Anton Schjøths gate

Anton Schjøths gate, Valleløkken, bydel St. Hanshaugen, boliggate fra Geitmyrsveien til Ullevålsveien, gangvei mellom den østlige enden av gaten med bebyggelsen i Frølichbyen og von der Lippes gate. Oppkalt 1879 etter Anton Christian Gunnerus Schjøth (1807–72), departementsmann og redaktør av Christiania Intelligentssedler 1834–57. Tok sammen med banksjef F. H. Frølich initiativ til oppføring av små halvannen etasjes bolighus av soltørket leire, den såkalte Frølichbyen. Langs nordsiden av gatens vestlige del ligger en rekke gårder fra tiden før den første verdenskrig, preget av nybarokk og jugendstil. På den andre siden av gaten ligger frittliggende boligblokker fra 1920-årene. Anton Schjøths gate er en meget attraktiv boliggate.

Bygninger m.m.:

1–5 tilhører Frølichbyen.

2. Dette var bolig for banksjef Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), Frølich selv bodde på Lovisenberg.

3. Her bodde i mange år maleren og grafikeren, overlærer ved Kunst- og håndverksskolen Johan Nordhagen (1856–1956).

10. Treetasjes nyklassisistisk boligblokk fra 1930 (ark. Ivar Næss). For å unngå bebyggelse på baksiden av gården kjøpte boligselskapet tomten, og anla tennisbane her. Initiativtaker var den idrettsinteresserte styreformannen, Rolf Nestor, en av stifterne av Frigg og norgesmester med klubben i 1914.

11. Treetasjes, nybarokk leiegård med nylouisseize detaljer og mansardtak, oppført 1913 (ark. Søren Wiese Opsahl).

12, 16 og 18. Treetasjes leiegårder i stram nybarokk, oppført 1923–26 (ark. Jens Zetlitz Kielland).

19. Karakteristisk jugendhus oppført 1912/13, antakelig tegnet av byggherren, murmester P. Kristensen.

21. Treetasjes leiegård i nybarokk med mansardtak, oppført 1913/14 (ark. Søren Wiese Opsahl).

23. Et toetasjes funkishus fra 1930 ytterst mot «Idioten» (ark. Kirsten Sand). Huset som ble oppført som en tomannsbolig for pianolærerinne Ingvalda Hellesen (1874–1966), var planlagt med adresse til Georg Stangs vei 13.

25. En særpreget jugendvilla fra 1904, godt synlig fra Ullevålsveien og General Birchs gate, oppført for Nils Otto Hesselberg (1844–1929) etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Etter å tatt juridisk embedseksamen i 1866, var Hesselberg først byråsjef, senere ekspedisjonssjef i Indredepartementet, før han i 1883 ble politimester i Kristiania, en stilling han hadde i 23 år, før han i 1906 ble statssekretær.