiner ved Sarabråten. Foto: Aslak Malmåsen.

Sarabråten, opprinnelig Jørgensrud, gnr. 166, ligger i Østmarka ved nordøstre enden av Nøklevann. Den omtales i 1578 i Akershus Lensregnskap som Oslo stiftsgods. Den ble lagt under Rustad 1663 og fradelt igjen sammen med Bremsrud i 1723. Eiendommen ble kjøpt av handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn ca. 1840. Bankier og konsul Thomas Joh. Heftye kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma. Heftye bygde i 1856 den såkalte sperrestua (arkitekter H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno), og gjorde Sarabråten til sommersted for familien. Både kongen og den norske åndseliten var gjester på Sarabråten. Men Heftye åpnet sin store skogeiendom også for allmennheten, og Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara» var i lystfart på Nøklevann.

Den nye hovedbygningen, «Dragestilsvillaen», ble bygd av Thomas Thomassen Heftye i 1897. Aker kommune kjøpte Sarabråten i 1911. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet. Den tidligere sperrestua ble ombygd til Kuskeboligen, og her var det serveringssted til 1943. Bygningen brant 1971, og var da det siste huset på Sarabråten.

I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt 1902–28. På vollen ble det i 1946 reist en minnestein over 9 falne fra hjemmefronten.