Jernbaner

Fra den første prøveturen på Hovedbanen 4. juli 1853. Toget med to passasjervogner krysser Oslogate. - Foto etter et xylografi i Illustreret Nyhedsblad / Public Domain

Jernbaner. Oslo er det sentrale knutepunkt for landets jernbanenett. Innenfor byens grenser er det ca. 50 km trafikkspor for passasjertrafikk og et stort antall gods- og industrispor.

Hovedbanen.

En del av sporområdet på Vestbanen i 1938. - Foto Anders Beer Wilse / Galleri Nor / Public Domain

Norges første jernbanestrekning ble åpnet mellom Christiania og Eidsvoll 1. september 1854 av det engelskeide Norsk Hoved Jernbane (Norwegian Trunk Railway). I Vys (NSBs) terminologi kalles denne strekningen fremdeles Hovedbanen. Banen ble anlagt med en sporvidde på 1435 mm, som i dag er standard i Norge og i det meste av Europa og USA (normalspor). Endepunktet i byen, Christiania Station ved Bjørvika, ble fra 1872 hetende Christiania Østbanestation. Ved åpningen var for øvrig Grorud eneste stasjon innenfor det nåværende Oslo. Bryn stasjon ble opprettet allerede 1858, siden togene allikevel måtte stoppe her for å tilsette bremsene før den bratte bakken ned mot byen. Strekningen Bryn–Lillestrøm ble dobbeltsporet 1903, Kristiania–Bryn 1904. Godsforbindelsen AlnabruLoenga åpnet 1907. Norsk Hoved Jernbane ble værende på private hender helt til 1926, da selskapet ble overtatt av NSB. Året etter ble elektrisk drift innført på strekningen. Innenfor bygrensen stanser i dag lokaltogene også ved Alna (opprettet 1902 som Alnabru, flyttet og omdøpt ved en traséendring i 1971), Nyland (opprettet 1944), Haugenstua (1938) og Høybråten (1921). Strekningen inngår siden 1980 som en del av lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Drammen/Spikkestad. Fjerntogene til Trondheim og Kongsvinger/Stockholm kjørte tidligere Hovedbanen, men flyttet i 1999 over til den nybygde Gardermobanen.

Drammensbanen.

Jernbanelinjen Christiania–Drammen ble åpnet 1872. Denne banen var opprinnelig smalsporet (sporvidde 1067 mm) og fikk endepunkt ved Christiania Vestbanestation i Pipervika. I årene 1917–22 skjedde en omfattende ombygging fra enkeltsporet dampdrevet smalspor til dobbeltsporet elektrifisert normalspor. Stasjoner og stoppesteder innenfor nåværende bygrenser: Skarpsno (opprettet 1882, nedlagt

1973), Skøyen (opprettet 1872 som Tyskestranden, Bygdø fra 1876, Skøien fra 1903 og Skøyen fra 1921) og Bestun (opprettet 1884 som Vækerø, Bestum 1894, Bestun 1922, nedlagt 1973). Til Jubileumsutstillingen i Frognerparken 1914 ble det anlagt et sidespor fra Skarpsno gjennom Nobels gate. Vestbanestasjonen og strekningen fra denne til Filipstad ble nedlagt 1989; noe godstransport til og fra Filipstadkaia fortsatte til 2008. Driftsstasjonen på Filipstad er senere kun brukt til oppstilling av lokaltogsmateriell. Strekningen vest for Skøyen inngår siden 1980 som en del av lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Drammen/Spikkestad; for øvrig brukes traseen også til fremføring av fjerntog til Vestfold, til Kristiansand/Stavanger og til Bergen via Drammen–Hønefoss.

Østfoldbanen.

