Youngstorget

Revisjon per 8. jul. 2020 kl. 13:37 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Youngstorget fotografert i 2016, med Youngstorgets basar. Over den ses Møllergata 19, byens gamle hovedpolitistasjon, og bak til venstre høyblokken i Regjeringskvartalet. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons
Youngstorget, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, avgrenses av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet, krysses av Torggata. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se Youngsløkken). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 Nytorvet.

Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under Christianiamarkedet ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget.

På den nordvestlige langsiden av torget kom Youngstorget basar, også kalt Nytorvets basar (Youngstorget 6), et kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygningen er i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbuer båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden er det en arkade foran salgsbodene. Youngstorgets basar ble restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Nytorvets basar.

I 1880 ble gasslykten Fiat Lux! oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter.

På torgets sørøstlige langside lå Basarhallene med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til Folketeaterbygningen. I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske Arbeiderparti kontorer, og Arbeiderbladet holdt til her 1934–88. I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.

Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter Folkets hus på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur Arbeiderbevegelsens pionerer (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og Fremskrittspartiet hadde kontorer her før det flyttet til Karl Johans gate. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009, men tradisjonen har fortsatt med butikken og bevertningsstedet Fiskeriet.

Krigsårene

Torget som før krigen hadde vært arbeiderbevegelsens «storstue», ble under krigen overtatt av NS. Fra arkaden under Møllergata 19, der LO-ledere og arbeiderpartitopper hadde holdt taler, holdt Gulbrand Lunde tale mot «bolsjevisme og jødedom» i 1941. I Folkets hus flyttet NS’ Faggruppeorganisasjon inn, og i Folketeaterbygningen NS-avisen Fritt Folk. I Folketeaterbygningen ble Arbeiderbladet stanset allerede 9. april 1940, men kom ut i korte perioder utover sommeren. I august 1940 ble den stanset permanent, og NS-avisen Fritt Folk overtok redaksjons- og produksjonslokalene. I kjelleren hadde «Orpo (Ordnungspolizei)» et sprit- og tobakkslager. – Nytorvet 3 var en fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved siden av Folketeaterbygningen ved hjørnet av Pløens gate, sterkt ombygd med en «modernisert» fasade, nå erstattet av et bedre tilpasset bygg. Her bodde hjemmefrontmannen elektriker Arvid Hansen i annen etasje sammen med sine foreldre. 13. februar 1945 ble leiligheten stormet av norsk og tysk politi. I leiligheten var i tillegg til Arvid Hansen selv, hans far og mor og Nelly Minge, hans forlovede. Faren Harald Hansen ble skutt og drept, mens Arvid Hansen først ble skutt i bena, men klarte å besvare ilden og skjøt og drepte en av inntrengerne og såret flere, før han selv ble drept. Nelly Minge ble brakt til Aker sykehus, såret i bena, men overlevde. Hun ble liggende på sykehuset til krigen var over. Fru Hansen lå igjen halvt bevisstløs på soveromsgulvet og ble senere brakt til Sverige. 26. juni ble de to falne bisatt i Vestre krematorium.

Frank Meyer, leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, avduket det blå skiltet over "Lilletinget" på Youngstorvet 4 i 2018.

På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger «Stensbakgården» (Youngstorget 5) og «Venstres hus» (Møllergata 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til Torggata 11.

På den andre siden av Torggata, ved hjørnet av Pløens gate ligger en treetasjes gård (nr. 4), der Arbeidernes Bok- og Papirhandel var 1959–91.

I en gård som lå her tidligere ble det såkalte «Lilletinget,»holdt i 1851. Dette var et populært navn på det landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene som Marcus Thrane ledet. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under den pågående stortingssesjonen. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om dette.

I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra Brannvakten ved Kirkeristen, der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi, var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009. Torget er markert med blått skilt satt opp av Oslo Byes Vels på muren der det går en trapp opp til arkaden. ØR