Denne banen ble åpnet 1879 og fikk endepunkt på Christiania Østbanestation. Dette medførte en trafikkøkning som nødvendiggjorde byggingen av den nå klassiske Østbanebygningen (ferdig 1882), som supplement til den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1854. En større omlegging av traseen mellom Ljan og Holmlia ble foretatt 1925, bl.a. for å erstatte den gamle Ljansviadukten (revet 1929). Dobbeltspor BekkelagetLjan 1924, Oslo Ø–Bekkelaget 1929, Ljan–Kolbotn 1936. Strekningen elektrifisert 1936/37. Stasjoner og stoppesteder innenbys: Bekkelaget (opprettet 1879 som Bækkelaget, Bekkelaget fra 1921, nedlagt 1983), Nordstrand (opprettet 1881), Ljan (opprettet 1879 som Lian, Ljan fra 1894), Hauketo (opprettet 1925), Holmlia (opprettet 1932 som Holm, Holmlia fra 1933, flyttet 200 m nordover 1982). Strekningen inngår som en del av lokaltogforbindelsen Skøyen–Ski–Moss/Mysen, og brukes også til fremføring av intercity-tog til østfoldbyene og utenlandstog til Göteborg. Tidligere gikk det også fjerntog til Malmö, København, Hamburg og andre byer på Kontinentet.

Gjøvikbanen.

Denne banen ble åpnet 1900. De to første årene var Grefsen Gjøvikbanens endestasjon, inntil innføringen til Østbanen via Etterstadskjæringen var ferdig. 1900 åpnet også godsforbindelsen Grefsen–Alnabru (Alnabanen), som var ment som første etappe av en ennå ikke realisert nordre ringbane AlnabruGrefsenMajorstuaBestum. Banen elektrifisert (til Jaren) 1961. Dobbelstspor Oslo Ø–Tøyen 1961; videre til Grefsen året etter. Stasjoner og stoppesteder innenbys: Tøyen (opprettet 1904 som Tøien, Tøyen fra 1921), Grefsen (opprettet 1900), Nydalen (1947), Kjelsås (opprettet 1900 som Kjelsaas, Kjelsås fra 1921), Sandermosen (1909), Snippen (1945) og Movatn (1927).

Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt, og fra 2006 overtok selskapet NSB Anbud AS all trafikk på banen. 1. januar 2008 skiftet selskapet navn til NSB Gjøvikbanen AS. Ni motorvognsett av type 69 ble ombygd for bruk i alle tog på banen, slik at det i dag ikke lenger er noe skille mellom lokal- og mellomdistansetog. Konkurranseutsettingen gav et nytt og forbedret ruteopplegg med tog til Hakadal, Jaren og Gjøvik hver annen time, slik at det ble en fast frekvens på 40 minutter ut fra Oslo. Men etter nedleggelse av en rekke mindre stasjoner, bl.a. Stryken, har banen mistet sin posisjon som «turtog» for turgåere, syklister og skiløpere. Mellom Grefsen og Roa kjører også Bergensbanens godstog. Alle personførende tog til og fra Bergen gikk tidligere på Gjøvikbanen, men fra 1980-årene ble disse togene gradvis flyttet til å gå over Drammen.

Fra Nationltheatret stasjon i 2013. - Foto Bflyen / Creative Commons

Havnebanen.

Dette sporet ble anlagt 1907 som en godsforbindelse mellom Østbanen og Vestbanen. Traseen krysset bl.a. Rådhusplassen, og her var lange godstog et daglig syn helt til 1980.

Oslotunnelen.

I 1980 åpnet Oslotunnelen, en 3,6 km lang underjordisk øst–vest-forbindelse gjennom sentrum, med en ny stasjon ved Nationaltheatret. Denne tunnelen gjorde gradvis Vestbanen overflødig, og stasjonen ble nedlagt 1989. Samtidig med Oslo-tunnelen åpnet Oslo Sentralstasjon rett nord for Østbanen. Senere utbygginger av stasjonen omfatter sentralhall med publikumsfunksjoner og nytt inngangsparti mot Jernbanetorget.

Gardermobanen.

En ny terminal for flytoget ble tilføyd på sjøsiden av sentralstasjonen og tatt i bruk ved åpningen av Gardermobanen 1998. Den nye jernbanetunnelen på Gardermobanen, Romeriksporten, stod ferdig 1999. Flytoget betjener i Oslo også stasjonene Skøyen og Nationaltheatret som begge har fått utvidet kapasitet de siste årene. NCA